Ny «datingside» skal hindre innavl blant sjeldne storferaser

Tidligere var det ikke mulig for den enkelte dyreeier å utføre slike simuleringer. Bonden måtte rette en forespørsel om simulering til NIBIO, som gjorde dette manuelt.

– Gjennom årene er det mange som har henvendt seg til Norsk genressurssenter for å få hjelp til å finne passende avlsokser. Nå får bonden tilgang til å simulere paringer selv. Dermed blir ventetiden borte, og vi håper at enda flere tar i bruk dette nyttige avlsverktøyet, sier Anna Caroline Holene, seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter.

Den nye tjenesten er nå eksklusivt tilgjengelig for eiere av besetninger. Innlogging foregår ved hjelp av BankID.

Sjeldne storferaser

Den dominerende storferasen i Norge er Norsk rødt fe (NRF). Før denne rasen ble så å si ensbetydende med storfeproduksjon, fantes det en rekke lokale og mindre storferaser. Siden ingen av disse kunne konkurrere med NRF i produktivitet gikk det hardt utover populasjonene av de lokale rasene. På slutten av 1980-tallet var rasene blitt så sjeldne at de nesten var utryddet. Et omfattende bevaringsarbeid ble igangsatt, og det snudde den nedadgående trenden. I dag er ikke noen av de bevaringsverdige storferasene kritisk truet.

– Grunnlaget for bevaringsarbeidet for de sjeldne, norske storferasene er Kuregisteret. Dette er et slektskapsregister som ble etablert i 1989. Den største trusselen til en liten rase er rask økning i innavl. Derfor er innavlsdempende tiltak svært viktige. Med informasjonen som finnes i Kuregisteret er det mulig å følge både populasjons- og innavlsutviklingen i besetningene, forteller Holene.

Kuregisteret brukes blant annet som avlsverktøy ved at man kan simulere paringer mellom kyr og mulige avlsokser, enten det er gardsokser eller seminokser.

– En simulert paring viser innavlsgraden på forventet avkom, og produsenten får råd om det er en heldig eller uheldig kombinasjon. I kombinasjon med fokus på at det skal brukes mange okser i avl blir det mulig å minimere innavlsutviklingen i disse små populasjonene, fortsetter Holene.

Nær utryddelse

Registreringen av de bevaringsverdige storferasene startet for 30 år siden. Den gang var flere raser kritisk truet. For eksempel fantes det bare 11 avlskyr igjen av østlandsk rødkolle. I 2020 hadde antallet økt til 473 avlskyr.

– Med god oversikt over individene og bærekraftig avl ser vi at dagens populasjoner har blitt forvaltet på en fornuftig måte. Målet har vært å øke størrelsen på populasjonene og unngå høy grad av innavl. Det har vært svært vellykket, og ingen av de gamle, bevaringsverdige storferasene har nå status som kritisk truet. Alle rasene har vokst i antall, om enn i litt ulik takt, avslutter Anna Caroline Holene.