Klimaendringer baner vei for barkbillene i Europa

erfl-20180607-161604

Seniorforsker Paal Krokene er medforfatter til den europeiske studiene om barkbiller. Foto: Erling Fløistad.

I dag la det Europeiske skoginstituttet (EFI) frem en rapport som oppsummerer hvordan vi kan håndtere forventede økte barkbilleutbrudd i europeiske barskoger. Varmere klima kan gi betydelig mer skader, også i Norge.

Rapporten ble fremlagt under ThinkForest-arrangementet «How to respond to forest disturbances in Europe» i Tsjekkia.

Barkbiller er en artsrik insektgruppe som finnes over hele kloden. De fleste artene lever kun i døde trær og deler av trær, og spiller derfor en viktig rolle som nedbrytere og som mat for andre organismer. Likevel er det noen få problematiske arter som angriper stressede og døende trær når populasjonen er lav, men som kan masseangripe store mengder friske trær når billene blir mange. I Norge, og i Europa forøvrig, er verstingen stor granbarkbille (Ips typographus).

– Varmere somre kan føre til at vi får to generasjoner barkbiller i Norge, forteller seniorforsker Paal Krokene ved NIBIO. Han har vært medforfatter av EFIs rapport.

– Om vi i tillegg får mye skadet skog som følge av kraftige stormer, tørkestress og snøbrekk, øker risikoen for at vi vil få hyppigere og mer alvorlige barkbilleutbrudd i fremtiden. Mest sannsynlig vil vi få et rolig barkbilleår i Norge, men alt avhenger av hvordan sommeren blir. Barkbillesituasjonen er blitt mer uforutsigbar enn tidligere.

cd1220IMG0043-gangsystemer-foto-nibio
Granbarkbillene lager et karakteristisk gangsystem under barken. Foto: NIBIO.

Økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser

EFI-rapporten er skrevet av ledende forskere fra Europa og USA, og blant forfatterne finner vi både økologer, skogforskere, økonomer og sosiologer. Rapporten forteller om en alarmerende økning i barkbilleangrep i verdens barskoger de siste årene. Den nevner spesielt angrep i Østerrike, Tsjekkia, Tyskland og Slovakia, men også i Nord-Amerika. Disse barkbilleutbruddene har dyptgripende og langvarige effekter på skogøkosystemene og for skogbruket. Effektene kan være alt fra positive, som at drepte trær gir grobunn for økt biodiversitet, til svært negative, som at angrepene reduserer skogens karbonlagring og forstyrrer tilførselen av tømmer. Rapporten viser at de negative effektene av barkbilleutbrudd er langt større enn de positive effektene.

Barkbilleutbrudd påvirker regionale økonomier, markeder og sysselsetting. Enkelte nylige utbrudd, og myndighetenes forsøk på å håndtere disse, har til og med ført til politiske konflikter og sosial uro, i land som Slovakia og Polen.

 

Klimaendringer gir mer intense barkbilleutbrudd

Mer ekstremvær og videre utbredelse av gran, har bidratt til at barkbilleutbruddene i Europa har spredt seg over større geografiske områder. Det er forventet at ytterligere klimaendringer vil gjøre utbruddene enda mer omfattende og ødeleggende i fremtiden.

Hensikten med EFI-rapporten er å gi europeiske og nasjonale myndigheter mer kunnskap om den komplekse rollen barkbillene spiller i skogene våre og om hvordan billene kan kontrolleres. Dette vil gi det nødvendige vitenskapelige grunnlaget for å utvikle en mer robust skogforvaltning og være et verktøy for å hanskes med barkbilleproblemene. Rapporten inneholder en verktøykasse med ulike tiltak.

