Antall påviste brunbjørn i Norge fortsetter å øke

Bilde2_Alexander Kopatz

Overingeniør Ida Fløystad analyserer prøver av bjørnebæsj og bjørnehår innsendt fra hele landet. Foto: Alexander Kopatz

Den norske bjørnebestanden er liten, og fortsatt er det et godt stykke igjen til Stortingets mål om 13 ynglinger hvert år. Likevel er det mye som tyder på at utviklingen går i riktig retning. I 2020 ble det påvist 150 bjørner i Norge – det høyeste antallet siden 2011.

Brunbjørnen har vært totalfredet i Norge siden 1973, og arten er oppført som sterkt truet på Norsk rødliste for arter fra 2015. Den nasjonale bestandsovervåkingen viser imidlertid en positiv utvikling for bjørnebestanden og i fjor ble det registrert flere bjørner her i landet enn på lenge.

De siste tolv årene har forskerne ved NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen analysert prøver av bjørnebæsj og bjørnehår innsendt fra hele landet.

– Dette viktige arbeidet gjør vi på oppdrag for Rovdata og Miljødirektoratet, forteller prosjektleder Ida Fløystad. Analysene inngår i den nasjonale bestandsovervåkingen på brunbjørn og resultatene presenteres hvert år i begynnelsen av april - like før årets bjørnunger kommer ut av hiet.

170295588_2914169132162214_9202468497017918166_n.jpg
Laboratoriet mottar ekskrementprøver på prøveglass som inneholder Silica-kuler. Kulene trekker til seg væske og gjør at bæsjen kan oppbevares i romtemperatur frem til innlevering på laben uten at DNAet i bæsjen blir brutt ned. Når prøven er mottatt og registrert må de små tørre bitene av bæsjen separeres fra silica-kulene og overføre til et nytt prøverør før de er klare til genetisk analyse. Foto: Siv Grethe Aarnes

DNA-register gir viktig informasjon om bjørnebestanden

– Resultatene fra overvåkningen har bidratt til et omfattende genetisk register over dokumenterte brunbjørner i Norge og Sverige, forteller Fløystad. Dette registeret inneholder oppdatert informasjon om blant annet nye individer, geografisk utbredelse og kjønnsfordeling i den norske bjørnebestanden.

– Overvåkingen gir også grunnlag for å estimere antall ynglinger i forhold til bestandsmål, både nasjonalt og regionalt. Slik bidrar vi til å spore endringer i brunbjørnstammen i Norge over tid.

Dette er viktig informasjon om enkeltindivider så vel som bjørnestammen generelt, innhentet uten å forstyrre bjørnene.

bjørner_kopatz_cropped.jpg
Brunbjørnen har vært totalfredet i Norge siden 1973. Foto: Alexander Kopatz

Høyeste antall bjørner på ti år

– Prøvene fra 2020 ga informasjon om 150 ulike bjørner, forteller Fløystad. Så mange brunbjørner har vi ikke påvist i Norge siden 2011.

Forekomsten av brunbjørn i Norge er hovedsakelig konsentrert til grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Flest bjørner er registrert i Troms og Finnmark (66 bjørner), Innlandet (52 bjørner) og Trøndelag (29 bjørner).

Av de 150 brunbjørnene som ble registrert i Norge i 2020, var 105 påvist i landet tidligere. Ytterligere 7 bjørner var tidligere registrert i enten Sverige, Finland eller Russland. Det betyr at til sammen 112 av bjørnene var gamle kjente.

– De bjørnene som ikke er kjent fra før er enten unger født inn i bestanden, eller innvandrere fra våre naboland. Det kan også tenkes at noen individer sniker seg rundt i skogene våre uten at de blir fanget opp av overvåkingsprogrammet, forteller Fløystad.

 

Flere binner og flere ynglinger

Analysene har også gitt oss interessant informasjon om kjønnsfordelingen i den norske bestanden.

