Trendy og nyttig med blomstereng

IMG_5467_cropped.jpg

Norske blomsterenger står i fare for å bli borte. Det har skapt engasjement. Foto: Ellen Svalheim.

Striglede bedd og velfriserte plener er ut. Det er blomstereng som er den siste hagetrenden. Men å anlegge eng krever både tid og tålmodighet.

KONTAKTPERSON
Slåttemark

De tradisjonelle slåttemarkene er en sterkt trua naturtype (ifølge Norsk rødliste for naturtyper, www.Artsdatabanken.no ). Slåttemark regnes som en av de mest artsrike naturtypene vi har i Norge. I 2011 fikk naturtypen status som utvalgt naturtype og har dermed en viss beskyttelse gjennom Naturmangfoldloven.  

Miljødirektoratet leder oppfølgingen av handlingsplan for slåttemark, og det er opprettet tilskuddsordninger for ivaretakelse og skjøtsel av engene og artsmangfoldet.

Kilde: www.Miljodirektoratet.no 

 

Plenforskerens supertips

Dette er den sjette artikkelen i en serie om gress. De tidligere artiklene kan du lese her:

Slik redder du plenen etter vinteren Derfor har vi plen i hagen Slik får du den perfekte plen Bli kvitt ugress og mose i plen Mye rart på norske hyttetak

Slåttemark regnes som en av de mest artsrike naturtypene vi har. Et nettverk av ville blomster bidrar til biologisk mangfold og mat for bier og humler. I Norge i dag er blomsterenger og slåttemarker ute i landskapet imidlertid i ferd med å bli et sjeldent syn. Det har skapt engasjement og mange vil bidra til å bevare artsmangfoldet og artene. Nå har blomstereng i hagen blitt trendy.

Idealistisk motivert

- Mange drømmer om å omgjøre en del av hagen til et fristed for de tradisjonelle engartene våre, som prestekrage, blåklokke, marianøkleblom, tjæreblom, rødknapp og knoppurt. Motivene er idealistiske. Pollinerende insekter skal ha det fint. Det sier Agnar Kvalbein, gressforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). 

Men kanskje drives vi også av andre motiver.

- Jeg tror også at vi ønsker å lykkes med noe som ingen andre har klart, skape noe unikt og i tillegg få status som lokal gartner – utøver av verdens eldste og ubestridt sunneste yrke. Noen kaller det paradislengsel - tilbake til trærne som vi en gang klatret ned fra. Selv er jeg ikke i tvil om hvilke perspektiv som gir den videste himmel over livet, sier Kvalbein.

IMG_5523.JPG
Norske sommerblomster i hagen er den siste hagetrenden - noe som også gagner bier og humler. Foto: Ellen Svalheim.

Har en verdi

Ellen Svalheim, NIBIOs ekspert på blomsterenger, bekrefter at faren for at de tradisjonelle slåttemarkene forsvinner har reist et stort engasjement om «å gjøre noe.»

- Jeg har i alle årene med oppfølgingen av de artsrike engene fått merke at det rører noe med identiteten til folk når de hører at blomsterengene er trua. Dette har medført et stort engasjement og spørsmålet «hva kan jeg gjøre»? Og det de kan gjøre er faktisk viktig og har en verdi, sier blomsterengspesialisten.

Det er lange avstander mellom ‘juvelene’ – det vil si de artsrike, tradisjonelle slåtteengene under oppfølging.

- Disse engene er sjeldne og opptrer glissent; vi trenger flere «look a like-enger» med stedegne engarter som kan sikre genutveksling og som og kan fungere som mellomstasjoner eller matstasjoner for pollinatorene, sier Svalheim. 

Hun legger til at i tillegg til Miljødirektoratet er det nå mange organisasjoner som fronter saken, blant annet Naturvernforbundet, «La humla suse», Hageselskapet, botanisk forening, SABIMA, Det kongelige slott, botanisk hage i Oslo, ulike museer m.fl.

 

Den harde realiteten

Men ifølge NIBIO-forskerne er blomstereng slettes ikke like lett å få til i realiteten. De fineste blomsterengene, som omfattes av handlingsplaner og følges nøye opp av Miljødirektoratet, Fylkesmenn og stolte grunneiere, ligger nemlig i gammelt kulturlandskap der det ikke har vært tilført kunstgjødsel og bare litt naturgjødsel fra beitedyra gjennom generasjoner.

