Anbefaler redusert fosforgjødsling av grønnsaker
Erling Stubhaug har bidratt til rundt 90 feltforsøk på fosforgjødsling av grønnsaker. Hans råd er å redusere fosforet og ta hensyn til de opplagrede fosforreservene i jorda. Foto: NIBIO.
Tidligere har man trodd at grønnsaksdyrking i et nordlig klima krever rikelig bruk av fosforgjødsling. Nå oppfordrer forskerne i NIBIO til måtehold og mer balansert tilførsel av fosfor, samt vekstskifte mellom grønnsaker med ulik evne til å benytte seg av fosforet i jorda.
Fosfor er et av de viktigste næringsstoffene for plantevekst, men rikelig tilførsel over tid har medført et stort overskudd av fosfor i jorda. Dette overskuddet øker faren for at fosforet lekker ut til elver og innsjøer. Over tid gir dette gunstige forhold for algevekst, som igjen gir dårlig vannkvalitet for både fisk, dyr og folk. I tillegg er overdreven fosforgjødsling kostbart for bonden og unødvendig bruk av en av jordens begrensede ressurser.
Erling Stubhaug er pensjonert fra sin forskerstilling i NIBIO, men erfaringene og kunnskapen sitter lett tilgjengelig. I løpet av de siste 10-15 årene har han bidratt til rundt 90 feltforsøk på fosforgjødsling i de viktigste grønnsakskulturene. Hans råd er klart: reduser fosforgjødslinga, og ta mer hensyn til det opplagrede fosforet i jorda.
Balansetilførsel av fosfor – tilpasset et nordlig klima
Sammenlignet med andre europeiske land, medfører det norske klimaet lavere jordtemperatur og kortere vekstsesong. Det fører til mindre effektivt fosforopptak og dårligere forutsetninger for å utnytte fosforreservene i jorda. Derfor har man trodd at det er viktig å være raus med tilførsel av fosfor for å få god grønnsaksavling. Denne rause fosforgjødslinga har imidlertid gitt et overskudd av fosfor i jorda, spesielt på typisk grønnsaksjord.
Grønnsak for grønnsak har resultatene fra feltforsøkene i NIBIO vist at det kan foretas endringer i de tidligere anbefalte fosformengdene, og Stubhaugs anbefaler å redusere fosfortilførselen til de fleste grønnsakene. Målet må være en balansert tilførsel av fosfor, det vil si at man tilfører like mye fosfor med gjødslinga som man tar bort med avlinga.
– Etter de nye anbefalingene er normgjødslingen til de fleste grønnsaksslaga blitt redusert med gjennomsnittlig 1,5 kg P/daa, sier Stubhaug. Videre reduseres fosforgjødslinga ytterligere ved høyt fosforinnhold i jorda. Dette betyr i praksis en reduksjon på 30-40 prosent i norsk grønnsaksproduksjon, forteller han.
Målet har vært en mer balansert fosforgjødsling hvor man utnytter reservene i jorda mer effektivt. Det gjøres best i vekstskifte mellom ulike grønnsaker med ulik evne til å utnytte fosforreservene i jorda.
.jpg)
Bedre utnyttelse av reservene i jorda
– På grunn av at grønnsaker har ulikt rotsystem, har de ulik evne til å utnytte fosforet i jorda. Kålvekster som hodekål, brokkoli, blomkål og rosenkål, har dype røtter med masse rothår. De vil kunne unytte fosforreservene i jorda godt, og man kan tilføre mindre fosfor enn balansetilførsel tilsier. Kulturer som løk og purre, som har røtter uten rothår og gjerne grunnere rotsystem, har behov for fosfortilførsel over balansetilførsel, forteller Stubhaug
Jordstruktur, fuktighet og temperatur er viktige faktorer som påvirker fosforopptaket til planterøttene. For å bedre dette opptaket, anbefaler derfor forskerne jordforhold som fremmer gode vekstforhold for røttene.
KONTAKTPERSON
Erling Stubhaug
Pensjonist
-
Eiendom/Drift
(+47) 902 05 677 erling.stubhaug@nibio.no Kontorsted: Landvik
Fakta
Ved dyrking av kålvekster, som hodekål, brokkoli, blomkål og rosenkål, forsvinner rundt 30 % av fosforet med avlinga. Ved dyrking av gulrot, salat og kepaløk, tar avlinga bort hele 80-95 % av fosforet. Purre og selleri er også eksempler på vekster som lagrer mesteparten av fosforet i den spiselige delen, altså den høstbare delen av planten. Disse tallene samsvarer med at kålvekstene har store rotsystem som gjør at de lett kan utnytte seg av fosforreservene i jorda, mens løk og salatvekster har grunt rotsystem som kan trenge tilførsel av lett tilgjengelig fosfor.
