Miljøtiltak bidrar til bedre vannkvalitet i Morsa

Moss_bybro_MG

Det siste året tilførte Mosseelva rundt 16 tonn totalfosfor, 409 tonn total nitrogen og 2200 tonn jordpartikler til Oslofjorden. Foto: Morten Günther

Gjennomførte miljøtiltak i jordbruks- og avløpssektoren har en tydelig effekt på vannkvaliteten i Morsavassdraget i Østfold og Akershus. Likevel er et høyt trykk på miljøtiltak fortsatt nødvendig, grunnet klimaendringer med mer nedbør og høyere vannføring.

Miljøtiltak har hatt en tydelig effekt på Morsavassdraget i Østfold og Akershus, som for tredje år på rad har vært utsatt for mer nedbør og høyere vannføring enn normalt. Særlig tilførsler av fosfor til innsjøene i nedbørfeltet har gått ned, tatt i betraktning at tilførslene blir justert for variasjonene i vannføring.

Vannområde Morsa drenerer til Oslofjorden som har store økologiske utfordringer. Gjennomføring av miljøtiltak i vannområdet er derfor viktig for å bedre forholdene i fjorden.

– Klimaendringene arbeider mot oss, noe som betyr at et fortsatt høyt søkelys på tiltak er nødvendig for tilstanden i både innsjøene og kystområdene, sier seniorforsker ved NIBIO, Eva Skarbøvik.

Dette understøttes av Vannområdeleder Carina Rossebø Isdahl, som forteller at Morsa vil fortsette med ulike miljøtiltak innen både avløp og jordbruk.

–  I år gjennomfører vi dessuten en kartlegging av hvordan tiltaksgjennomføringen har vært over tid; rapporten fra dette arbeidet forventes klar til høsten, sier hun.

mg202204_DSC00740.jpg
Mosseelva ved Storebaug, Moss. Foto: Morten Günther

Miljøtiltak i jordbruk og avløpssektor virker

I 2019, 2020 og 2021 var det høy vannføring i Morsas bekker og elver, noe som ga stor avrenning av næringsstoffer fra nedbørfeltene. Likevel var tilførslene av totalfosfor relativt lave ved justering for den høye vannføringen.

– Trendanalyser i Hobølelva ved Kure, Kråkstadelva og Guthusbekken viser at det har vært en signifikant nedgang i totalfosfor og jordpartikler siden målingene av vannkvalitet startet i henholdsvis 1985, 2007 og 2004, når vi justerer for vannføringen, forteller Eva Skarbøvik.

– Det er tydelig at miljøtiltakene som er utført både i avløpssektoren og jordbruket virker. Tiltak innen avløp har gjerne en mer umiddelbar effekt enn jordbrukstiltak, siden fosfor lagres i jorda og kan frigjøres i påfølgende år.

Skarbøvik forteller at det er vanskelig å tallfeste hvilke tiltak som har hatt størst betydning for miljøet. Det er den samlede tiltaksinnsatsen som ser ut til å ha vært effektiv.

mg202204_DSC00906.jpg
Sæbyvannet i Våler kommune. Foto: Morten Günther

Ingen av innsjøene nådde miljømålet

Innsjøene Mjær, Sæbyvannet, og de to innsjøbassengene Storefjorden og Vanemfjorden i Vansjø ble overvåket i 2021. Ingen av innsjøene nådde miljømålet.

– Som i 2020 var den økologiske tilstanden dårlig i Sæbyvannet og moderat i Mjær og i begge Vansjø-bassengene, sier Sigrid Haande, seniorforsker ved NIVA.

I Storefjorden er konsentrasjonen av totalfosfor blant annet styrt av transport av erosjonspartikler fra nedbørfeltet. De siste tre årene har det vært mye nedbør og økt avrenning, noe som har medført en økning i fosforkonsentrasjon i Vansjø.

Det er allikevel ingen økning i algemengden, og heller ingen dominans av cyanobakterier i Vansjø.

– På midten av 2000-tallet var det kraftige oppblomstringer av giftproduserende cyanobakterier, altså blågrønnalger, i vestre deler av Vansjø, og bading ble frarådet flere år på rad, forteller Haande.

– De siste 15 årene har det ikke vært tilsvarende oppblomstringer.

Ifølge forskeren er det særlig to ting som kan forklare dette, først og fremst at det har vært en nedgang i fosforkonsentrasjonen i vestre Vansjø i samme periode. 

