Hopp til hovedinnholdet

Tømmermann – en liten bille med enorme følehorn

DAL20080630-155122

Hunn av tømmermann. Foto: Lars Sandved Dalen.

Med sine enormt lange følehorn er tømmermannen et av våre mest karakteristiske insekter. I disse dager kjemper hannene om hunnenes gunst – kanskje på en tømmerstokk nær deg.

- Tømmermannen har et fantastisk utseende, forteller insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO. Selve kroppen er snaut to centimeter lang, men det er de lange følehornene som imponerer. Tømmermannen har de lengste følehornene av alle de norske trebukkene. Hannens følehorn er om lag fire ganger så lange som kroppen, mens hunnens følehorn er om lag dobbelt så lange som kroppen.  

I motsetning til mange andre trebukker dukker tømmermannen opp ganske tidlig på våren. Voksne biller sees ofte på tømmerlunner – kanskje allerede i april eller i begynnelsen av mai. De kan imidlertid sees fram til slutten av juni.

- Det er temperaturen som avgjør når billene dukker opp, forteller Kvamme. Hele vinteren ligger de mer eller mindre i mørke, men når temperaturen stiger over en viss grense kommer de ut. Som alle andre insekter er de vekselvarme.

 

Furu er favoritten

Tømmermann er utbredt i barskog over det meste av Europa og østover til Korea. Arten foretrekker vanlig furu, men kan også finnes på gran og noen innførte bartrær.

- Insektenes liv består stort sett av parring, egglegging og mat, forteller Kvamme. Det er ikke så veldig mye annet. Kanskje de koser seg litt i sola. Det er vanskelig å si.

- For trebukken er vertstrærne både mat og leveområde. Parringen skjer på trestammen. Hannene slåss om hunnene og det kan gå ganske heftig for seg. Det er ikke så sjelden at du finner brukne antenner etter at hannene har slåss.

 

Ettårig livssyklus de fleste steder

Så snart hannene har gjort opp seg imellom finner parringen sted og eggleggingen kan starte. Når hunnen skal legge egg gnager hun groper, fortrinnsvis i den tykkbarkede delen av stammen. Ett egg plasseres i hver grop.

Larvene er hvite, opptil 30 mm lange, og mangler bein. De lever og gnager inne i stammen. - Larveutviklingen tar gjerne 2-3 måneder, forklarer Kvamme. Deretter gnager larvene et puppekammer i yteveden som de kan overvintre i, eller de forpupper seg på sensommeren og overvintrer som voksne biller. Vanligvis er tømmermenn ettårige, i hvert fall her i sør, men lenger nord kan de være toårige. Det vil si at det går to år fra egg til voksen bille.

 

 

Kommuniserer med lyd og lukt

- Før parringen kan finne sted må kjønnene finne hverandre, understreker Kvamme. Som mange andre insekter har tømmermannen stridulasjonsorganer som kan frembringe en gnissende lyd. De har også kjemisk kommunikasjon i form av luktstoffer (feromoner). Feromoner brukes primært til langdistansekommunikasjon, mens lyd brukes over kortere distanser. Mange insekter responderer på vertstreduft for å finne fram til egnete stammer der de kan legge egg. Hvis du finner tømmermenn på en tømmerlunne tidlig om våren er det ikke sikkert de har klekt der. De kan fly over betydelige avstander.

Det kan være mange tømmermenn på en stamme, og de kan noen ganger sitte ganske tett. Trolig trenger ikke hunnene å gjøre så mye av seg for å tiltrekke seg hanner.

 

Gjør ikke skade på trærne

Tømmermann gjør ikke skade på trærne. De lever nesten utelukkende i nylig dødt materiale, som f.eks. ferskt tømmer, stubber, hogstavfall osv.

- En tømmerlunne kan fungere som en fangstfelle for tømmermenn, forteller Kvamme. Så snart tømmeret blir barket eller saget opp, er løpet kjørt for egg og larver. Det kan imidlertid gå mange år mellom hver gang det er tilgjengelig egnete tømmerlunner i et gitt område. De andre årene må billene legge egg i stubber eller annet naturlig materiale.

 

Hvorfor så lange følehorn?

- Vi vet ikke sikkert hvorfor tømmermannen har så lange følehorn, forteller Kvamme. Kanskje har de lange antennene flere reseptorer som gjør de i stand til å oppfatte mindre konsentrasjoner av luktstoffer over lengre avstander. Kanskje er det for å imponere hunnene, eller kanskje er det for å kunne utkonkurrere andre hanner.

Ukas småkryp logo.jpg
DAL20080630-103923.jpg
Hann tømmermann. Foto: Lars Sandved dalen.
Tømmermann

Latinsk navn: Acanthocinus aedilis. Beskrevet av Linné i 1758

Insektgruppe: Familie trebukker (Cerambycidae)

Slekten Acanthocinus omfatter totalt 24 arter i verden, hvorav åtte arter finnes i Europa. I Norge har vi to arter: tømmermann (Acanthocinus aedilis) og liten tømmermann (Acanthocinus griseus).

Utseende/kjennetegn: De voksne billene er 12-20 mm lange med lange, tofargede følehorn. Bryststykket har fire karakteristiske gyllenfargete, behårete knøler. Kroppen er gråbrun med mørke striper bak på dekkvingene. Hunnene har et langt eggleggingsrør som stikker ut bak.

Økologisk rolle: Lever i død ved av bartrær.

Hvor finner du den: I barskog over det meste av landet, nordover til Finnmark.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.