Matjord ute av drift - ikke ute av funksjon

DSC_0160

Ute av drift - gjelder både huset og jorda rundt på Egge museum. Men under engsoleie og engsyre er det god jord som kan pløyes opp og brukes i matproduksjon. Kan den nye grinda tolkes som tro på framtida? Foto: Anna M. Bjørken.

Arealer ute av drift var ett av temaene som ble diskutert da kommuneansatte fra Trøndelag var samlet til kartleggingskurs på Steinkjer først i juni. Kommunen har en viktig del av ansvaret for at kartene med jord- og skogressurser er oppdaterte. Da er det viktig å gjenoppfriske kunnskap med jevne mellomrom.

I ei tid der moderne jordbruk bidrar til landskap som gror igjen, kan en tur i felt fortelle hva som skjer med jordbruksarealene.

Vegetasjonen er indikator på om arealtilstanden er endret og om kartet må justeres. Når tidligere matjord ikke lenger er i drift, ser området raskt rufsete ut.  Da er det lett å tenke at dette ikke lenger er jordbruksareal.

- Selv om åkeren ikke er i bruk, skal den fremdeles være registrert som fulldyrka jord så lenge jorda kan drives, forklarer kartlegger Kjetil Fadnes fra NIBIO. Han er ute i felt med en flokk landbruksfolk fra kommuner i Trøndelag.

DSC_0172_red
Jordbrukssjef i Vikna kommune, Anne Mette Haugan, i samtale med Kjetil Fadnes fra NIBIO. Haugan synes det er nyttig å være på kurs og få frisket opp kunnskapene sine. Foto: Anna M. Bjørken.

Potensialet skal fram, ikke bruken

- Når vi kartlegger fulldyrka jord, har det ingen betydning om det vokser bygg eller blomster, sier kartlegger Fadnes, og fortsetter:

- Kartet skal vise potensialet til jorda, ikke dagens bruk. Kartene med jord- og skogressurser skal altså vise arealenes tilstand. 

Fadnes peker på geitrams og storkenebb og kommenterer at de er pene slik de står. Likevel indikerer nettopp disse plantene at området er i ferd med å gro igjen.

Feltbefaringen i området rundt Egge museum viste at jorda lett kan pløyes opp og tas i bruk igjen. 

- Da skal kartet vise fulldyrka jord, ikke innmarksbeite eller annet, konkluderer kartleggeren.

DSC_0157
- Dette er engkvein som ikke har åpnet seg helt enda, forteller Andreas Mickelson fra NIBIO. Engkvein er et godt kulturgras som dyra liker. Foto: Anna M. Bjørken.

Kartlegging av innmarksbeite

Registrering av innmarksbeiter var et annet aktuelt tema på kurset. I motsetning til åkerjord som kan pløyes, er det avgjørende for vurdering av et innmarksbeite å se hva som vokser der.

- For å kvalifisere som innmarksbeite, må området være dominert av beitetålende urter og kulturgras, sier kartlegger Kjetil.  

- Det vil si arter som blir fremmet av kultivering, f.eks. beiting, og som gir god produksjon.

En som var med ut i felt denne dagen, var jordbrukssjef Anne Mette Haugan i Vikna kommune:

- Å få frisket opp kjennetegn ved kulturgras og hva som er beitetålende urter, er bra før jeg skal ut på befaring senere i sommer. Jeg lærer noe nytt hver gang, sier jordbrukssjefen.  

NIBIO gjennomfører årlig slike feltdager for kommunene, men alle fylker får ikke besøk hvert år. Turnusen er rundt seks kurs årlig. Steinkjer var vertskommune denne gangen, og hadde funnet fram relevante eksempler i sitt nærområde.

DSC_0176
Når innmarksbeite skal etableres, må hogstavfall være ryddet slik at området er godt tilgjengelig for beitedyr. Foto: Anna M. Bjørken.

Mindre holdbarhet enn melk

Kart som skal vise landets ressursgrunnlag må gi et så korrekt bilde som mulig.

Arealtilstanden kan endres raskt når et område dyrkes opp eller bygges ned. På den måten kan en si at kart har dårligere holdbarhet enn melk. Kartet kan ha gått ut på dato før det når ut til brukerne hvis gravemaskinen kom dagen etter kartet ble oppdatert.

KONTAKTPERSON
Fakta

Arealressurskart

Kartene brukes til konsekvensutredninger, arealplanlegging og i søknader om ulike tilskuddsordninger i jordbruket og bør være etterrettelige. De inngår også i Gårdskart.

På feltbefaring uten kurs?

Ikke alle kommuner får deltatt på kurs i år. Til de som gjerne skulle hatt en oppfrisking kan Kjetil Fadnes fortelle at NIBIO har mye nyttig informasjon på nettsidene sine.

På siden om klassifikasjonssystem for AR5 er det flere vedlegg om klassifisering av innmarksbeite samt beiteflora med både kulturgras, beitetålende urter og gjengroingsarter.

Må en ut i felt?
Det er ikke alltid nødvendig å dra på befaring. Er det nye flybilder over området, kan det ofte være et godt nok grunnlag.

Men ved klassifisering av innmarksbeite bør en ut i felt for å være sikker på at arealet er dekket av minst 50 % kulturgras og beitetålende urter.

Ved Reinsmarka diskuterte kursdeltagere om det var nok kulturgras og beitetålende urter for å holde kravet til innmarksbeite. Foto: Anna M. Bjørken.
Dette området på Egge museum var tidligere åker. Nå er det ute av drift og dominert av geitrams, mjødurt og skogstorkenebb. Eller «gjengroingsarter» som NIBIOs Andreas Mickelson, fremst i rekka her, kaller dem. Foto: Anna M. Bjørken.
Det kan være både enkelttrær og treklynger på et innmarksbeite. De må imidlertid ikke stå for tett, da tilgangen på lys er viktig for at graset skal vokse godt. Foto: Anna M. Bjørken.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.