Duft avgjør hvor barkbillene angriper

092B_Granbarkbillen dreper flekker av skog_cropped.jpg

Granbarkbillen dreper flekker av skog. Tatrafjellene, Slovakia. Foto: Bjørn Økland.

Granbarkbillene angriper skogen flekkvis. Trolig er det duften fra andre barkbiller og fra svekkede grantrær som avgjør hvor det kommer nye angrep.

Når barkbillene angriper, skulle du kanskje tro at nye angrep først og fremst kommer like ved der flekker av skog ble drept året før. Men nei; nye studier tyder på at billene styrer etter duften fra andre biller og trær, og at det avgjør hvordan de nye angrepene fordeler seg.

 

Preger landskapet

I Slovakia har granbarkbillen drept mer enn 15 millioner kubikkmeter gran – tre ganger så mye som gikk med i det store barkbilleutbruddet i Norge på 1970-tallet. Norske og slovakiske forskere har studert utbruddet i Tatrafjellene i det nordlige Slovakia.

Den rundt fem millimeter store billen setter virkelig sitt preg på landskapet, sier seniorforsker Bjørn Økland ved NIBIO.

– I Tatrafjellene har vi et utbrudd som har fått anledning til å utvikle seg fritt. Vi har studert mønsteret av billedrepte skogflekker som oppstår over tid, forklarer han. Slovakiske kolleger har hvert år flyfotografert alle skogflekkene med drepte trær og plassert dem inn på kartet. Det gir gode data.

 

Flekkvis

– Utbrudd av granbarkbillen brer seg som flekker av drepte trær etter hvert som nye generasjoner av biller sprer seg og koloniserer nye trær, forklarer Økland.

Intuitivt regnet han med at de nye angrepsflekkene skulle bli mindre jo lenger de lå unna fjorårets flekker, siden billetettheten synker med avstanden. Men slik er det ikke, viser dataene.

– For å forsøke å forklare hva som foregår, laget vi datamodeller som simulerer hvordan billene sprer seg og dreper nye flekker av skog, forteller han.

Så har forskerne lagt inn ulike forutsetninger for hvordan det skjer. Resultatene har de sammenlignet med virkelige data fra flere tusen flekker av drept skog i Tatrafjellene.

 

Trekkes til duft fra enkelttrær

De datasimuleringene som samsvarer mest med virkeligheten, er de der det er lagt inn at billene trekkes til enkelttrær som lukter fristende. Det kan de gjøre enten fordi de første billene som har kolonisert treet, har spredt attraktiv feromon-duft, eller fordi trærne selv sprer terpendufter – spesielle dufter som viser at treet er svekket.

Når så billene kommer til et slikt tre som allerede er fullt av andre biller, angriper de heller de nærmeste trærne rundt det.

 – Med disse forutsetningene ble datasimuleringene våre svært like de virkelige dataene, forteller Bjørn Økland.

Begge disse fenomenene bekreftes av forskningslitteraturen, forteller seniorforsker Paal Krokene ved NIBIO.

– Det har lenge vært kjent at de første billene som borer seg inn i et tre, produserer feromoner som kan tiltrekke tusenvis av andre biller. Det er også rimelig å anta at noen trær vil være mer attraktive for billene fordi de er svekket og har et svakere forsvar mot inntrengere, forklarer han.

img_2764b_bjørn økland_cropped.jpg
Seniorforsker Bjørn Økland. Foto: NIBIO.

Begynte med storm

Det enorme utbruddet i Slovakia begynte med uvær.

– En kraftig storm i 2004 felte over fem millioner kubikkmeter gran, forteller Christo Nikolov. Han er forsker ved det nasjonale skogforskningssenteret i Slovakia.

– Oppformering av barkbiller i vindfallene de neste to somrene gjorde billene så tallrike at de lett kunne drepe levende trær. Mer enn 15 millioner kubikkmeter gran gikk med de fem første årene, og utbruddet pågår fortsatt, sier han.

Analysene fra de slovakiske forskerne viser at det meste av skogen som ble drept de to første årene, skyldtes biller som hadde spredt seg fra vindfallene etter stormen.

 – Men deretter så vi et skifte til at billene fra den tidligere billedrepte skogen, spredte seg og drepte ny skog. Da fikk vi et selvgående utbrudd. Slike utbrudd kan være svært vanskelige å stoppe, siden billene kan angripe stadig friskere trær etter hvert som de øker i antall, forklarer Nikolov.

 

Vindfall må fjernes i tide

En viktig lærdom av arbeidet er at vindfall må bort raskt.

– Resultatene viser at fjerning av vindfall de to første årene har grunnleggende betydning for om det oppstår et varig barkbilleutbrudd, sier Bjørn Økland.

– Det kan selvfølgelig være vanskelig å få ryddet ut tømmeret fort nok ved store vindfellinger som dette. Men gevinsten kan være meget stor, siden det kan hindre et omfattende utbrudd hvor det er vanskelig å forutsi hvor mye skog som drepes hvert år. I Tatrafjellene har barkbilleutbruddet til nå drept tre ganger mer skog enn den stormen som utløste det hele, konstaterer han.

 

Fare ved tørr sommer

Også Norge kan være utsatt for slike utbrudd, selv om det ville ha vært lagt stor vekt på å rydde ut vindfelt tømmer.

– Under et stort barkbilleutbrudd på 70-tallet gikk det med gran til en verdi av rundt 500 millioner kroner på Østlandet. I hele landet gikk det med fem millioner kubikkmeter gran, og det tilsvarer rundt 15 millioner trær, sier Økland.

– Granbarkbillen har hatt gjentatte utbrudd flere steder i Europa siden 1950. Den drepte mer enn 150 millioner kubikkmeter gran i perioden 1950 til 2000.

Skal det komme nye storutbrudd, så må flere ting skje samtidig. I tillegg til store vindfellinger vil det på norske breddegrader også spille en rolle om somrene blir tørre og varme. Da blir det født mange flere biller.

 

Klima-usikkert

Landbruks- og matdepartementet finansierer en nasjonal overvåking som varsler skogeierne om det blir faretruende mange barkbiller. Denne overvåkingen utvides nå for også å følge med på klimaendringer. Dessuten utvikles det beredskapsplaner for å sikre at store vindfellinger kan håndteres raskt.

– Klimaendringene er et viktig usikkerhetsmoment som kan komme til å gi oss to generasjoner med barkbiller i året. Dette kan skape store problemer og endre mye på det vi i dag regner som god forvaltning av granbarkbillen, understreker Bjørn Økland.

KONTAKTPERSON
Referanse

Økland, B., Nikolov, C., Krokene, P., Vakula, J. 2016. Transition from windfall- to patch-driven outbreak dynamics of the spruce bark beetle Ips typographus. Forest Ecology and Management 363: 63–73.

 

Ips typographus_b.jpg Granbarkbille (Ips typhographus). Foto: Karsten Sund.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.