Hvor nedbrytbar er bionedbrytbar plast?

HaarrCoutris_PAR

NIBIO-forsker Claire Coutris og Martin Haarr fra Landfiks AS på jordet til Steensohn. Både her og en rekke andre steder i landet graves det ned bionedbrytbar plast som skal holdes nøye øye med over en periode på to år. Sammen med laboratorieforsøk, vil dette kunne gi informasjon om hvor nedbrytbar bionedbrytbar plast er under norske forhold. Foto: Pierre-Adrien Rivier.

Stadig flere bønder bytter ut tradisjonell landbruksplast med bionedbrytbar plastfilm som kan freses rett ned i jorda etter bruk. Nå er forskere i gang med å undersøke hvor nedbrytbar den faktisk er under norske forhold.

Ole Didrik Steensohn er agurk- og frøprodusent i Grimstad. Han har dekket jordene sine med bionedbrytbar plastfilm i snart åtte år. Siden han har lange vekstskifter, er det kun hvert fjerde år han legger ned plast.

– Med det blotte øyet ser det ut som om den bionedbrytbare plasten forsvinner helt i løpet av to år. Det eneste problemet jeg har hatt er at produktet jeg brukte i starten, altså for rundt åtte år siden, revnet litt for lett fordi den var for tynn. Dette har jeg ikke opplevd siden da jeg gikk over til tykkere plast, sier han.

Selv om nedbrytbar plast koster litt mer enn konvensjonell plast, forteller Steensohn at han fortsatt går i pluss siden han ikke trenger fjerne den etter den har utspilt sin rolle.

– Å fjerne vanlig landbruksplast og levere det for gjenvinning er veldig tungt og dyrt arbeid. Det hadde kostet meg rundt 12.000 kroner i arbeidslønn å fjerne 30 dekar vanlig landbruksplast. Derfor er det fint å kunne erstatte den med et produkt som tilsynelatende blir helt borte av seg selv i løpet av et par år, sier han.

SteensohnCoutris_PAR.jpg
Agurk- og frøprodusent Ole Didrik Steensohn har brukt bionedbrytbar plastfilm på jordene sine i åtte år. Her er han avbildet med prosjektleder for DGRADE, NIBIO-forsker Claire Coutris. Foto: Pierre-Adrien Rivier.

Brytes ned under visse forhold

- For at bionedbrytbar plast skal brytes ned kreves det en viss temperatur. I tillegg må det være visse typer bakterier, sopp og andre organismer til stede. Nedbrytbarheten kan dessuten variere fra én type jord til en annen.

Det forteller NIBIO-forsker Claire Coutris som leder DGRADE, et prosjekt som blant undersøker hvor nedbrytbar bionedbrytbar plast faktisk er under norske forhold. Dette gjøres i samarbeid med bønder, Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Landfiks, Grønt Punkt Norge, Simas AS og Østfoldforskning.

Nå for tiden besøker Coutris og kollegene Erik Joner og Pierre-Adrien Rivier, gårder rundt omkring i landet der de graver ned nylonposer som inneholder ulike typer nedbrytbar plast. Disse skal de holde nøye øye med i to år for å se hvor fort plasten brytes ned i jorda.

– Hvis forholdene ikke ligger til rette for nedbrytning, kan bøndene i verste fall risikere at plasten de pløyer ned i jorda, blir liggende der i lang tid. Da vil den også kunne akkumulere, noe som jo ikke er særlig heldig, forteller Coutris.

Kollega Erik Joner understreker at ettersom plastbitene de nå graver ned ligger i nylonposer, vil det ikke være nøyaktig de samme nedbrytningsforholdene som for plasten som pløyes direkte ned i jorda.

– I forsøket er den nedgravde plasten beskyttet av et tynt lag av tilsvarende materiale som blir brukt til teposer i litt høyere prisklasse. Dette er for å forhindre at plasten kommer bort for oss underveis i forsøksperioden, men det betyr også at noen av organismene i jorda som vanligvis bidrar til nedbrytingen, som meitemark, ikke nødvendigvis slipper til, forklarer han.

