Issmelting i Antarktis forsterker global oppvarming

iceberg-g07ae36b41_1920_Pixabay

Satellittobservasjoner fra den sørlige halvkule viser at mengde isdekke i Antarktis har vokst jevnt og trutt i perioden 2000-2015. Isen i Antarktis har fungert som et slags jordklodens kjøleskap, og bidratt til å kompensere for mye av oppvarmingen forårsaket av issmeltingen i Arktis. Ny forskning viser at dette kan være i ferd med å snu. Foto: Pixabay

De siste tiårene med global oppvarming har redusert mengden av is og snø i Arktis. På den andre siden av kloden har isdekket i Antarktis økt omtrent tilsvarende. Nye satellittmålinger viser imidlertid at mengden havis i Antarktis har blitt mindre, noe som bidrar til en ytterligere oppvarming av havet og atmosfæren.

I boka «Varm is» beskriver Aftenposten-journalist Ole Mathismoen hvordan menneskeskapt global oppvarming har bidratt til smelting av is og snø i nordlige områder. Havisen forsvinner, og tundraen tiner. Her i Norge minker isbreene i fjellet og dermed avdekkes spor og levninger av dyr og mennesker som inntil nå har ligget uforstyrret i flere tusen år.

I seg selv er dette ille nok, men det kolossale omfanget av isavsmeltingen har en annen og bokstavelig talt mørkere side. Snøen og isens lyse sider gjør nemlig at mye av solas stråler blir reflektert tilbake til verdensrommet. Snø og is som smelter reflekterer ikke like mye solstråling som nysnø og kald is. Issmeltingen gir en mørkere overflate som så fanger opp mer av solas stråler og fører til ytterligere oppvarming av havet og atmosfæren.

Inntil relativt nylig har denne issmeltingen vært observert og vel dokumentert i Arktis, altså på den nordlige halvkule, mens omfanget ikke var like godt kjent for Antarktis. Nyere observasjoner, basert på satellittobservasjoner fra den sørlige halvkule, viser at isdekket i Antarktis har vokst jevnt og trutt i årene 2000-2015.

- Dette betyr at Antarktis har fungert som et slags jordklodens kjøleskap i denne perioden, og bidratt til å kompensere for mye av oppvarmingen forårsaket av issmeltingen i Arktis, forklarer seniorforsker Ryan Bright ved NIBIO. 

Albedo - Illustration Adobe Stock.jpeg
Fersk snø og kald is reflekterer mye sollys. Når snø og is på jordas overflate smelter reflekteres mindre av solas stråler tilbake til verdensrommet. Slike endringer i jordoverflatens refleksjonsevne – det som kalles albedo – påvirker hvor mye av sollyset som reflekteres tilbake til verdensrommet og hvor mye som blir værende i atmosfæren. Jo mørkere jordas overflate er, desto mer av solstrålenes energi blir værende i og bidrar til oppvarming av atmosfæren. Når det blir mer snø og is øker reflektansen, noe som har en kjølende effekt på atmosfæren. Når snø og is smelter blir overflaten mørkere (albedo er lavere) og atmosfæren varmes opp. Illustrasjon: Adobe Stock

Stor endring i Antarktis

Sammen med forskere ved det finske meteorologiske instituttet har NIBIOs klimaforsker Ryan Bright undersøkt hvordan endringer i snø- og isdekket i Antarktis kan påvirke hele klodens varmebalanse.

Resultatene, som ble publisert i Nature Geoscience denne uken, tyder på at mengden havis i Antarktis har blitt kraftig redusert i perioden 2016-2018.

- Enorme mengder havis har gått tapt i Weddell-havet og Ross-havet, forteller Bright.

- For første gang siden år 2000 har issmeltingen i Antarktis bidratt til å forsterke oppvarmingen i Arktis – noe som får stor betydning for klodens energibalanse.

Aku Riihelä er forskningsprofessor ved Meteorologiska institutet i Finland og hovedforfatteren bak den nye studien. Han forklarer hvor viktig isen i Antarktis er for klimaet på kloden.

- Våre resultater synliggjør den svært viktige, men tidligere lite kjente, rollen sjøisen i Antarktis spiller når det gjelder styringen av strålingsbalansen i polare områder.

