Den norske bonden i et endret klima

IMG_0406_cropped2.jpg

Uavhengig av arealbruksendringer vil en økt frekvens av nedbør- og avrenningsepisoder trolig gi en større risiko for tap av nitrogen og fosfor. Foto: Anne-Grete Buseth Blankenberg.

I Norge kan klimaendringene føre til at nye vekster og flere innhøstinger blir vanlig i jordbruket. Men bonden må trolig regne med flere problemer med jordarbeiding på grunn av nedbør, flere sopp- og insektangrep og større behov for vanning om sommeren.

Hva slags konsekvenser vil klimaendringene få for jordbruket i Norge i framtiden? Og hva vil bonden gjøre når klimaet endres?
 

Norge anno 2050

Det er et uttalt politisk mål at norsk matproduksjon skal øke med 20 % innen 2030 for å sikre framtidig matforsyning. Dette kan f.eks. gjøres ved å intensivere jordbruksdriften og/eller øke andelen dyrket areal. I perioden fremover vil trolig også klimaendringene ha betydelig innvirkning på produksjonsforholdene i landbruket. Alle disse faktorene vil sannsynligvis påvirke vannkvaliteten i jordbruksvassdragene. 

Som en kontrast har Vannforskriften som mål å begrense jordbrukets innflytelse på vannkvalitet. 

P1010333_cropped.jpg
Inga Greipsland, forsker ved NIBIO, har ledet fagmøter med ulike aktører innen landbruk og vannforvaltning i tre norske landbruksregioner. Hensikten var å få innblikk i hva slags valg norske bønder kan komme til å ta i fremtiden. Foto: Siri Elise Dybdal.

- Gjennom det såkalte Catchy-prosjektet håper vi å øke kunnskapen om jordbrukets påvirkning på vannkvalitet i dag og i fremtiden, sier Inga Greipsland, forsker ved NIBIO. 

Hun forklarer at NIBIO har arrangert fagmøter i tre av våre viktigste jordbruksregioner - Østlandet ved Akershus fylke, Sørvestlandet ved Rogaland fylke og Midt-Norge ved Trøndelagfylkene. 

- Vi tok utgangspunkt i situasjonen i Norge ca. år 2050 med fokus på Østlandet, Sørvestlandet og Midt-Norge. Vi ønsket å se nærmere på dagens trender og hva som er mulige endringer basert på klima, økonomi og politikk, forklarer Greipsland.

 

Økt nedbør

I alle regioner ble det trukket frem at høyere temperatur og lengre vekstsesong kan gi muligheter til å i større grad dyrke vekster som mais, åkerbønne og soya. Det kan også bli vanligere med høstkorn, og i grønnsaksproduksjon og engdyrking vil det være mulig å få flere innhøstinger per sesong enn det vi får i dag. 

Men selv om vekstsesongen er forventet å øke betydelig, vil ikke den effektive vekstsesongen nødvendigvis endres påpeker Greipsland:

- Det er ikke sikkert en klarer å utnytte potensialet med lengre vekstsesong. Det spørs jo hvordan det går med nedbøren. Både nedbørsmønstre og lysforhold vil være begrensende faktorer. 

- Uavhengig av arealbruksendringer vil en økt frekvens av nedbør- og avrenningsepisoder trolig gi en større risiko for tap av nitrogen og fosfor. Resultater fra JOVA-programmet som overvåker landbruksdominerte nedbørfelt i Norge, viser en klar sammenheng mellom nedbør, avrenning og tap av næringsstoffer, sier hun.

 

Sesongbaserte utfordringer

Ifølge forskeren er klimautfordringene særlig knyttet til økt nedbør om våren og høsten, men også endringer i vinter- og sommerklima kan ha følger. I de tre regionene er det forventet mellom 8 og 15 % økning av nedbør om høsten. 

- Våtere vær gir økt risiko for kjøreskader og tidsvinduet for jordarbeiding som såing og høsting, kan bli mindre. Sommeren kan derimot bli tørrere i noen regioner og det kan bli mer aktuelt med vanningsanlegg ved grønnsaks-, potet- og bærdyrking. Dessuten kan varmere vær gi mer insektangrep - og dermed økt bruk av sprøytemidler - og også problemer med nye arter av skadedyr, påpeker Greipsland.

Hun legger til at på den annen side kan tørrere vær om sommeren gir mindre soppangrep. 

På Østlandet og Sørvestlandet er det i tillegg forventet en nedbørsøkning på 14-16 % om vinteren. Dette vil ha stor betydning for erosjonsrisikoen gjennom vinteren og i snøsmeltingsperioden. 

- Kombinert med temperaturøkning vil et mindre stabilt snødekke kunne gi problemer for overvintring av høstkorn, med muligheter for økt utlekking av næringsstoffer fra planterester gjennom vinteren. I andre områder kan vinteren bli stabilt varmere og risikoen for vinterskader vil gå ned, sier Greipsland.

 

Scenario basert på dagens trender

For å få et bedre innblikk i hva slags valg norske bønder kan komme til å ta i fremtiden diskuterte deltakerne på fagmøtene ut i fra tre ulike scenarier – ett hvor dagens trender videreføres; ett med et fremtidig fokus på miljø og vannkvalitet; og ett med et fremtidig fokus på økt matproduksjon. 

