Fant ikke høye konsentrasjoner av glyfosat i norsk vannmiljø over tid

20040823-OSP-3817_Rova - Korterudneset_Eidsberg_Østfold

Det er et mål at kjemiske plantevernmidler i størst mulig grad skal forsvinne fra det biologiske systemet når de har hatt sin tilsiktede virkning på skadegjørere. Det skal dermed ikke finnes igjen i mengder av betydning i jord, grunnvann eller overflatevann. Foto: Oskar Puschmann

Det er ikke grunnlag for å si at avrenningen av plantevernmidlet glyfosat til overflatevann vil forårsake negative miljøeffekter i Norge. Det viser resultat fra overvåking og forsøk med glyfosat ved NIBIO.

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet både i Norge og på verdensbasis. Potensielle negative miljøkonsekvenser fra den utbredte bruken av glyfosat har vært mye diskutert i senere år. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år. Nå vurderer EU imidlertid om ugrasmidlet skal utfases.

En ny rapport fra NIBIO belyser sammenhenger mellom miljøkonsentrasjoner av glyfosat i nedbørfelt og faktorer som påvirker de målte konsentrasjonene, inkludert værforhold, driftspraksis og sprøytepraksis.

Forskerne har studert overvåking av miljøkonsentrasjoner av glyfosat i bekkevann i periodene 1997-2000/2001 og 2016-2018. Studien er fokusert på to av nedbørfeltene i det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking i landbruket), hvor kornproduksjon er dominerende og hvor det årlig er brukt glyfosat i ugrasbekjempingen.

En god forståelse for hvilke faktorer som påvirker funnkonsentrasjonene i miljøet er nødvendig for å kunne gi anbefalinger for en bærekraftig jordbruksdrift.

 

25 år med data

Det er et mål at kjemiske plantevernmidler i størst mulig grad skal forsvinne fra det biologiske systemet når de har hatt sin tilsiktede virkning på skadegjørere. Det skal dermed ikke være mulig å finne igjen mengder av betydning i jord, grunnvann eller overflatevann.

- Gjennom plantevernmiddelovervåkingen til JOVA har vi nå over 25 år med data fra felt. Det betyr at vi har datagrunnlag for å kunne si noe om nivåene over lange tidsperioder. Vi har sett nærmere på konsentrasjonsnivåene av glyfosat, endringer over tid og faktorer som er styrende for eksempel sprøytetidspunkt, jordarbeiding og lignende, sier Marianne Stenrød, avdelingsleder/forskningssjef for pesticider og naturstoffkjemi ved NIBIO.

JOVA overvåker nedbørfelt som er representative for de ulike jordbruksproduksjonene og –regionene i Norge, og er valgt ut med tanke på klima, jordsmonn, driftspraksis og -intensitet. På grunn av utbredt bruk på store arealer er glyfosat et plantevernmiddel som ofte påvises ved analyse av bekkevann i jordbruksområder.

 

Lave konsentrasjoner

-I JOVA-overvåkingen blir glyfosat generelt funnet i bekkevannsprøver i områder med jevnlig bruk av midlet på større arealer gjennom hele året. Ettersom glyfosat er omdiskutert ønsket vi å se på data over tid for å se om vi hadde et problem. Det vi så fra overvåkingsdataeen var at det ikke var høye konsentrasjoner å snakke om i vannmiljøet, men lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet, sier Stenrød.

Hun forteller at skjebne og transport av glyfosat i miljøet også er undersøkt i flere forskningsprosjekter de seneste årene.

- Hovedfunnene er at glyfosat har lenger persistens i norsk miljø enn tidligere antatt og at stoffet blir funnet i de fleste vannprøver som blir analysert i jordbruksområder hvor det er jevnlig bruk av midlet på større areal. Men også disse påviste konsentrasjonene er i hovedsak lave og det antas å ikke ha noen negative effekter i vannmiljø, påpeker avdelingslederen.

 

Kontrollerte forsøk

Mer kontrollerte forsøk med avrenning og utlekking av glyfosat fra ulike korndyrkingspraksiser er gjennomført ved Kjelle videregående skole (Bjørkelangen i Aurskog Høland kommune) i perioden 2014-2018.

- Disse forsøkene er lagt opp med ruter der man har tre typer jordarbeiding og korn – vårkorn og høstkorn. Dette gir mer detaljkunnskap om jordarbeidingspraksis, overflate- og grøfteavrenning. Undersøkelsene med glyfosat viste episoder med høyere konsentrasjoner i avrenningen ved kraftig nedbør kort tid etter sprøyting og pløying, forklarer Stenrød.

Ifølge avdelingslederen indikerer resultatene imidlertid at sprøyting av glyfosat i stubben om høsten, uten påfølgende pløying, generelt vil gi høyere konsentrasjoner av glyfosat i avrenningen gjennom påfølgende sesong enn om feltene pløyes etter sprøyting.

- Et slikt bilde med høyere påviste konsentrasjoner i avrenningen ved redusert jordarbeiding er vist også av andre, opplyser hun.

