Dovann på avveie

IMG_4505_Kano_2017_cropped

Slik ser Vansjø ut i dag, etter opprydding i avløp og avrenning fra landbruksområder. Foto: Vannområdet Morsa.

Trekk i snora, og vips så er det borte! Eller? De færreste tenker på hva som skjer med det som forsvinner fra doskåla.

- Når folk får pålegg fra kommunen om å oppgradere de private renseanleggene sine er det mange som tenker, men det fungerer jo, det blir borte når jeg trekker i snora. Men rensemessig fungerer det i mange tilfeller ikke i henhold til dagens krav og forskrifter, sier Guro Hensel, seniorrådgiver i NIBIO.

 

Halvparten av fosforet fra norske doer havner i naturen

I følge NIBIO-rapporten «Fosforregnskapet. De skumle utsiktene for global matsikkerhet» havner 1500 tonn fosfor fra norske toaletter hvert år i ferskvann og kystvann. Dette utgjør halvparten av fosforet som den norske befolkningen legger igjen i avføring og urin. Når fosfor fra avløp havner i nærliggende vannkilder bidrar det til lokal vannforurensning. Det gir algevekst og for lite oksygen i vannet, kalt eutrofiering. Disse 1500 tonnene kunne ha vært resirkulert som gjødsel til mat. Dovann på avveie er altså både en kilde til lokal forurensning, og bortkasta ressurser.

Hensel forteller at det finnes veldig mange eldre septiktanker fra 1960- og 1970-tallet rundt omkring i landet.

- Septikbilen kommer omtrent en gang i året for å tømme slammet i disse tankene. Problemet er at vannet som forsvinner ut av septikkummen inneholder mye forurensning fra avløpsvannet. På eldre anlegg ledes dette vannet ofte til dårlige renseanlegg. Det er derfor mye dårlig renset dovann som forsvinner ut i naturen.

IMG_2413_cropped
Utstyr for feltarbeid; spader, inspeksjonsbor, skovelbor og infiltrometer for infiltrasjonstest. En infiltrasjonstest utføres for å måle jordas vannledningsvene, dvs. evnen til å transportere vann. Jordmasser kan brukes som transport- og rensemedium for avløpsvann. Foto: Guro Hensel.

- Vi som planlegger avløp i spredt bebyggelse prioriterer alltid drikkevann øverst. Man må ikke forurense egen eller naboens brønn. Vi anbefaler alltid løsninger som er i tråd med tilstanden og miljømålene for vannforekomstene i området.

Hun trekker særlig frem hytteområder som en utfordring.

- I mange hytteområder ligger brønner og avløp tett som hullene i en sveitserost. Det finnes over 400 000 hytter i Norge og folk ønsker ofte høy sanitærstandard. På mange hytter har det tidligere vært gjort mye rart med vann- og avløpsløsninger. Hvis ikke utbygger eller grunneier etablerer brønner for felles vannforsyning, blir det ofte etablert separate brønner på hver hyttetomt. Brønnboring er ikke søknadspliktig tiltak i henhold til plan- og bygningsloven, så det er vanskelig å regulere hvor borebrønner blir etablert.

 

Oppgradering av avløpsanlegg

Vannforskriften er en implementering av EUs vanndirektiv. Den trådte i kraft i 2007. EU-direktivet har som hovedmål å sikre vern og bærekraftig bruk av vann, og om nødvendig sette inn forebyggende eller forbedrende tiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. En viktig del av arbeidet handler om å rydde opp i kilder som forurenser vann. Samme år kom det også en ny forurensingsforskrift, med klare krav til innholdet i søknader om avløpsanlegg. Siden da har Hensel vært travelt opptatt med å rydde opp i, og utrede, avløp i spredt bebyggelse. Hun har også kurset kommunalt ansatte, rådgivere, entreprenører og andre som trenger kompetanse om mindre avløpsløsninger, det vil si avløpsløsninger for mindre enn 50 personer.

I samarbeid med NMBU arrangerer NIBIO årlig kurs i mindre avløpsrenseanlegg, i regi av SEVU, seksjon for etter- og videreutdanning ved NMBU.

- Hensikten med kurset er å øke kunnskap og kompetanse om mindre avløpsløsninger, søknadsbehandling og utfordringer rundt opprydding i spredt bebyggelse, sier Hensel.

IMG_6534
Inspeksjon av utgravd sjakt for vurdering av jordmassenes sammensetning og pakningsgrad. Sjakting gjennomføres med gravemaskin og man har da muligheten til å vurdere jordmassenes lagdeling, sammensetning og pakningsgrad, samt vurdere jordmassene visuelt og ta ut representativ jordprøve. Foto: Trond Mæhlum.

Mange kommuner mangler ressurser

Mange kommuner har for lite ressurser til å følge opp vannforskriftsarbeidet og de faktiske kravene som følger av forurensningsforskriften.

- Vi hadde en på et kurs som sa at han gjerne ville sende sjefen sin på neste kurs sånn at sjefen kunne forstå at dette er et eget fagområde. Vi hører stadig kommunale saksbehandlere si at de har fått ansvar for behandlinger av søknader om utslipp i spredt bebyggelse i tillegg til andre ansvarsoppgaver, sier Hensel.

