Anbefaler redusert fosforgjødsling av grønnsaker

Fosfor er et av de viktigste næringsstoffene for plantevekst, men rikelig tilførsel over tid har medført et stort overskudd av fosfor i jorda. Dette overskuddet øker faren for at fosforet lekker ut til elver og innsjøer. Over tid gir dette gunstige forhold for algevekst, som igjen gir dårlig vannkvalitet for både fisk, dyr og folk. I tillegg er overdreven fosforgjødsling kostbart for bonden og unødvendig bruk av en av jordens begrensede ressurser.

Erling Stubhaug er pensjonert fra sin forskerstilling i NIBIO, men erfaringene og kunnskapen sitter lett tilgjengelig. I løpet av de siste 10-15 årene har han bidratt til rundt 90 feltforsøk på fosforgjødsling i de viktigste grønnsakskulturene. Hans råd er klart: reduser fosforgjødslinga, og ta mer hensyn til det opplagrede fosforet i jorda.

Balansetilførsel av fosfor – tilpasset et nordlig klima

Sammenlignet med andre europeiske land, medfører det norske klimaet lavere jordtemperatur og kortere vekstsesong. Det fører til mindre effektivt fosforopptak og dårligere forutsetninger for å utnytte fosforreservene i jorda. Derfor har man trodd at det er viktig å være raus med tilførsel av fosfor for å få god grønnsaksavling. Denne rause fosforgjødslinga har imidlertid gitt et overskudd av fosfor i jorda, spesielt på typisk grønnsaksjord.

Grønnsak for grønnsak har resultatene fra feltforsøkene i NIBIO vist at det kan foretas endringer i de tidligere anbefalte fosformengdene, og Stubhaugs anbefaler å redusere fosfortilførselen til de fleste grønnsakene. Målet må være en balansert tilførsel av fosfor, det vil si at man tilfører like mye fosfor med gjødslinga som man tar bort med avlinga.

– Etter de nye anbefalingene er normgjødslingen til de fleste grønnsaksslaga blitt redusert med gjennomsnittlig 1,5 kg P/daa, sier Stubhaug. Videre reduseres fosforgjødslinga ytterligere ved høyt fosforinnhold i jorda.  Dette betyr i praksis en reduksjon på 30-40 prosent i norsk grønnsaksproduksjon, forteller han.   

Målet har vært en mer balansert fosforgjødsling hvor man utnytter reservene i jorda mer effektivt. Det gjøres best i vekstskifte mellom ulike grønnsaker med ulik evne til å utnytte fosforreservene i jorda.

Bedre utnyttelse av reservene i jorda

– På grunn av at grønnsaker har ulikt rotsystem, har de ulik evne til å utnytte fosforet i jorda. Kålvekster som hodekål, brokkoli, blomkål og rosenkål, har dype røtter med masse rothår. De vil kunne unytte fosforreservene i jorda godt, og man kan tilføre mindre fosfor enn balansetilførsel tilsier. Kulturer som løk og purre, som har røtter uten rothår og gjerne grunnere rotsystem, har behov for fosfortilførsel over balansetilførsel, forteller Stubhaug

Jordstruktur, fuktighet og temperatur er viktige faktorer som påvirker fosforopptaket til planterøttene. For å bedre dette opptaket, anbefaler derfor forskerne jordforhold som fremmer gode vekstforhold for røttene.