På grunn av dette, blir det også gjort kontrollerte laboratorieforsøk på nedbrytning. Sammen med feltforsøkene vil dette kunne gi informasjon om hvor raskt og under hvilke forhold plasten brytes ned, både med og uten ulike jordorganismer tilstede.

 

Skal studere livssyklusen for bionedbrytbar plast

I tillegg til å avklare om bionedbrytbar landbruksplast brytes fullstendig ned i nordisk klima, eller om den omdannes til makro- og mikroplast som akkumulerer i jord, skal forskerne se på hvilken skjebne bionedbrytbar og komposterbar plast har i avfallsstrømmer. Dette er for å avgjøre i hvilken grad kompostering og biogassproduksjon kan være en kilde til spredning av bionedbrytbar plast.

Et tredje aspekt i prosjektet er å beskrive miljøkostnadene/fordelene med bionedbrytbar plast og gi et livssyklusperspektiv for disse materialene i landbruk og avfallsstrømmer.

– Vanlig landbruksplast sendes til gjenvinning etter bruk. Det betyr at plasten inngår i en syklus. Det samme kan vi foreløpig ikke si om bionedbrytbar plast, ettersom det ikke finnes rutiner for avfallshåndtering sett bort fra at den skal brytes ned, forteller Coutris.

 

Kunnskapsbehov om nedbrytbar plast

– Det er helt klart et kunnskapsbehov hva gjelder bionedbrytbar plast og hvordan nedbrytningen påvirkes av jord- og klimabetingelser. Både blant bønder og bioplastprodusentene, men også hos befolkningen generelt som i stadig større grad benytter seg av såkalt nedbrytbare plastprodukter, sier Claire Coutris.

Hun påpeker at en annen del av prosjektet nettopp skal se på hvordan avfallsposer, engangsbestikk og tilsvarende brytes ned. Dette skal blant annet skje i samarbeid med avfallsselskapet Simas AS.

– Vårt håp er at vi, gjennom samarbeid og god formidling av resultater, kan gi råd til bønder, forbrukere og avfallsselskap om håndtering og riktig bruk av bionedbrytbar plast. Vi håper også at kunnskapen som kommer ut av prosjektet er til nytte for produsentene av nedbrytbar plast, og kanskje hjelpe dem utvikle produkter som er best mulig egnet til norske forhold, legger hun til.

KONTAKTPERSON
11-12-15.jpg
Fakta

Det norske jordbruket bruker mer enn 12.000 tonn plastemballasje hvert år, hovedsakelig i form av rundballeplast, gjødselsekker og såkornsekker. Plastfilm blir benyttet for å dekke jorden, blant annet for å gi bedre overvintring, hindre vekst av ugress og holde på fuktighet. Av klima- og miljøhensyn har det nå kommet en rekke bionedbrytbare plastvarianter for bruk både i landbruket og andre steder.  

Prosjektet DGRADE – Constraints to degradation of biodegradable plastics in terrestrial systems skal undersøke nedbrytningsgraden av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer. Prosjektet blir ledet av NIBIO ved forsker Claire Coutris. Samarbeidspartnere er SIMAS, Grønt Punkt, Østfoldforskning, Norsk landbruksrådgivning og Landfiks AS, i tillegg til en rekke forsøksverter fra hele landet.

Prosjektet som startet opp i 2020 og går over tre år, er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond.

Biofilm_landfiks.jpg
Nedbrytningsgraden av bionedbrytbar plastfilm i norsk landbruk, er hittil ukjent. I 2018 kom det en standard hvor testforholdene for bionedbrytbarhet er angitt til 25 grader – en temperatur som ikke nødvendigvis er representativ i Norden. Foto: Landfiks AS.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Resirkulering av organisk avfall er et prioritert tema innen sektorene landbruk, klima og avfall, og skal bidra til at organisk materiale og næringsstoffer føres tilbake til jord. Dette kan motvirke en langsiktig trend der moldinnholdet i matjorda gradvis blir lavere, noe som ser ut til å bli et økende problem i forbindelse med klimaendringer og økende behov for mat. Tilbakeføring av næringsstoffene i organisk avfall skal på sin side bidra til å redusere behovet for mineralgjødsel, og dermed minske behovet for energikrevende gjødselproduksjon og uttømming av begrensete ressurser av mineralsk fosfat.