Hun fremhever at det er viktig at kommunen setter av nok tid og ressurser, og har en grundig plan for oppfølging før de sender ut pålegg om å oppgradere avløpsanlegg.

- Å oppgradere et avløpsanlegg koster mellom 100 og 200 000 kroner. Mange blir bekymra for kostnadene.

- Det er bedre å ta det stegvis, for eksempel å sende ut 20 pålegg i året, enn å sende ut 100 pålegg det ikke er ressurser til å følge opp. Kommunen må stå løpet ut. Det er særlig viktig å følge opp de som «sitter på gjerdet og håper at det går over». Hvis kommunen da ikke gjør noe, så går ryktet fort.

- Kommunen må dessuten gå foran som et godt eksempel. Det kan ikke være noe fritak for kommunale avløpsanlegg. Kommunene må rett og slett rydde opp i egen skit først.

Båter i det grønne 2005 Foto Eva Skarbøvik_cropped
Giftige blågrønne alger farget vestre og nedre Vansjø grønn og førte til badeforbud fra 2001-2007: Foto Eva Skarbøvik.

Vansjø – et bevis på at det nytter

Selv om det er dyrt for huseiere som får pålegg om å oppgradere avløpsanleggene sine, er det mange som synes det er bra at det skal ryddes opp.

- Jeg har vært på informasjonsmøter der folk har hatt lyst til å bidra for å få tilbake det lokale vannet sitt. Kanskje husker de at det var kreps der en gang og at de bada der som barn, men så har det grodd igjen.

Vannområdet Morsa i Østfold er et eksempel på at det nytter å rydde opp.

- Kommunene i Mosse-distriktet startet dette arbeidet veldig tidlig, og har jobbet systematisk med å bedre vannkvaliteten siden slutten av 1990-tallet. Nå ser jeg at de viser flotte bilder av utviklingen. Vansjø har gått fra å være grønn av alger, til å få badevannskvalitet. Det handler om at de både har ryddet opp i spredte avløp og avrenning fra landbruket, som jo også er en kilde til vannforurensing. 

KONTAKTPERSON
World Toilet Day

19. november er verdens toalettdag. Internasjonalt er utfordringene med doer og avløp av en helt annen karakter enn i Norge. 4,5 milliarder mennesker mangler tilgang til trygge toalettforhold. Dårlige doer og avløp, eller ingen do, fører til at avføring og urin havner i vannkilder. 1,8 milliarder mennesker bruker en drikkevannskilde som er forurenset av at folk går på do i nærheten. Kolera, dysenteri, tyfoidfeber og polio er noen av sykdommene man kan få av å drikke forurenset vann. Mange mennesker utsettes dessuten stor fare når de må gå på do utendørs. Vold og seksuelle overgrep er vanlige konsekvenser av et nødvendig dobesøk. Det er anslått at bedre sanitærforhold og rent vann kan redde 840 000 liv per år.

4,5 milliarder mennesker mangler tilgang til trygge toalettforhold. Denne doen er satt opp for turister i fjellene i Bolivia på grensen til Chile og Argentina. Foto: Anette Tjomsland.
Beskrivelser av ulike renseløsninger
Lenker til sentralt regelverk for mindre avløpsanlegg

Forurensningsloven 

Forurensningsforskriften 
Om små avløp: del 4, kap. 11, 12, 13 og 16.

Drikkevannsforskriften 

Forskrift om miljørettet helsevern 
Fra Helsedepartementet

Vannforskriften 

Vannportalen 

Plan- og bygningsloven 

Protokoll for vann og helse 

Eldre septikkum i betong. Innløpet er ikke tett og fremmedvann ledes inn i kummen. Vannivå i kummen er for lavt, noe som viser at kummen er lekk. Avløpsanlegget er kun dimensjonert for sanitærvann. Fremmedvann er betegnelsen på vann som ikke er ønsket inn avløpsanlegget, for eksempel vann som kommer fra taknedløp eller annet som er koblet inn på avløpsrøret mellom boligen og renseanlegget. Foto: Guro Hensel.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Artikkelen tar for seg levetid for infiltrasjonsanlegg for avløpsvann og ser spesielt på binding av fosfor og gjentetting som kan begrense levetiden. Det refereres til norske og internasjonale undersøkelser. I Norge er det generelt gode erfaringer med infiltrasjon som rensemetode og regnes som en robust metode som tåler variasjoner i hydraulisk belastning og oppnår rensing på mange viktige parametere. Undersøkelser av eldre anlegg, etablert før 1985, viser imidlertid at anleggene ofte er plassert på dårlige egnede masser, har for lite areal eller mangelfull utforming i forhold til dagens krav. Infiltrasjonsanlegg i gode masser, og spesielt med nyere design, kan forventes å ha lang levetid (mer enn 20 ‐ 25 år), men lokale forhold kan begrense levetiden. Artikkelen har forslag til tema som bør undersøkes nærmere i forhold til å vurdere levetid på norske infiltrasjonsanlegg.