EUs grønne giv og skogen

Seniorrådgiver Knut Øistad ved NIBIO på Ås, er en av forfatterne bak NIBIO-rapporten, «EUs grønne giv og skogen». Han bekrefter at målet med strategien er et klimanøytralt Europa i 2050, og en økonomi som i større grad er frikoplet fra økt ressursbruk.

– EUs grønne giv legger stor vekt på å bevare miljøverdier og å øke skogens bidrag i arbeidet for å redusere klimagassutslipp, forteller Øistad.

NIBIO-rapporten gir en overordnet vurdering av utviklingen i EUs skog- og arealpolitikk. Den gir også status, ved utgangen av 2023, for strategier og regelverk fra EUs grønne giv som har betydning for norsk skogbruk.

– Vi vil oppleve effekter av EUs grønne giv på en rekke områder. Noen eksempler er hvordan vi bokfører utslipp og opptak av CO2 i skog- og arealbrukssektoren, hvilke bærekraftskriterier som vil gjelde ved uttak av biomasse til energi, samt kriterier for bærekraftig skogbruk ved investeringer, sier Øistad.

Skogen er viktig for det grønne skiftet i EU og Norge

Etter lanseringen i 2019 har EUs grønne giv blitt fulgt opp med en rekke strategier og regelverk som omfatter alle sektorer. Norge er ikke medlem av EU, men er likevel en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. I tillegg har Norge inngått en bilateral samarbeidsavtale med EU om gjennomføringen av klimamålene i Paris-avtalen. Samarbeidet innebærer at EUs klimaregelverk også er norsk regelverk.

EØS-utvalget leverte i begynnelsen av april 2024 en utredning om Norges erfaring med EØS-avtalen og andre avtaler med EU (EØS-samarbeidet) de siste ti år. I den forbindelse fikk NIBIO i oppdrag å utrede forholdet mellom EU og nettopp forvaltningen av norsk skog.

– EU har ingen felles skogpolitikk. Formelt er dette medlems­landenes ansvar, sier Øistad.

Sammen med kollegaene Christian Mohr og Katharina Hobrak har han sett på bakgrunn og status for sentrale strategier og regelverk som er av betydning for norsk skogpolitikk og skogforvaltning som følger av EUs grønne giv – i første rekke strategier og regelverk for fornybar energi, miljø og klima.

– De fleste av regelverkene er nylig vedtatt i EU. Vi forsøker å gjøre opp status og drøfte noen virkninger av det som kommer.

– Når detaljene i rettsaktene, planene for gjennomføring, og Norges forpliktelser for de ulike regelverkene er nærmere en avklaring, vil virkningene avtegne seg klarere. Men retningen på endringene i EU er tydelige: Det skal legges mer vekt på å bevare miljøverdier og å øke skogens bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, sier Øistad.

EU påvirker norsk skogpolitikk

Øistad forklarer hvordan en rekke regelverk som følger av EUs grønne giv er EØS-relevante, og vil bli norsk regelverk. Andre vil ikke det, men kan lett endre politikk og forbrukerpreferanser i våre nærområder. Og selv om EU ikke har en felles skogpolitikk, har EU likevel satt større fokus på skogens betydning for blant annet energi, miljø og klima.

– Regelverk på disse områdene har kommet på rekke og rad. Mange tas inn i EØS-avtalen, eller er en del av det bilaterale samarbeidet mellom Norge og EU. EU påvirker derfor skogpolitikken i medlemsland og i Norge via andre sektorer, sier Øistad.

I NIBIO-rapporten «EUs grønne giv og skogen» gjøres det vurderinger av konsekvensene for Norge blant annet når det gjelder klimaregelverket for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF), bærekraftig finans (taksonomien), bærekraftkriterier for fornybar energi, regelverk for avskogingsfrie forsyningskjeder og sertifisering av opptak og lagring av karbon. I rapporten drøftes også betydningen av EØS-avtalen for skogsektoren og debatten om økt fellesskapspolitikk og medlemslandenes ansvar for skogpolitikken. 

– EUs grønne giv representerer en betydelig samlet påvirkning av skogpolitikken. En særlig utfordring er at endringen skjer horisontalt i utviklingen av regelverk i flere sektorer samtidig.

– Retningen på endringene er tydelig. Det blir økt vekt på å bevare miljøverdier, samt økte bidrag fra skogen i arbeidet for å redusere klimagassutslipp, avslutter Øistad.