Grana blomstrer i år igjen – kan det bli for mye av det gode?

Granblomster og edderkopp - Foto - Øyvind Meland Edvardsen - Skogfrøverket (1)

Hos grana er hann- og hunnblomster på samme tre. Her har en edderkopp spunnet sitt nett mellom de røde hunnblomstene, og det er pollen i edderkoppnettet. Foto: Øyvind Meland Edvardsen

Det meldes om god blomstring av gran både på Østlandet og nordafjells. Dette til tross for at det kun er få år siden sist. Blomstring er bra for frøproduksjon, men reproduksjon er energikrevende, også for planter.

Gode frøår hos grana, hvor det produseres mye frø i skogen, forekommer med ujevne mellomrom. En varm og tørr sommer det ene året er forutsetningen for at treet skal sette blomsterknopper for påfølgende år. Tommelfingerregelen er at det kan gå fra 4 til 10 år mellom hvert frøår.

Sist vi hadde blomstring og frøår på grana var i 2019. Før det hadde vi frøår i 2015 og i 2006. Selv om det bare er to år siden sist er det atter en gang blomstring i enkelte deler av landet. For skogbruket er blomstring i nord en gledelig nyhet, men kan det bli for ofte blomstring?

 

Fare for skader på trærne

Blomstringen hos gran skyldes høye temperaturer forrige sommer. Varme og tørkestress gjør at treet produserer blomsterknopper i stedet for vegetative knopper. Plantene mobiliserer for reproduksjon og setter mange kongler for å kunne føre gener videre til neste generasjon. Det er flere momenter som gjør at dette er krevende for treet. Fjorårets tørke kan ha gjort treet svakere. Dessuten er produksjonen av blomster og frø energikrevende i seg selv. Forskerne er ikke helt sikre på sammenhengen, om trærne blomstrer og setter kongler fordi de er svekket eller om de blir svekket fordi de setter kongler.

- Det er vanskelig å skille hva som skyldes hva. Men hyppig blomstring kan gjøre treet mindre motstandsdyktig mot skader, sier Tore Skrøppa, som er seniorforsker ved NIBIO. Midt på 1970-tallet var det flere varme og tørre somre på rad og god blomstring. Noen kloner vi hadde i en frøplantasje blomstret tre år på rad. Etterpå var de veldig skrantne. Dette har vi sett ved flere tilfeller. Trær som ofte setter kongler, kan få redusert tilvekst og ulike symptomer - og også være mer utsatt for barkbilleangrep.

Skogskadeovervåkingen i NIBIO melder om noe økning i barkbilleangrep og flere skadde trær i skogen nå. Sannsynligvis er dette ettervirkninger av den tørre sommeren i 2018. Fylkene rundt Oslofjorden har mest tørke- og barkbilleskader i 2020, og det er særlig lokaliteter med berggrunn som disponerer for tørke som er utsatt. Det er likevel ikke alarmerende mye angrep. Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er målt til 49 % av hva det var ved slutten av det store barkbilleutbruddet på 1970-tallet. Hyppig blomstring kan likevel muligens forverre situasjonen.

IMG_0110-big-behandlet_Ragnar Johnskås.jpg
I gode blomstringsår slippes så mye pollen at det kommer som skyer over landskapet. Her fra Lundamo i Sør-Trøndelag. Foto: Ragnar Johnskås

Frøproduksjon for skogbruket

Blomstring er i utgangspunktet ønsket på grunn av sikker frøforsyning til skogen. Stiftelsen Det norske Skogfrøverk på Hamar er ansvarlig for frøproduksjon til skogbruket i Norge. For to år siden ble det sanket rekordmye frø i frøplantasjene, særlig på Østlandet. Det arbeides med et prognoseverktøy for å forutsi blomstring. Ideen er å utvikle dette basert på data om temperatur og nedbør.

- Frøforsyningen for skogbruket har flere flaskehalser. Først må det være en varm og relativt tørr periode under den kritiske fasen for knoppetablering, så må det være gode forhold for bestøvning og frømodning det påfølgende året. I tillegg har både insekter og sopp mye å si for hvor mye frø som blir tilgjengelig. Hvis vi vet mer om når vi kan forvente god blomstring og frøsetting hos gran, kan vi også planlegge frøhøstingen bedre, sier Øyvind Meland Edvardsen, ved Skogfrøverket.

- Frømodningsmodeller har vi allerede fått tilgang til fra Skogforsk i Sverige. Disse tar utgangspunkt i varmesum gjennom vekstsesongen for å predikere sannsynligheten for at frø modnes i konglene.

 

Frø brukt i 50 år

I høyereliggende områder og nordover i landet er pollen- og frøproduksjonen naturlig begrenset på grunn av klimatiske årsaker. For Nord-Norge brukes det fortsatt frø fra den store 1970-årgangen. Siden da har det vært meget begrenset blomstring, og ingen stor frøsanking for Skogfrøverket. Det er derfor store forhåpninger til årets blomstring og frøhøst.

- For inneværende sesong håper vi på å kunne høste grankongler i noen av våre frøplantasjer for høyereliggende skog, sier Edvardsen. Vi er dessuten svært opptatt av å få sanket granfrø nordafjells, spesielt nord i Trøndelag og Nordland. Vi har gode forhåpninger om konglesettingen der. Spørsmålet er så om det blir modent frø av god nok kvalitet.

KONTAKTPERSON
15.jpg
granhunnblomst.jpg
Hunnlige granblomster, kongler. Foto: Dan Aamlid / NIBIO

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.