Les mer:
I 2012 ble fosfornormene til hodekål, gulrot og løk nedjustert.
Bioforsk Rapport: P-gjødsling til grønnsaker. Evaluering og nye anbefalinger.
I 2015 ble samme nedjusteringer også gjort for brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat.
Bioforsk Rapport: P-gjødsling til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat. Nye anbefalinger.
Nå har forskerne gjennomført et flerårig gjødslingsforsøk også på purre, stilkselleri og knollselleri.
NIBIO Rapport: P-gjødsling til purre, stilkselleri og knollselleri. Nye anbefalinger.
Lenker til rapportene finner du nederst i saken.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
I perioden 2015-2017 er det gjennomført fosforgjødslingsforsøk i grønnsakskulturene purre, stilkselleri og stangselleri. Resultatene har gitt grunnlag for en nedjustering av fosfornormene til disse vekstene. Med bakgrunn i resultatene, er normene i gjennomsnitt justert ned med 1,5 kg P/daa ved optimalt P-AL-nivå i jorda. Ved høyere P-AL-nivå andbefales en ytterligere nedjustering av Pgjødselmengden. Dette er den tredje gjennomgangen av fosfornormene til grønnsaker. I 2012 ble fosfornormene til hodekål, gulrot og løk nedjustert. I 2015 ble arbeidet videreført, med nedjustering av fosfornormene til brokkoli, blomkål, kålrot og isbergsalat. De tidligere normendringene er publisert i to Bioforsk-rapporter (Riley, mfl. 2012, Stubhaug, mfl. 2015), og de nye gjødslingsnivåene er publisert i Gjødslingshåndboka.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Trender og utfordringer ved P-gjødsling til grønnsaker er drøftet og resultater av eldre og nyere norske forsøk med P-gjødsling til grønnsaksarter er presentert. Grønnsaker er en vekstgruppe med varierende rotvekstmønster, noe som gir ulik evne til å utnytte tilført fosfor. Fordi grønnsaker er høyverdivekster, betyr verdien av små avlingstap ofte langt mer enn marginale P-gjødselkostnader. Dette gjør at norske gjødslingsanbefalinger hittil har vært formulert for å være ’på den sikre siden’. En sammenlikning med anbefalingene i en rekke europeiske land, viser at de norske P-normene til grønnsaker er omtrent dobbelt så høye som i flere av disse landene. God tilgang på fosfor er viktig for rask etablering av et godt rotsystem. I Norge er det gjerne seinere og kjøligere vår, og somrene er som regel kortere. Dette er en sannsynlig årsak til at det ofte kan være større effekt av å gi mye fosfor til grønnsaker i Norge. Høy P-gjødsling kan derfor forsvares i noen tilfeller på bakgrunn av kort vekstsesong og lav jordtemperatur, som reduserer mulighetene for effektivt P-opptak og utnyttelsen av fosforreservene i jorda. Dette gjelder først og fremst ved dyrking av tidligkulturer. Sterk P-gjødsling kombinert med den lave høsteindeksen hos mange grønnsaker, fører imidlertid til opphoping av lett-tilgjengelig fosfor i jorda. Dette er funnet å være tilfellet i mange distrikt med intensiv grønnsaksdyrking, og det utgjør en stor risiko for tap av fosfor ved avrenning til vassdrag. Det er derfor et prioritert miljømål å redusere jordas P-status til et mer akseptabelt nivå. På bakgrunn av disse vurderingene, sammen med resultatene fra forsøkene, er det foreslått nye anbefalte P-gjødselmengder til ulike hodekål, løk og gulrot, både ved et middels (optimalt) innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda (PAL 5-7), og ved høyere P-innhold i jorda. I forhold til tidligere, er det innført to nye klasser av P-status til å dekke situasjonene med svært høyt innhold (PAL 20-24) og ekstremt høyt innhold (PAL >24), som nå er vanlige i grønnsaksdistrikt. For disse klassene anbefales det bruk av P-gjødselmengder som er i nærheten av P-mengdene som fjernes med produktene. Det blir ikke anbefalt å sløyfe P-gjødsling fullstendig. De nye P-gjødselnormene ved middels P-innhold i jorda, er nå ca. 40 % lavere enn tidligere.