Gamle trær: Slik finner du dem

Innsjø og gamle trær - Foto Eivind Handegard - NIBIO

På denne prøveflaten var flere av trærne over 300 år gamle. Foto Eivind Handegard

Gamle trær er et viktig levested for mange fugler og insekter og bidrar til skogens biologiske mangfold. Men hvordan finner du de gamle trærne? Stipendiat Eivind Handegard gir deg noen nyttige tips til hvordan du kan bedømme treets alder basert på utseendet.

Grana kan i enkelte tilfeller bli over 500 år, og det finnes levende furutrær som er godt over 700 år. NIBIO-forskere har funnet et dødt furutre som var over 820 år gammelt, noe som er rekord. Et stort grantre med sylindrisk krone kan være en indikator på en kjempe som har levd lenge, men er oftere et tegn på at treet har stått åpent. Også hos furua kan stor diameter være et tegn på høy alder.

En ny vitenskapelig artikkel viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfellet.

 

Størst er ikke alltid eldst

- Nei, det hadde vært veldig lett hvis det var slik at de store trærne alltid var de eldste. Men dette er dessverre en myte, sier Eivind Handegard, PhD-student ved NIBIO på Ås.

- Noen trær kan ha vokst sakte gjennom hele livsløpet eller vært undertrykt i skogen som små.

Fram til trærne er cirka 150 år er det en god sammenheng mellom diameter og alder, men når trærne blir eldre er det ikke alltid størrelsen det kommer an på.

Selv om det ikke er så lett å se hvor gammelt et tre er på overflaten, ligger treets sanne alder skjult i årringene. Forskerne kan selvsagt bore i stammen og hente ut en såkalt borprøve, der de kan telle årringene og finne treets alder. Dette er imidlertid en tidkrevende og kostbar metode som fungerer dårlig over større områder.

 

På leting etter gamle trær

Sammen med kollegaer ved NIBIO og NMBU satte PhD-student Eivind Handegard seg fore å finne andre metoder og kjennetegn på de gamle trærne.

Sommeren 2018 og 2019 la Handegard ut på turné i Sørøst-Norge. Målet var å se på trær, og velge ut de trærne han mente var eldst i forsøksområdet. Handegard oppsøkte og undersøkte 186 av de antatt eldste trærne fra 38 gammelskog-områder i kommunene Aurskog-Høland, Midt-Telemark, Nore og Uvdal, og Sør-Aurdal. Ikke alle områdene hadde gamle trær, men Handegard valgte seg ut åtte trær som så gamle ut, på hvert sted. Deretter tok han borprøver og talte årringer. De visuelle vurderingene ble så sammenlignet med tellingene av årringer og aldersbestemmelser fra trær i nærheten, og med trær fra andre områder.

Resultatene, som nylig ble publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Forest Research, viser at det går an å benytte ytre kjennetegn til å vurdere trærnes alder. Typiske kjennetegn kan være barkens beskaffenhet, altså hvilken form barken har og hvordan den ser ut; hvor store greinene er og, ikke minst, formen på stammen. Eldre trær har ofte en mer sylindrisk form; de smalner ikke av i samme grad som yngre trær. Det viste seg også at eldre trær vokste i fattigere og mindre næringsrike områder.

Det er imidlertid forskjell på gran og furu når det gjelder ytre alderskjennetegn. Det som fungerer som et bra kjennetegn for ett treslag fungerer ikke nødvendigvis like bra for et annet.

Gamle furutrær, for eksempel, blir best aldersbestemt ved hjelp av barken.

- På furutrær ser vi etter hvorvidt barken danner store tette plater, om treet har vridd vekst, om det er store nedoverbøyde greiner og om stammen er krokete, sier Handegard.

- Alderen til gamle grantrær, derimot, blir best forklart ved å se på hvor grov barken er, og på fargen på barken og avsmalningen på stammen.

 

Metoden er allerede tatt i bruk

Gamle trær er et av de tolv livsmiljøene som registreres i skogbrukets «Miljøregistreringer i skog» (MiS). Gamle trær er viktige for det biologiske mangfoldet i skog og aldersbestemmelse ved hjelp av visuelle kjennetrekk har vært benyttet i MiS i over tjue år.

- MiS er obligatorisk ved skogbruksplanleggingen i Norge, forteller Handegard. Siden oppstarten i 2001 har det blitt registrert gamle trær i de fleste kommuner og i flere kommuner har dette nå blitt gjort to ganger, sier Handegard.

- Det nye nå er at vi har forskning som underbygger de metodene som benyttes i dag, og som kommer med forslag til hvordan registreringene av gamle trær kan gjøres på en enda bedre måte, sier Handegard, som fortsetter arbeidet sitt med gamle trær i sine PhD-studier ved NIBIO.

 

 

FURU

VRIDD_FURU.jpg
Venstre: Ikke vridd vekst (86 år) Høyre: Vridd vekst (over 400 år). Foto: Eivind Handegard
OPPNED_FURU.jpg
Venstre: Ikke nedoverbøyde grener (133 år). Høyre: Nedoverbøyde greiner (294 år). Foto: Eivind Handegard
BARK_FURU.jpg
Venstre: Lite utviklet bark (86 år). Høyre: Utviklet bark (over 296 år). Foto: Eivind Handegard
TYKKTYNN_FURU.jpg
Venstre: Tynne grener (152år). Høyre: Tykke greiner (314 år). Foto: Eivind Handegard

GRAN

BARK_GRAN.jpg
Venstre: Lite utviklet barkstruktur (90 år). Høyre: Velutviklet barkstruktur (520 år).
FARGE_GRAN.jpg
Venstre: Lite utviklet farge (112 år). Høyre: Utviklet farge, gråning (225 år).
KONTAKTPERSON
15.jpg
Miljøregistrering i skog
Har du lyst til å bruke søndagsturen til å lete etter gamle trær?

Handegard foreslår å sjekke NIBIOs karttjeneste Kilden. Der finner du også oversikt over verneområder for skog.

- Et bra sted med mye gammel skog er jo naturreservatet Oppkuven i Nordmarka utenfor Oslo, og selvsagt Trillemarka nord for Drammen. Det er vel der vi har flest av de eldste grantrærne, forteller Handegard.

Gammelt furutre - Foto Eivind Handegard - NIBIO.jpg
Dette rare furutreet er over 300 år gammelt! Det har mange ulike som strukturer deriblant død hard ved, hulrom, og sprekker til glede for mange småkryp. Hvem vet, kanskje det står tre hundre år til? For å finne de eldste furutrærne ser forskerne etter hvorvidt barken danner store tette plater, om treet har vridd vekst, om det er store nedoverbøyde greiner og om stammen er krokete. Foto Eivind Handegard
Gubbeskjegg - Foto Eivind Handegard - NIBIO.jpg
Hengelav kan være et tegn på gamle trær. Her pryder gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) et av trærne i forsøksområdet. Foto Eivind Handegard
DAL-11112021-151424_cropped.jpg
NIBIO-stipendiat Eivind Handegard. Foto: Lars Sandved Dalen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.