Jordkvaliteten i europeiske skoger er på bedringens vei

Skogstur_LSD

En ny studie konkluderer med at jordkvaliteten i europeiske skoger er på bedringens vei. Foto: Lars Sandved Dalen.

Internasjonale tiltak for å redusere sur nedbør har hatt noe for seg. En ny studie viser at konsentrasjonen av forsurende stoffer i jordvann er på vei ned i nær 200 europeiske skoger.

I en ny studie har forskere fra ti land analysert kjemiske endringer i vann som befinner seg i skogsjord i 171 europeiske skoger. De konkluderer med at sulfatkonsentrasjonen i vannet har falt kraftig i løpet av perioden 1996 til 2012. Ikke bare det – jordvannanalysene viser en nedgang hva gjelder næringsstofftap fra skogsjord også, da særlig kalsium, magnesium og kalium.

Leder av prosjektet, Jim Johnson fra University College Dublin, sier at nedgangen i sulfatkonsentrasjon viser at næringsstofftap fra skogsjord har blitt mindre med årene.

– Dette er gode nyheter – mindre mengder næringsstoffer som går tapt gjennom avrenning betyr at mer beholdes i skogen, sier han.

– Vi observerer også at det er mindre aluminium i skogsjordvannet nå enn det var tidligere, noe som er bra ettersom aluminium i høye konsentrasjoner kan være skadelig for trerøtter, legger han til.

Nicholas Clarke fra NIBIO sier at overvåkingsresultatene viser tydelig at internasjonale bestemmelser for å få bukt med sur nedbør har hatt noe for seg.

– På åttitallet var sur nedbør ett av de største miljøproblemene i Europa. Det var stor bekymring knyttet til hva den kunne bety for skog, elver og innsjøer. Dette førte til at det ble satt inn flere tiltak for å begrense svovel- og nitrogenutslipp – luftforurensende stoffer som fører til sur nedbør, sier han.

Hovedformålet i prosjektet han har bidratt inn i, har vært å undersøke hva slags effekt utslippsbegrensningene har hatt på vann som befinner seg i skogsjord.

– Det er godt å se at reduserte utslipp til atmosfæren har hatt en positiv effekt på jordvannet i skog, sier han.

– Ikke bare har vi observert en nedgang i svovelkonsentrasjon, det har også vært en nedgang i konsentrasjon av nitrat. Dette er veldig bra ettersom skogsjord i mange europeiske land, spesielt sør for Norge, har tidligere vært overmettet på nitrogen, legger han til.

 

Forsuringsprosesser går saktere enn før

Er det for mange næringsstoffer i vannet som befinner seg i jorden, kan altså disse gå tapt via avrenning. Høye konsentrasjoner av nitrat kan for eksempel komme på avveie og i verste fall havne i grunnvann. Dette er særlig problematisk i land der grunnvann utgjør en viktig drikkevannskilde.

Elisabeth Graf Pannatier fra Swiss Federal Institute for Forest, Snow and Landscape Research sier at selv om forskerne i prosjektet har sett en generell nedgang i nitratkonsentrasjon i skogsjordvann, utgjør nitrogenutslipp fra trafikk og landbruk fremdeles en betydelig forurensningskilde for både skogen og jorda i store deler av Europa.

– Overvåkingen viser trender i vannkvaliteten i europeisk skogsjord, og i denne sammenheng spiller jordtype og mengden forurensning i området en stor rolle, sier hun.

Mathieu Jonard fra Universitetet i Louvain i Belgia legger til at selv om det har vært en bedring, er vannet i skogsjord fremdeles preget av den sure nedbøren den har vært utsatt for tidligere.

– Forsuringsprosessene som skjer naturlig i jorda pågår fremdeles, men saktere nå enn før, sier han.

 

Behov for kontinuerlig overvåking

På grunn av de store mengdene forsurende stoffer som har hopet seg opp i skogen og jordas evne til å lagre dem, kan det ta flere tiår før jordvannskvaliteten i skogen er helt bra. Derfor er det viktig med kontinuerlig overvåking – og det over tid.

– Ved å analysere den kjemiske sammensetningen av vannet i skogsjorden, kan vi få ut viktig informasjon. Vannet forteller oss for eksempel hvilke næringsstoffer i jorda som er tilgjengelig for trærne å dra nytte av, og hvor stor risiko det kan være for næringsstofftap gjennom avrenning, sier Nicholas Clarke.

– Vi må fortsette å overvåke og analysere vannet som befinner seg i skogsjord. For høye konsentrasjoner av stoffer som sulfat og aluminium utgjør nemlig en betydelig forurensningsrisiko, og er derfor noe det er viktig å følge nøye med på. Næringsstofftap fra skogsjord kan by på problemer for planteveksten også, spesielt i jordtyper som er næringsfattige fra før, legger han til.

KONTAKTPERSON
Skogskadeovervåking i Norge
Fakta

Overvåkingsprosjektet er koordinert av Jim Johnson fra University College Dublin, Elisabeth Graf Pannatier fra Swiss Federal Institute for Forest, Snow and Landscape Research (WSL) og Mathieu Jonard fra University of Louvain (UCL), i Belgia. Nicholas Clarke fra NIBIO har bidratt inn i prosjektet fra norsk side.

Forskerne i prosjektet har brukt data samlet fra det europeiske skogsovervåkingsnettverket "International Co-operative Programme on Assessment and Monitoring of Air Pollution Effects on Forests " (ICP Forests). Programmet opererer under en FN-ECE-konvensjon, i nært samarbeid med EU. Land over hele Europa har i lang tid benyttet seg av de samme metodene for å samle og analysere prøver. I tillegg gjør programmet det mulig for forskere å se hvilken effekt luftforurensning har på tvers av kontinentet. Fra norsk side deltar det NIBIO-koordinerte nasjonale overvåkingsprogrammet Skogsskadeovervåking i Norge i ICP Forests-nettverket.

Jordvannets kjemiske sammensetning kan gi oss verdifull informasjon om tilgjengelighet og tap av næringsstoffer i skogsjord. Foto: Nicholas Clarke.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.