- Den dramatiske endringen i isdekket i Antarktis i perioden 2016-2018 viser samtidig at disse endringene i sjøisdekket kan skje svært raskt, påpeker Riihelä.

Smeltingen av havis gjør at en mindre andel av solas varmestråler blir reflektert tilbake til verdensrommet, slik at mer varmestråling blir absorbert i jordsystemet – med økt oppvarming som resultat.

 

Påvirkning av jordklodens energibalanse

Hvordan fant forskerne ut dette?

For å forstå hvordan ulike egenskaper ved jordas overflate, slik som is og snø, påvirker klodens energibalanse benyttet de norske og finske forskerne blant annet satellittbilder fra 35 år tilbake i tid. De utviklet en metode for å tilpasse satellittbildene til områdene i Arktis og Antarktis. Deretter studerte de hvordan overflaten nord og sør for den 50. breddegrad, det som kalles for jordas kryosfære, har endret seg siden 1980-tallet.

- Resultatene støtter opp om tidligere funn, som viser at den vedvarende issmeltingen i Arktis de siste 30 årene har bidratt til oppvarming av atmosfæren, sier klimaforsker Ryan Bright ved NIBIO.

- Oppvarmingen som følge av issmelting i Arktis har hittil blitt oppveiet av økt mengde is og snø i Antarktis i samme periode.  Men reverseringen i Antarktis i perioden 2016-2018 gjorde at klodens kryosfære absorberte tre ganger så mye solenergi i denne perioden sammenlignet med gjennomsnittet over hele perioden fra 1992-2018. 

 

Naturlig klimavariasjon eller ny klimatilstand?

Årets Nobelpris i fysikk går til Giorgio Parisi, Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann, blant annet for deres arbeid nettopp med de datamodellene som benyttes for å beskrive hvordan ulike prosesser i jordsystemet henger sammen.

- Våre undersøkelser og funn er en vekker i denne sammenheng, påpeker Bright.

- Den nye kunnskapen kan settes sammen med de beste datamodellene som er tilgjengelige i dag. Og på den måten kan vi finne ut enda mer om de fysiske mekanismene som står bak de enorme endringene i havisen i Antarktis.

Også de finske forskerne er tydelige på hvor viktig det vil være å følge med på endringene i sjøisen i Antarktis.

- På grunn av dette bør vi være mer oppmerksomme når det gjelder overvåking av sjøisen i Antarktis. Og vi bør legge mye arbeid i utviklingen av gode klimamodeller som tar hensyn til slike raske endringer, påpeker forskningsprofessor Aku Riihelä ved det finske Meteorologiska institutet.

Det store spørsmålet nå er hvorvidt disse endringene er kommet for å bli, eller om de er del av naturlig variasjon.

- Isen i Antarktis har kommet tilbake tidligere, men våre funn understreker viktigheten av ikke å undervurdere det som nå foregår i Antarktis, avslutter NIBIOs Ryan Bright.

KONTAKTPERSON
13.jpg
Ryan Bright - NIBIO - Foto Erling Fløistad - NIBIO_cropped.jpg
Nye funn viser at store mengder is har smeltet i Antarktis i perioden 2016-2018. Og selv om isen i Antarktis har kommet tilbake tidligere, er det viktig ikke å undervurdere det som nå foregår i Antarktis, påpeker NIBIOs klimaforsker Ryan Bright. Foto: Erling Fløistad
Aku Riihelä - Photo the Finnish Meteorological Institute.JPG
- Våre resultater viser hvordan sjøisen i Antarktis spiller en svært viktig, men tidligere lite kjent, rolle i å justere strålingsbalansen i polare områder, forteller forskningsprofessor Aku Riihelä ved Metorologiska institutet i Finland.
MetOp_in_orbit - Photo ESA CC BY-SA 3.0 IGO.jpg
Satellittbildene som ble benyttet i denne studien ble blant annet tatt av satellitten MetOp. MetOp er navnet på tre meteorologiske satellitter som ble skutt opp av ESA i 2006, 2016 og 2018. Alle tre er fremdeles i drift og gjør 14 runder rundt jorda hvert døgn.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.