Scenariet basert på dagens drift forutsetter at dagens trender videreføres uten vesentlige endringer i politikk, mens landbruket må tilpasse seg et endret klima. I dag er trenden i Østlandsområdet at andelen gressareal øker på bekostning av areal med korn, grønnsaker og potet. Fra 2000 til 2012 ble kornarealet på Østlandet redusert med ca. 10 % i lavlandsbygdene, og det er forventet at denne trenden fortsetter. 

- Deltakerne mener dessuten at det vil bli færre bønder, større enheter, mer leiejord og større maskiner. Det er de minste gårdene som går ut av drift og kornarealet som gjenstår vil fortsatt bli drevet intensivt, sier Greipsland.

På Sørvestlandet er det forventet at det blir en ytterligere intensivering av husdyrhold.

Hvis dagens trender fortsetter, mente fagmøtedeltakerne at veksten vil bli basert på økt import av kraftfor. Samtidig ble det åpnet for at forbrukerønsker, globale forhold eller miljøhensyn vil kunne endre denne trenden. 

Intensivering av husdyrproduksjon på Sørvestlandet vil kunne føre til at husdyrgjødsel i fremtida må spres på mindre areal enn idag som følge av nedbygging av matjord.

- I områder med stor husdyrtetthet har det skjedd en oppbygging av fosfornivået over tid, og gjødsling etter behov er et viktig miljøtiltak i områder med høy fosforstatus (høye P-AL-verdier) i jorden, sier Greipsland.

Trenden i Midt-Norge er også færre bønder, større enheter, mer leiejord og større maskiner. Det er ikke ventet vesentlige endringer de neste 30 årene.

- Men det ble påpekt at klimaendringer kan tvinge frem endringer hvis nedbøren faller på uheldige tidspunkt og skaper problemer for jordarbeidingen, sier NIBIO-forskeren.

mg201104_DSC_1938.jpg
Våtere vær gir økt risiko for kjøreskader og tidsvindu kan bli mindre for jordarbeiding som såing og høsting. Foto: Morten Günther.

Scenario basert på økt matproduksjon

Matproduksjon-scenarioet forutsetter at det vil bli en politisk satsing på matproduksjon i Norge. Deltakerne mente at det er mulig å øke den norske matproduksjonen ved å øke kornarealet og andelen høstkorn, begynne å dyrke fôrvekster som mais og soya og øke arealet med grønnsaksproduksjon. Antall husdyr kan også øke så lenge tilgangen på kraftfôr er god. 

I Rogaland kan grønnsaksproduksjonen øke, og det er mulighet for nydyrking og økt beiteareal. I tillegg kan mais og hvete blir vanlige vekster og husdyrtallet kan øke ytterligere.

- Ifølge deltakerne vil veksten i husdyrhold sannsynligvis være basert på økt import av kraftfôr, og det er en trend mot mer kraftfôr i forhold til grovfôr. Et forbehold i dette scenarioet er derfor tilgangen på kraftfor. Globale hendelser som klimaendringer vil nemlig kunne påvirke tilgangen til kraftfôr og gjøre det dyrere å produsere kjøtt. 

- Det kan også komme forbrukertrender som lavere etterspørsel etter kjøtt eller krav om miljøvennlige produksjonsmetoder som vil påvirke Rogaland. For eksempel kjøtt produsert uten kraftfôr, påpekte deltakerne. 

I Midt-Norge øker antall husdyr, grønnsaksproduksjonen øker og noe av gressarealet omgjøres til kornproduksjon.

 

Scenario med fokus på miljø

I miljø-scenarioet er det forutsatt at Norge satser tungt på å oppfylle kravene til Vannforskriften. I dette scenarioet fokuserer alle de tre regionene på økt innsats med allerede etablerte miljøtiltak, som renseparker/fangdammer, buffersoner, redusert jordarbeiding og næringsstofftilpasset gjødsling. 

- På Østlandet tror deltakerne at andelen av gressareal kan øke på bekostning av kornareal. Det er også potensial for en økning i husdyrhold. På Sørvestlandet og i Midt Norge antas det at det i større grad vil gjødsles etter behov, og bruken av kraftfôr synker i dette scenariet, sier Greipsland. 

Noe jordbruksareal vil bli omdisponert til skogbruk eller nedbygging i alle regionene. Det kan også tenkes at økt etterspørsel etter biomasse fører til økning i skogbruk av økonomiske årsaker.

NIBIO vil takke alle aktører som tok del i fagmøtene. Scenarioene som er utviklet i denne studien vil nå bli brukt til modellering av vannkvalitet, med utgangspunkt i godt overvåkede jordbruksbekker i de tre regionene.

KONTAKTPERSON
Fagmøter i Catchy-prosjektet

IMG_0416_cropped.jpg Fagmøte i Rogaland. Foto: Anne-Grete Buseth Blankenberg.

 

Forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) samlet nylig sentrale aktører i landbruket og vannforvaltningen – fra bondelag og landbrukskontorer til fylkesmannen, vannregionledere og forskere – til å utforme ulike arealbruksscenarier for landbruket i framtiden. Fagmøtene var en del av prosjektet Catchy (Catchment processes, hydrology and water quality in a future climate; implications for agriculture and water resources management), finansiert av Landbruks- og matdepartementet. 

Hensikten er å få et bedre innblikk i hva slags valg norske bønder kan komme til å ta i fremtiden. Basert på dette skal forskerne utvikle mer realistiske scenarier på hvordan avrenning fra jordbruket vil forandres i et endret klima.

 

Les mer om prosjektet her.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.