– I tillegg var det en uvanlig økning i fargetallet i innsjøen etter 2006-2007, noe som medførte en kraftig reduksjon i siktedyp og algenes tilgang til lys, sier hun.

– Vi antar derfor at algeveksten begrenses av dårlige lysforhold og lavere fosforkonsentrasjoner i innsjøen, og at dette medfører færre episoder med algeoppblomstring.

mg202204_DSC00682.jpg
Vannområde Morsa drenerer til Oslofjorden som har store økologiske utfordringer. Gjennomføring av miljøtiltak i vannområdet er derfor viktig for å bedre forholdene i fjorden. Foto: Morten Günther

Oslofjorden skaper bekymring

Ytre Oslofjord sliter med algeoppblomstring og til dels økologisk kollaps, noe som blant annet skyldes tilførsler av nitrogen fra landbruk og avløp. Overvåkingen av nedbørfeltet omfatter også Mosseelva som renner ut i Oslofjorden ved Moss.

Det siste året tilførte Mosseelva rundt 16 tonn totalfosfor, 409 tonn total nitrogen og 2200 tonn jordpartikler til Oslofjorden. Ettersom vannføringen i vassdraget har økt, har også nitrogentilførslene ut i fjorden økt. Denne økningen er imidlertid ikke statistisk signifikant.

– Hvis vi justerer for vannføringen har det faktisk vært en liten, men statistisk signifikant nedgang i total nitrogen i Mosseelva siden 1990, sier Eva Skarbøvik.

Når det justeres for den stigende vannføringen har det også vært en svak, men signifikant, nedadgående trend for totalfosfor i elva.

– Likevel - hvis den faktiske vannføringen legges til grunn, ser vi at det har vært en økning i totalfosfor til Oslofjorden. Dette understreker betydningen av hvor viktig det er at vi fortsetter innsatsen med miljøtiltak fremover, sier seniorforskeren.

– Klimaendringer med mer nedbør og høyere vannføring påvirker vannkvalitet. Derfor er tiltak som bidrar til å redusere tilførsler av næringsstoffer til både Oslofjorden og innsjøene i Vannområde Morsa fortsatt høyst nødvendig.

KONTAKTPERSON
Vannområdeutvalget Morsa

Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og brukerinteresser for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Arbeidet ble fra 2007 organisert som et vannområdeutvalg innenfor Vannregion Glomma. I 2011 ble også Hobøl- og Hølenvassdraget innlemmet i vannområdet Morsa.

NIBIO samarbeider med NIVA om overvåkingen av vassdragene i Morsa. Prosjektleder for overvåkingen er seniorforsker Eva Skarbøvik ved NIBIO.

Faktaark: Vannkvaliteten i Morsavassdraget i 2021

1.045 MB pdf

MORSAVASSDRAGET

Morsavassdraget (også kalt Vansjø-Hobølvassdraget, Vansjøvassdraget, Hobølvassdraget eller Mossevassdraget) er et vassdrag med utspring fra skog- og myrområder i Østmarka i Oslo og utløp gjennom Mosseelva i Moss i Viken. Nedbørfeltets areal er på 695,1 km².

Hobølelva er den viktigste elva i vassdraget. Den har utspring i innsjøen Mjær i Enebakk. I tillegg er det flere mindre elver. Av innsjøene er Vansjø den klart største, men det er flere mindre innsjøer og tjern.

Morsavassdraget er det tredje største vassdraget i Viken øst for Oslo, etter Glommavassdraget og Haldenvassdraget. Vassdraget er vernet i henhold til Verneplan I for vassdrag.

mg202204_DSC00804.jpg
Trendanalyser i Hobølelva ved Kure, Kråkstadelva og Guthusbekken viser at det har vært en signifikant nedgang i totalfosfor og jordpartikler siden målingene av vannkvalitet startet. Foto: Hobølelva ved Søndre Paulshus, Våler. Morten Günther
mg202204_DSC00834.jpg
Miljøtiltak i landbruk og avløp har hatt en tydelig effekt på Morsavassdraget i Østfold og Akershus, som for tredje år på rad har vært utsatt for mer nedbør og høyere vannføring enn normalt. Her ser vi vegetasjonssone mellom åker og Guthusbekken i Våler. Foto: Morten Günther
mg202204_DSC00782.jpg
Våronn ved Sanderød i Våler kommune. Foto: Morten Günther

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2020 – 31. oktober 2021. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).