Noen anbefalinger fra rapporten:

  • Forvaltningen av barkbiller må skreddersys etter lokale forvaltningsmål. I en vernet skog der formålet er å bevare biologisk mangfold anbefaler man for eksempel helt andre tiltak enn i en produksjonsskog, der hovedformålet er å produsere tømmer.
  • For å forebygge og dempe konflikter rundt barkbilleangrep og håndteringen av disse bør det utarbeides lokale handlingsplaner. Slike planer må ta hensyn til lokale forvaltningsmål og bør utarbeides i nært samarbeid med berørte lokalsamfunn.
  • Siden barkbillene ikke tar hensyn til verken nasjonale grenser eller eiendomsgrenser er det behov for en mye mer koordinert innsats på europeisk nivå. Det bør utarbeides sektorovergripende beredskapsplaner for å håndtere storskala barkbilleutbrudd, både nasjonalt og på europeisk nivå.
  • Fordi barkbilleutbrudd gjerne dekker store områder må forvaltningen ha en helhetlig, landskapsskala tilnærming. En helhetlig forvaltning av barkbiller inkluderer elementer som overvåkning av billepopulasjonene, en skogskjøtsel som fremmer sunne og friske skogbestand og fravær av inngrep der det er riktig, slik som i nasjonalparker og andre verneområder.
OKB_2007_09_17 19_32_43-bjorn-okland
Barkbillene kan gjøre stor skade på frisk skog. Dette bildet viser drepte grantrær etter et stort barkbilleangrep i Slovakia i 2007. Foto: Bjørn Økland, NIBIO.

Udramatisk i Norge i dag

Fjorårets tørkesommer, mye sterk vind og tunge snømengder skader trærne og gjør situasjonen mer optimal for barkbillene. Likevel er ikke barkbillesituasjonen i Norge alarmerende akkurat nå.

– Her til lands har vi lite rapporter om drept skog, og situasjonen er ganske udramatisk. I Sør-Sverige, derimot, har vi urovekkende meldinger om at 2,5 millioner kubikkmeter gran ble drept av billene i fjor sommer. I 2018 ble 200-300 millioner grantrær drept av barkbiller i Europa, forteller Krokene, og fortsetter:

– Fangsten fra barkbillefellene i Norge, 562 feller i 112 kommuner, viser bare en moderat økning i 2018, men det er fra et historisk ganske lavt nivå. Snøbrekte trær kan gi en oppformering av biller, men høyereliggende granskog er mindre utsatt for barkbilleangrep enn skogen i lavlandet, forteller Krokene. Det er særlig skogsområder i Vestfold, Telemark, sørlige deler av Hedmark, kanskje også Akershus, Buskerud og Agder som er mest utsatt under et barkbilleutbrudd, slik som ved forrige store utbrudd i Norge, som skjedde fra 1975 til 1981.

 

Høyere temperatur kan gi to generasjoner

– Om fjorårets sommer skulle gjenta seg vil vi nok få ytterligere tørkestress i mye granskog. Fra 1970-tallet vet vi at flere tørkesomre på rad kan svekke skogen såpass mye at vi får et barkbilleutbrudd. Når et utbrudd først kommer i gang, kan billene fortsette å drepe skog i mange år før de etter hvert går tomme for trær de kan overmanne.

– Siden vi nå har noe høyere sommertemperaturer enn tidligere, kan vi i tillegg forvente oss to generasjoner med barkbiller i varme år. Det gjør situasjonen enda mer uforutsigbar enn hva vi har vært vant med. Senere på sommeren later det også til at trærne er mindre motstandsdyktig mot billeangrep. Dermed er det mulig at en andre billegenerasjon vil kunne drepe svært mange trær. Det er mye vi ikke vet om sammenhengene, men barkbillesituasjonen er definitivt blitt mer uforutsigbar enn tidligere, fortsetter Krokene.

 

Forebygging fremfor bekjemping

Det er mye lettere å forebygge utbrudd fra granbarkbiller enn å bekjempe dem.

