Innvandrere til USA tilpasser seg lokale matvaner

mg201803_2018-03-30 21.00.38

Etter et par år i USA vil de fleste innvandrergrupper gradvis tilpasse seg et høyere forbruk av kjøtt og et lavere forbruk av melk, frukt og grønnsaker. Foto: BBQ Spareribs. Morten Günther.

Etter fem år har innvandrere til USA gradvis tilpasset seg landets matvaner. Det vil si at de har utviklet et høyere forbruk av kjøtt og lavere forbruk av melk, frukt og grønnsaker. Dette til tross for at de før ankomsten var vant til et lavere kjøttkonsum og et høyere forbruk av frukt og grønnsaker.

Forsker Geir Wæhler Gustavsen ved NIBIO er hovedforfatter av en ny artikkel som er publisert i Agricultural and Resource Economics Review.

– Dette viser at immigranter gradvis tilpasser seg matvaner som er mer lik landet de bosetter seg i. Jeg tror dette kan være tilfelle også for Norge og andre land, forteller Gustavsen som studerer sammenhengene mellom økonomi, demografi og matkonsum.

 

Dietten forandret til det verre etter få måneder

Caroline Stocks er en frilans landbruksjournalist fra Storbritannia som flyttet til Arizona, USA, i januar i år. Hun forteller at kostholdet ble dramatisk endret til det verre allerede etter et par måneder.

– Det er så mye lettere og billigere å kjøpe bearbeidet mat her. Når jeg forlater huset spiser jeg mye mer usunt enn i Storbritannia. Porsjonene er mye større i USA, og kjøtt utgjør en vesentlig større del av måltidet enn i Europa. I henhold til FNs tall spiser en amerikaner i gjennomsnitt 124,10 kilo kjøtt i året, sammenlignet med 79,89 kilo i Storbritannia, forteller Stocks. Hun har observert at det mange steder i USA er kultur for å spise kjøtt hver dag.

– Det er ingen overraskelse i at folk som flytter til USA og forsøker å integrere seg i samfunnet, og med naboene, gir avkall på det sunnere kostholdet de en gang hadde, avslutter hun.

mg201807_DSC_6154.jpg
Caroline Stocks, en frilans landbruksjournalist fra Storbritannia, flyttet til Arizona i det sørvestlige USA i januar. Hun sier at kostholdet hennes allerede har endret seg til det verre. Foto: Morten Günther.

Variasjoner innen noen etniske grupper

For å samle data brukte forskerne store befolkningsstudier som fortsatt pågår. En modul i dette datamaterialet stiller spørsmål om kosthold. De som deltar i denne modulen avgir detaljert beskrivelse av hva de spiser og drikker i løpet av to dager. Denne informasjonen kan så kobles mot en rekke demografiske data, deriblant etnisk tilhørighet.

Økonometriske modeller består av matematiske ligninger, økonomisk teori og data for å forstå menneskelig adferd. Slike modeller ble brukt for å fastslå daglig konsum av viktige matprodukter blant mennesker av forskjellig etnisk bakgrunn og tilhørighet, og hvorvidt de var født i USA eller var immigranter.

– Basert på sosioøkonomiske data og spisevaner laget vi økonometriske modeller for grupper av immigranter og de korresponderende gruppene av amerikanske borgere. Modellene ble brukt for å sammenligne konsum av fem utvalgte matgrupper mellom immigranter og de som var født i USA. Vi tilpasset for sosioøkonomiske faktorer som alder, kjønn og inntekt, slik at alle gruppene kunne sammenlignes likt. Modellene for immigranter ble så brukt for å simulere konsumnivået og sannsynlig daglig konsum etter fem år, forteller NIBIO-forskeren.

– For de fleste gruppene viste modellene at immigrantene gradvis tilpasser seg amerikansk kosthold etter hvert som botiden i USA øker. Funnene viser også store variasjoner blant etniske grupper.

- Etter fem år ser vi at hvite har en økt sannsynlighet for daglig kjøttforbruk og et redusert nivå av daglig fruktkonsum. Mørke har både redusert sannsynlighet og nivåer av daglig melk og fruktkonsum, mens asiater har økt sannsynlighet og nivå for daglig kjøttkonsum og redusert sannsynlighet for daglig fruktkonsum, fortsetter forskeren.

meat-supply-per-person.png
Gjennomsnittlig totalt kjøttforbruk per person målt i kilo per år. Kilde: FNs  ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO).

Anbefaler offentlige tiltak for å motvirke sykelig overvekt blant immigranter

Forfatterne av studien reflekterer rundt hvorvidt funnene deres kan ha noen implikasjoner for mat- og helsepolitikk siden kostholdet til USA-fødte respondenter generelt er forbundet med høyere overvektrater.

Ifølge Centers for Disease Control er mer enn 40 prosent av voksne i USA sykelig overvektige. Sykelig overvekt og forskjellige risikofaktorer ved kosthold leder til kroniske sykdommer som er forbundet med dødelighet, funksjonshemming og sterkt økende pleiekostnader.

– En mulighet kan være at den amerikanske regjeringen innfører introduksjonsprogrammer for immigranter for å forhindre at forskjellige grupper, og særlig de fattigste, tilpasser seg amerikanske spisevaner, forteller NIBIO-forskeren.

Samtidig erkjenner han utfordringene knyttet til matvaner med tanke på tilgjengelighet, inntekt og prisnivå. De billigste kaloriene tilgjengelig for lavinntektsfamilier er i bearbeidede matvarer som utgjør en risikofaktor for økt sykelighet og dødelighet fra kroniske sykdommer.

Caroline Stocks bekrefter at prisnivået på frukt og grønnsaker i USA er en viktig faktor.

– En av de første tingene jeg noterte meg da jeg kom til USA var de høye prisene på frukt og grønt sammenlignet med i Storbritannia. Kostnadene får meg til å være mer forsiktig når jeg handler mat. Jeg er mye mer opptatt av matsvinn, som definitivt er bra, men det er ingen tvil om at høye kostander gjør det vanskeligere for de med lav inntekt å kjøpe ferske produkter, avslutter hun.

KONTAKTPERSON
Fakta om studien

Totalt 30 667 respondenter (20 år eller eldre) ble tatt med for å beregne sammenhengen mellom etnisitet og kosthold. Dataene fra National Health and Nutrition Examination Survey  (NHANES) stammer fra 1999-2012.

NHANES er en representativ nasjonal studie av befolkningen i 50 amerikanske delstater og District of Columbia. Dataene stammer fra voksne (fra 20 til 80 år), med en gjennomsnittsalder på 42,9 år. 85 prosent av respondentene var født i USA, og den største gruppen i USA var hvite. Den største immigrantgruppen var latinamerikanske og utgjorde omtrent åtte prosent av respondentene.

atj-20191202-014018.jpg
NIBIO-forsker Geir Wæhler Gustavsen. Foto: Anette Tjomsland.
erfl-20180509-080841.jpg
De fleste innvandrergrupper hadde opprinnelig et høyere forbruk av melk, frukt og grønnsaker og et lavere forbruk av kjøtt og bearbeidet kjøtt, sammenlignet med amerikanskfødte borgere. Foto: Erling Fløistad.

Videre lesning:

Selvik and Fullulove, From Global Thinking to Local Action: The Planetary Diet as Chronic Disease Prevention

FAO - FNs ernærings- og landbruksorganisasjon

mg201908_DSC_7646.jpg
Ifølge FN Food and Agriculture spiser en amerikansk statsborger i gjennomsnitt 124,10 kg kjøtt årlig. Foto: Morten Günther.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.