- Jorda er blitt utarmet ved at bonden årvisst har slått enga, tørket høy delvis på bakken og delvis på hesjer. I alle fall fikk alt som vokste i enga anledning til å drysse frøa sine ned i en glissen gressmatte der lys slapp ned og fikk nesten usynlig små blomsterfrø til å spire. Suksess krever rett og slett vilje til å søke kunnskap og psyke til å tåle skuffelser og lange år med tålmodig venting, sier Kvalbein.

Forskerne anbefaler hageeiere derfor til å starte med noen få kvadratmeter med eng, i stedet for å erstatte hele plenen på en gang.

20040904ef0029.jpg
Vi trenger flere «look a like-enger» ifølge blomsterengekspert Ellen Svalheim. Men hun påpeker at det verste vi kan gjøre for artsmangfoldet er å hente inn fremmede arter fra Danmark eller Tyskland. Foto: Erling Fløistad.

- Tenk at dette er et spesialbed. Etter noen år har du erfaring og frø som kan spres utover til nye områder i hagen. Velg et område med mye lys, en haug eller bakke som er vendt mot syd. Ikke der du samler snøen fra innkjørselen eller der det er tråkk og jordpakking, sier Svalheim

Hun påpeker at en forutsetning for å lykkes er jord som er næringsfattig og ganske rein for hurtigvoksende og grovt ugras som løvetann, høymole, åkerdylle eller burot.

- De fleste må anlegge blomsterenga på nytt med sandbasert jord innblandet litt hagekompost, fordi den jorda som er i hagen er gjødslet og feit. Er det litt leire i jorda, vil belgplantene vokse godt. Da gjelder det at disse ikke tar fullstendig overhånd. Unngå for all del kløver av den typen som er foredlet til dyrefor.

Innslag av belgplanter er særlig positivt for noen sjeldne humler.

- Har du slike i nabolaget, er det verd å tilrettelegge spesielt for dem. Tenk i så fall på at disse trenger mat gjennom hele sesongen, sier blomsterengeksperten, og legger til at det kan være en ide å anlegge et eget kløver/erteplantefelt et annet sted i hagen slik at de ikke tar overhånd i den skrinne blomsterenga.

- Og da kan en godt bruke den mer næringsrike plenjorda, understreker hun.

 

Ikke krevende stell

Skjøtselen av blomsterengen er ikke spesielt krevende ifølge forskerne. De anbefaler å slå gresset med ljå, kantklipper, tohjulsslåmaskin eller en gress-saks i august, for da har alle plantene rukket å blomstre og sette frø.  

- La plantene tørke på bakken. Rist og rak det sammen og legg det i komposten, eller gi det bort som «helsekost» til noen som har dyr som spiser sånt. Det er viktig å rake godt for at frøene skal komme i kontakt med jorda, sier Svalheim. 

Frø til blomstereng er imidlertid vanskelig å få tak i. Produksjonen er liten og etterspørselen stor.

- Det verste vi gjør er å hente inn fremmede arter fra Danmark eller Tyskland som vel er pene, men som gjør mer skade enn nytte på artsmangfoldet, påpeker Kvalbein. 

- Vi anbefaler å satse på noen få arter til å begynne med, og å jakte på aktuelle blomster i veikanter og naturenger fra distriktene rundt der du bor. Da sikrer du også å få stedegne lokaltilpassa arter. Det gresset som kan passe mellom blomstene er til eksempel sauesvingel, rødsvingel med lange utløpere og gulaks. Men så tynt, for gress kan lett bli dominerende, sier han.

nibioarkiv-20170207-001.jpg
Ellen Johanne Svalheim er blomsterengekspert ved NIBIO. Hun opplever at det rører noe med identiteten til folk når de hører at blomsterengene er trua. Foto: NIBIO.

Fra naturen

Det er ikke noe i veien for å samle frø fra ville blomsterenger, men fredede planter kan ikke røres/fjernes.

- Men det er lov å ta noen frø av slike arter og så dem i en lokalitet i nærheten. Vi anbefaler at du først og fremst konsentrere deg om å finne og etterligne naturtyper som allerede finnes rundt deg, på strender, på forlatte husmannsplasser i skogen, eller i sæterenga ved hytta på fjellet. Målet for naturforvalterne er å binde sammen de naturlige blomsterengene og skape gode vandringsveier og skjul for de tusenvis av småkrypene som gjerne vil berike ditt paradis. Slik kan du bidra til å holde summetonen mellom insektene og sørge for utveksling av gener i lokalmiljøet, sier Svalheim. 

Hun påpeker at NIBIO har kunnskap og kan bidra med langt mer detaljert råd og mange ulike blomsterengtyper tilpasset lokalt klima og jordsmonn.

Det kan også være en ide å gå sammen i grupper og vinne erfaringer sammen, råder engeksperten.  

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.