Landøyda – et problem utenfor regelverket

erfl-20210727-193521

Langs E18 på Stoa i Arendal blomstrer nå landøyda. Frøene kan spres med passerende biler. Foto: Erling Fløistad

Landøyda er en giftig plante som nå sprer seg i Rogaland og på Sørlandet. Øst i Agder dukker landøyda opp langs veiene, men siden dette er en naturlig forekommende art i Norge, finnes det i dag ikke lover som regulerer tiltak ved spredning.

Landøyda (Jacobaea vulgaris) er en giftig plante som lenge har vært et problem for norske bønder. For over hundre år siden bla denne planten funnet å være årsaken til forgiftning av dyr på beite på Utsira. Sjukdommen ble kjent som Sirasyken.

Hele planten er giftig, både frisk og i tørket tilstand. Derfor er det viktig å ikke få denne med i fôr til husdyr. Også nektar og pollen fra planten inneholder flere giftstoffer. Derfor kan honning fra områder med mye landøyda inneholde mer plantegift enn grenseverdiene tillater. Landøyda spres hovedsakelig med frø, så tette bestander i veikanter gir en risiko for videre spredning til beiter og eng.

erfl-20210727-104114.jpg
Langs RV 42 fra Arendal mot Froland er også landøyda spredt ut over langs grøftekanten. Foto: Erling Fløistad

Sprer seg langs veiene våre

I noen år har landøyda fått lite oppmerksomhet, men nå sprer den seg igjen i Rogaland og Agder. Statsforvalteren i de to fylkene har gått sammen med bondelag, Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og andre aktører om tiltaksplaner for å begrense problemet, men mangler noen virkemidler.

– Fremmede planteslag som skaper problemer får pålegg om bekjemping fra miljømyndighetene, men landøyda faller utenfor regelverket, forteller Solfrid Mygland ved landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Agder.  

De siste årene har landøyda dukket opp flere steder langs fylkesveier og E18 i østre deler av Agder. Landbruksforvaltningen kan imidlertid ikke pålegge veimyndighetene å bekjempe dette problemugraset.

 

Bekjemping

Ugrasforsker i NIBIO, Wiktoria Kaczmarek-Derda forteller at du bør ta hensyn til plantenes biologi ved valg av tiltak mot landøyda.

– Det er viktig å unngå at plantene utvikler spiredyktige frø som lager en frøbank i jorda. Frøene til landøyda spirer villig på jordoverflaten og ned til ½ cm dyp, men kan overleve 10 år eller lengre når det blir begravd dypere i jorda. Enkeltplanter kan fjernes med å grave opp rotstokken. I eng og beite uten kløver viser NIBIO-forsøk at planten kan bekjempes ved sprøyting med preparater son inneholder fenoksysyrer, spesielt mekoprop-p.

 – Ved slik sprøyting er det viktig å følge instruksjonene på plantevernmiddelets etikett, også når det gjelder bruksområder, påpeker Kaczmarek-Derda. Om landøyda får stå i fred og produsere frø i veikanter og andre steder der plantevernmidlene ikke er godkjent for bruk, vil faren for ny spredning inn i beitene bare øke, forteller Kaczmarek-Derda.

 

Kartlegging på dugnad

August er et godt tidspunkt for å finne landøyda langs veier og jorder. Landøyda blomstrer seint, fra juli til september.

Landbruksavdelingene hos Statsforvalteren i Agder og Rogaland ber nå om hjelp fra publikum til å rapportere funn av landøyda. Solfrid Mygland oppfordrer alle som finner landøyda på nye steder til å registrere sine observasjoner på www.artsobservasjoner.no.  Slik kan alle bidra til å kartlegge omfanget av problemet.

Landøyda finnes ikke over alt, men det er nyttig for alle som eier dyr å lære seg å kjenne denne planten. Storfe og hester er mest utsatt for å bli forgiftet av landøyda, men om beitet ellers er bra, vil de som regel ikke beite på den.

KONTAKTPERSON
Plantevernleksikonet

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste med informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten.

Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

DA_20180713-114337_Dan Aamlid.jpg
Landøyda (Jacobaea vulgaris). Foto: Dan Aamlid
erfl-20210802-131737.jpg
Første sommeren etter spiring danner landøyda en bladrosett, andre året kommer blomsterstenglene. Foto: Erling Fløistad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.