Men NIBIO-forskeren understreker at også her var nivåene lave nok til at det ikke ville utgjøre en fare for vannmiljøet.

- Ruteforsøkene gir et mål for øyeblikks-situasjoner som kan opptre i en bekk. Totalt sett illustrerer disse forsøkene hvor avgjørende både sprøytetidspunkt, jordas aggregatstabilitet -det vil si jordas evne til å motstå ytre påkjenninger - og nedbørintensiteten er for avrenningen som skjer ved en gitt nedbørepisode, sier Stenrød.

Men også her er altså nivåene lave sett i forhold til giftigheten av plantevernmidlet i vannmiljø og det er ikke grunn til å rope varsko, understreker hun.

- Dagens praksis utgjør derfor ikke en fare for vannmiljøet, konkluderer Stenrød, og legger til at forskerne nå kjører nye ruteforsøk med andre plantevernmiddel på Kjelle VGS.

KONTAKTPERSON
JOVA-programmet
Glyfosat i Norge

I 1974 ble glyfosat godkjent i Norge. Glyfosat brukes til å bekjempe ugras og andre uønskede planter på dyrka og udyrka arealer. I jordbruket er glyfosat spesielt viktig for å begrense ugrasets avlingsreduserende effekt. I norsk jordbruk brukes glyfosat hovedsakelig til å bekjempe ugrasarten kveke ved fornying av grasmark. Ved redusert jordarbeiding er glyfosat viktig for bekjemping av flerårige og andre overvintrende ugras.

Stoffet tas opp gjennom blader og stengler og transporteres systemisk rundt i planter. Etter 1 til 2 uker vil de fleste planter som treffes av stoffet visne og dø. Både røtter og stengler vil da visne bort.

Glyfosat er det aktive stoffet blant annet i handelspreparatet Roundup. Roundup ble utviklet av Monsanto og kom på markedet i 1974. Det var det eneste glyfosatpreparatet i 25 år. Etter at Monsanto sin patent på glyfosat gikk ut i år 2000 har det kommet en rekke andre konkurrerende midler på markedet som alle inneholder glyfosat.

I dag er det 10 glyfosatprodukter godkjent i Norge (7 yrkespreparater og 3 hobbypreparater med registreringsnummer hos Mattilsynet pr. 01.03.2022, www.mattilsynet.no). Prisen på glyfosatpreparatene har gått ned med årene.

DSCF0036_Mørdre.jpg
I JOVA-overvåkingen blir glyfosat generelt funnet i bekkevannsprøver i områder med jevnlig bruk av midlet på større arealer gjennom hele året. Foto: NIBIO
skunordvest_sk.jpg
Gjennom plantevernmiddelovervåkingen til JOVA har vi nå over 25 år med data fra felt. Det betyr at vi har datagrunnlag for å kunne si noe om nivåene over lange tidsperioder. Foto NIBIO

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omfatter en analyse av avrenningsdata fra feltforsøk gjennom fire agrohydrologiske år (mai 2014- april 2018) ved Kjelle videregående skole. Analysen har sett på ulik jordarbeiding og effekten på avrenning av overflatevann og grøftevann med innhold av glyfosat, suspendert stoff, total fosfor og løst fosfat samt sammenhengen mellom konsentrasjonen av glyfosat og og de andre målte stoffene. Forsøksanlegget har bestått av ni forsøksruter, hver på 8 x 50 m. Fra forsøksrutene ble det etablert et grøfte- og rennesystem for oppsamling av vann for måling av vannføring og vannprøvetaking. Forsøksfeltet ligger i svakt hellende terreng (2 %) og jorda er siltig mellomleire og klassifisert som Luvic Stagnosol og Epistagnic Albeluvisol. Tre typer jordarbeiding med tre gjentak for hver behandling ble sammenlignet i prosjektet som har vært: Høstpløying med vårkorn (havre), vårpløying med vårkorn (bygg) og høstpløying med høstkorn (hvete). Drensvann og overflatevann ble samlet fra hver av rutene og ble i gjennomsnitt analysert for glyfosat og aminometylfosfonsyre (AMPA), suspendert stoff, total fosfor og løst fosfat en gang pr. måned. Alle rutene har blitt sprøytet med glyfosat hver høst i tre år med unntak av fjerde året da rutene med vårpløying ble sprøytet på våren før pløying og såing. Resultatene fra fire års forsøk med ulike jordarbeidingsstrategier viser signifikant mer overflateavrenning av glyfosat fra vårpløyd vårkorn og sprøyting på høsten (gjelder for to vekstsesonger). Forsøkene bekrefter det som kunne forventes at sprøyting av glyfosat i stubbåkeren som ligger eksponert hele høst/vinter/vår før jordarbeiding gir mest avrenning til overflatevann. Den statistiske analysen viste ingen forskjell mellom jordarbeidingsmetoder og avrenning av glyfosat til grøftevann....

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.