– I 2020 ble det totalt registrert 65 hunnbjørner og 85 hannbjørner, forteller Fløystad. Dette er det høyeste antall hunnbjørner registrert i Norge siden den nasjonale innsamlingen startet i 2009.

Tidligere har det vært langt flere hannbjørner enn binner i Norge. Dette som en følge av at unge hannbjørner vandrer inn over landegrensen på leting etter binner og territorier. Hannbjørnene alene gir ikke en stabil bestand, da trenger vi ynglende binner med bjørnunger. Derfor er det gledelig at kjønnsfordelingen har blitt langt mer balansert i løpet av de siste årene.

Stortinget har satt som mål at vi skal ha 13 bjørneynglinger hvert år, men vi er ikke helt der ennå.

– Vi har estimert 8,5 bjørnekull i 2020, forteller Fløystad. Dette er det høyeste estimatet siden overvåkingen startet for 12 år siden, og alt tyder på at bjørnebestanden utvikler seg i positiv retning.

figur.jpg
Estimert antall ynglinger av brunbjørn i Norge (2009-2020).

Ikke alle prøver kan brukes

– I 2020 ble det totalt samlet inn 1351 prøver fra bæsj, hår eller vev fra døde bjørner, forteller Fløystad. Flest prøver ble samlet inn fra fylkene Troms og Finnmark, Trøndelag og Innlandet.

67 % av de innsamlede prøvene var positive for brunbjørn. Det vil si at de øvrige prøvene enten var fra andre dyr enn bjørn, eller at de ikke var gode nok til å hente ut informasjon.

– I hovedsak er det Statens Naturoppsyn (SNO) som står for innsamlingen av prøvene. I mange tilfeller skjer dette i forbindelse med skader på bufe, ved tips om observasjoner, sporing på snø eller nylig brukte hi, forteller Fløystad. I tillegg blir prøver samlet inn av tilfeldige turgåere, jegere og andre som bruker naturen.

For forskerne er det viktig å få prøver fra størst mulig del av landet. Det er viktig å få kunnskap om hvor bjørnene holder til, hvordan de vandrer, og hvordan kjønnsbalansen er i de ulike bjørneområdene.

I faktaboksen til venstre kan du se hva du skal gjøre hvis du finner en bjørnebæsj.

KONTAKTPERSON
15.jpg
HAR DU FUNNET EN BJØRNEBÆSJ?

Om du finner en bæsj som du tror stammer fra bjørn, kan du ta en prøve i en pose, boks eller noe annet du har tilgjengelig. Om det er flere bæsjer legges de i hver sin beholder. Bæsjeprøvene oppbevares helst i fryseren inntil de sendes til Statens naturoppsyn (SNO).

Hårprøver legges helst i papirkonvolutter og oppbevares tørt og i romtemperatur. Merk prøvene med dato, ditt navn og telefonnummer, og funnsted. Gjerne også koordinater om du har det.

Alle prøver blir registrert i www.rovbase.no. Her kan du følge analysesvaret og se om prøven ble positiv for bjørn – og i så fall, om bjørnen er kjent fra før, og om det er hann- eller hunnbjørn.

Bæsj5_Alexander Kopatz.png
Bjørnebæsj kan ofte inneholde spor av blåbær. Ta en bit i en boks eller pose og ha prøven i fryseren inntil den sendes til SNO. Foto: Michael Angeloff.
PROSJEKTFAKTA

Prosjekttittel: Populasjonsovervåking av brunbjørn

Hovedmål: Landsdekkende overvåkning av brunbjørn i Norge. Hvor mange bjørner er registrert i Norge i løpet av året, kjønnsfordeling, hvor mange nye bjørner, og estimering av antall ynglinger. 

Prosjektleder: Ida Fløystad, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Finansieringskilde: Rovdata for Miljødirektoratet

Lab.JPG
I 2020 ble det totalt samlet inn 1351 prøver fra bæsj, hår eller vev fra døde bjørner. Flest prøver ble samlet inn fra fylkene Troms og Finnmark, Trøndelag og Innland. Foto: Kristin Forfang

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.