Lønnsomt å plante bjørk

Bjørkestammer-1 - Foto John Yngvar Larsson - NIBIO

Av de vel 200 millioner kubikkmeter med bjørk som står i norske skoger i dag, går rundt 1,1 millioner kubikkmeter til ved og noen hundretusen kubikkmeter til videreforedling. Prisen for høykvalitets bjørketømmer til for eksempel tannstikkproduksjon er i dag rundt 800-1000 kroner per kubikkmeter. Foto: John Yngvar Larsson

– Plant hengebjørk – og ikke gran – på den beste marka der grana allerede sliter med rotråte. Da unngår du råteskader og ender opp med et verdifullt råstoff, anbefaler Helge Hvoslef, prosjektleder for Norwegian Wood Clusters bjørkesatsing.

Skogen i Norge er i kraftig vekst, og løvskogen vokser mest. Ifølge Landsskogtakseringen blir det mer løv enn furu innen 2030. I Ringsaker kommune har andelen løv økt fra sju prosent i 2011 til 13 prosent i 2019. Og mye av dette er bjørk.

– Bjørkevirke har gode tretekniske egenskaper, og lar seg lett bearbeide – både for hånd og maskinelt. Det kan skjæres, skrelles, dreies og pusses uten problemer og med fantastiske resultater, forteller Helge Hvoslef, leder for Bjørkeprosjektet.

En av målsettingene i Bjørkeprosjektet er at minst én industriell aktør skal bli en betydelig avtager av bjørk for å framstille høyverdige produkter innen 2025.

– Bjørkeressursene i lavereliggende områder skal kartlegges. Vi ønsker å motivere flere skogeiere til å skjøtte bjørka slik at det blir et ettertraktet råstoff for fremtiden.

Helge Hvoslef - Foto Privat_CROPPED.jpg
Helge Hvoslef er prosjektleder for Norwegian Wood Clusters satsing på bjørk. Foto: Privat

Fra gran til bjørk

Geir Korsvold er avdelingssjef i Glommen Mjøsen Skog. Han er tydelig på at det er viktig å spille på lag med naturen.

– Enkelte plasser jobber vi mot naturen. Vi planter gran der vi vet at neste generasjon av gran vil råtne. Da må vi heller se etter andre muligheter.

Grantrærne sliter med rotråte på høyproduktiv mark i kambrosilurområdene rundt Mjøsa og på andre områder, gjerne der det er kalkrik mark. Råtesoppen angriper røttene og spiser seg oppover stammen.

– Vi burde drive et vekselbruk, slik de gjør i jordbruket, og ikke ha samme art generasjon etter generasjon.

Helge Hvoslef skjøtter hengebjørk for salg til industri. Han forklarer hvordan vekstskifte med bjørk kan gi både mindre rotråte og mer høykvalitets bjørketømmer.

Rådet hans er stammekvisting og tynning.

– Du må stammekviste. Bjørka er ikke så flink til å rense seg for de nedre greinene selv.

– Utfør kvistingen mellom februar og juli, og start ved brysthøydediameter 7-8 centimeter. Da blir all videre ved utover kvistfri.

De nederste 2,5 metene kvistes med snekkersag. Stangsag eller saks brukes videre oppover i stammen.

Tommelfingerregelen er at halve trehøyden skal ha grønn krone.

– Når det er gjort påkaller du skogbrukssjefen i kommunen, som dokumenterer at bestandet er ferdig kvistet opp til en viss middelhøyde. Da har du et verdipapir for skogteigen arkivert hos landbruksetaten i kommunen.

– For en oppkjøper er det svært interessant å vite hva som ligger under neveren.

Tynning utføres ofte i to omganger: Første gang ved trehøyde rundt 12-13 meter, og andre gang ved 16-17 meters høyde.

Geir Korsvold - Glommen Mjøsen Skog - Foto privat_cropped.jpg
Geir Korsvold er avdelingssjef i Glommen Mjøsen Skog og engasjert i bransjenettverket Norwegian Wood Cluster. Foto: Privat

Stor etterspørsel etter bjørk, men utvalget er for lite

Katrin Zimmer er treteknolog og forsker ved NIBIO på Ås. I samarbeid med bransjeorganisasjonen Norwegian Wood Cluster forsker hun på hvordan man kan utnytte bjørka bedre.

En av utfordringene er sorteringen av bjørk etter kvalitet.

– Vi vet hvilke egenskaper skurtømmer av bjørk har. Men vi vet rett og slett ikke hvor mye skurtømmer av bjørk som finnes i de norske skoger.

– Tilveksten av bjørk er god, og vi har brukere som har lyst til å bruke bjørk. Men utvalget er for lite, påpeker Zimmer.

KONTAKTPERSON
9-11-12.jpg
Bjørk

Bjørka er vårt vanligste tre. Av de 11 milliarder trærne i norske skoger er nesten halvparten bjørk. Cirka en million kubikkmeter bjørk går til ved og rundt 300 000 kubikkmeter blir sendt til videre foredling. Av dette går 200 000 kubikkmeter til Sverige.

Det er to arter av bjørk som er naturlig utbredt i norske skoger. Det er dunbjørk (Betula pubescens) og hengebjørk (Betula pendula).

Dunbjørk er hardfør og finnes over hele landet, også på myr og i fuktig jord. Ved gode vokseforhold kan dunbjørk bli 20-25 meter høy, men den den blir sjelden over 100 år gammel.

Hengebjørk krever mer varme og lys. Den vokser best der det er tørt og varmt, og mye næringsrik og kalkholdig jord. Under gunstige forhold kan hengebjørk bli over 30 meter høy, men sjelden over 150 år.

Katrin Zimmer - Foto Andreas Treu - NIBIO_cropped.jpg
Katrin Zimmer er treteknolog og forsker ved NIBIO på Ås. Foto: Andreas Treu, NIBIO
Bjørkeprosjektet i Innlandet

Bjørkeprosjektet ble etablert i 2017 som et samarbeid mellom skogbruksetaten i Ringsaker, Statsforvalteren i Innlandet, Ringsaker skogeierlag og Glommen Mjøsen Skog. I tillegg har Norsk emballasjeforening, NIBIO, Opplandske bioenergi og Universitetet i Oslo bidratt.

 

NORWEGIAN WOOD CLUSTER

Norwegian Wood Cluster er en næringsklynge for skogindustrien, tremekanisk industri og trebyggeri, og eies av Glommen Mjøsen Skog, Statskog SF, Gausdal Bruvol, Moelven Industrier, Hunton Fiber, Forestia, Boligpartner, Kontur Arkitekter, Begna Bruk, NTNU Gjøvik, Alvdal Skurlag, Norsk Teknisk Institutt, Høgskolen i Innlandet, Tretorget, Norsk Massivtre, Skogbrukets Kursinstitutt, SpareBank 1 Østlandet, TreFokus, Viken Skog, Vill Energi, Haugen/Zohar Arkitekter, Looping, Sweco, NMBU og NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.