Kampen mot askeskuddsyken
Sammen med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark jobber NIBIO med å teste ulike tiltak i håp om å redde askeskogen i Fjugstad naturreservat. Her ser vi NIBIO-forskere Mari Mette Tollefsrud og Ari Hietala sammen med Fjugstads grunneier, Westye Høegh. Foto: Kathrine Torday Gulden
Ask utgjør ett av våre viktigste edelløvtrær. På grunn av askeskuddsyken er den imidlertid i sterk tilbakegang. I EdelFramtid undersøker forskerne tilstanden til den døende aska i Fjugstad naturreservat ved Horten for å finne ut om noe kan gjøres for å få opp andelen frisk ask.
Askeskuddsyken tar raskt livet av unge asketrær, og man regner med rundt 80 prosent dødelighet i Norge. Nesten all ask får etter hvert noen symptomer, men noen klarer å leve med sykdommen og spre genene sine videre.
Ved hjelp av artskartlegging som har foregått i Fjugstad naturreservat ved Horten siden 1930-tallet, er forskerne i EdelFramtid i gang med å finne ut hvilke arter som har forsvunnet fra skogen siden da, og hvilke nye som har kommet til. De planter også inn friske, unge ask som skal holdes under nøye overvåking de kommende årene.
Målet er å finne ut om Skandinavias største askeskog kan reddes ved å få opp andelen frisk ask. Går det an å bremse utviklingen?
Tester ulike tiltak
Askeskuddsyken skyldes en sopp fra Asia som kom til Norge med innført plantemateriale via Polen i 2006. Sykdommen har nå spredt seg over hele utbredelsesområdet til aska.
I Fjugstad naturreservat som ligger mellom Borre og Åsgårdstrand ble den først oppdaget i 2008.
– Aska i Fjugstad er i ferd med å dø. Skogen som før var preget av store, høye asketrær går nå over ende, forteller NIBIO-forsker Mari-Mette Tollefsrud.
Sammen med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark jobber NIBIO nå med å teste ulike tiltak i håp om å redde skogen.
– Vi skal se om det hjelper å rydde rundt asketrærne, dempe konkurransen fra andre arter og få inn mer lys og luft, sier Tollefsrud.
– Vi skal også teste ut om det hjelper å gjerde inn mot beiting, og plante inn plantemateriale som vi tror er mer tolerant mot askeskuddsyken.
Noen genotyper er mer tolerante mot askeskuddsyken enn andre
Danmark og Sverige har drevet mye mer utstrakt skogbruk med ask enn Norge. På grunn av dette, hadde de også frøplantasjer for ask før askeskuddsyken inntraff.
– I frøplantasjene er forskjellige genotyper gjentatt mange ganger, og noen av disse har vist seg å tolerere askeskuddsyken bedre enn andre, sier Tollefsrud.
I EdelFramtid har forskerne fått tilsendt frø fra noen av de beste genotypene. Disse skal settes ut i forsøk i Norge.
– Noe av det skal vi plante inn i Fjugstad. Det blir spennende å se om de holder seg friske sammenliknet med den naturlige vegetasjonen som kommer opp her, sier forskeren.
KONTAKTPERSON
Mari Mette Tollefsrud
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 907 60 870 mari.mette.tollefsrud@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Askeskuddsyken
Askeskuddsyken har herjet i Europa siden tidlig 1990-tallet. Den ble først oppdaget i Polen og har siden spredt seg gjennom de fleste områdene i Europa hvor vanlig ask forekommer. Askeskuddsyken truer aska på hele det europeiske kontinentet, og aska er nå rødlistet i mange land.
Askeskuddsyke forårsakes av en liten begersopp, askeskuddbeger. Askeskuddbeger er et eksempel på en invaderende, fremmed art som har forårsaket store skader utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Asia, og selv om den kan spre seg naturlig over store avstander med sporene sine, har spredningen blitt godt hjulpet av import og handel med infiserte askeplanter.
Fjugstad naturreservat
Fjugstad i nærheten av Horten byr på Skandinavias antagelig største sammenhengende askeskog. Naturreservatet er et godt eksempel på frodigheten som kjennetegner edelløvskog som naturtype.
Askeskogen i Fjugstad naturreservat er et kulturprodukt. Eiendommen Fjugstad ble kjøpt av skipsreder Høegh tidlig i mellomkrigstida. I 1926 ble det første sagverket satt opp på gården, og i 1938 ble det besluttet å satse spesielt på ask. Gjennom flere tiår var sagbruket helårsbeskjeftigelse for tre mann. Askeveden ble særlig brukt til kleshengere, hakke- og sleggeskaft, og til ski.
Den kommersielle driften var avviklet da naturreservatet ble opprettet i 1980. For at skogen skal beholde og utvikle sitt særpreg, må den skjøttes regelmessig. Dette gjelder særlig i området sør for gårdsveien til Fjugstad, der ask skal være hovedtreslag. Skogbeltet mellom strandveien og sjøen skjermer området innenfor mot vind og vær.
Kilde: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