– Derfor er det viktig å følge med på utviklingen – både gjennom barkbilleovervåkningen (som i fjor feiret 40-årsjubileum) og ved at skogeiere og andre følger med på hva som rører seg i skogen. Store sammenhengende granskogområder er mest utsatt for angrep, og billene angriper gjerne svekkede trær i kanten mot hogstflater. Dersom produksjonsskogen er sunn og livskraftig er den mindre utsatt for angrep, sier Krokene.

– Billepopulasjonen kan bygge seg opp hvis vi får store, omfattende vindfellinger, derfor er det viktig å få trærne ut etter store vindfall. Klimaendringer med varmere vær vil etter hvert føre til at vi får to generasjoner av barkbiller hvert år, mot en generasjon i dagens klima. To generasjoner vil på flere måter gi helt nye utfordringer for skogbruket, ved at billene kan angripe trær to ganger i løpet av sommeren. Med to generasjoner vil også populasjonen bygge seg opp veldig mye raskere etter for eksempel store vindfall. I NIBIO har vi utviklet en modell for granbarkbillens utvikling. Med denne modellen kan vi ganske nøyaktig beregne hvor langt billene til enhver tid har kommet i sin utvikling, overalt i Norge. Vi kan også beregne sannsynligheten for at billene har gjennomført to generasjoner. Men for å gjøre denne modellen om til et operativt verktøy trengs det mer arbeid, fortsetter Krokene.  

 

Fremtiden vil gi flere skader

– Det er nok grunn til å forvente et adskillig større skadepotensial fra barkbiller i årene som kommer. Det er naivt å tro at alt vil fortsette som før dersom vi får et varmere klima som er svært gunstig for billene, og tilsvarende ugunstig for vertstrærne deres. Lenger sør i Europa trodde man lenge at billene kunne kontrolleres bare man fulgte tradisjonell skogforvaltning og fjernet vindfall og drepte trær, tok ut svekkede trær og så videre. Men de siste årene har vist at det er nesten umulig å bremse dagens utbrudd som er drevet fram av varmere vær og store mengder svekket granskog.

– Bare i 2018 regner man med at granbarkbillen drepte 50-100 millioner kubikkmeter gran i Europa. Det tilsvarer 200-300 millioner store grantrær. Sannsynligvis må vi tenke helt nytt og på mye større romlig skala for å utvikle robuste fremtidsskoger som er mer motstandsdyktige mot barkbillene, avslutter Krokene.

KONTAKTPERSON
Fakta om granbarkbillen

Granbarkbillen (Ips typographus) er 5-6 mm lang og er det eneste insektet i Norge som kan drepe grantrær i stort omfang. Billene bærer med seg blådvedsopp, og denne bryter ned treets forsvar.

Granbarkbillen tilbringer vinteren på skogbunnen. Snøen isolerer, og i tillegg har billene frostvæske i blodet, slik at de kan overleve ned mot 20 minusgrader.

Om våren søker billene etter et egnet tre for å forplante seg. På Østlandet flyr billene vanligvis i siste halvdel av mai. Når billene har funnet et passende tre, borer de seg inn i barken og lager et parringskammer. Ved hjelp av luktstoffer (feromoner) tiltrekkes hunner og andre hanner. Hver hann parrer seg med 2-3 hunner, som så lager egne ganger fra parringskammeret for å legge egg. Etter én uke klekkes eggene og larvene eter seg utover i barken. Når larvene er ferdig utviklet forpupper de seg i barken. På sensommeren bryter de ut av puppene.

I Norge har billene vanligvis kun én generasjon, mens de lengre syd i Europa kan ha både to og tre generasjoner. Det er først når billepopulasjonen øker dramatisk i antall at de utgjør en stor fare for frisk skog. Under forrige store barkbilleutbrudd i Norge ble fem millioner kubikkmeter gran drept.

Granbarkbillen (Ips typographus) er kun 5-6 mm lang, men kan gjøre stor skade. Foto: Lars Sandved Dalen.
Idag ble EFI-rapporten «Living with bark beetles: impact, outlook and management options» publisert.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.