Planteklinikken: Hjelp til planter i trøbbel

Det er full rulle i lokalene til Planteklinikken hos NIBIO i Ås. Flere sekker med deformerte poteter har ankommet klinikken. Overingeniør Marta Bosque Fajardo og avdelingsingeniør Marit Helgheim inspiserer de syke potetene som er både bulkete og sprukne – nesten som en sekk med potet-troll.

– Her er det mulig virus på ferde, sier Fajardo og går rutinert i gang med å registrere og merke prøvene.

– Noen ganger mistenker vi med en gang hvilket virus eller skadegjører vi har med å gjøre. Andre ganger kan det være mer diffuse symptomer, forklarer hun.

Når prøvene er registrert i systemet går de videre til en forsker på huset. Disse forskerne har spisskompetanse på alle skadegjørere på planter i Norge, sier Helgheim.

– På sett og vis er hele NIBIO-bygget del av Planteklinikken, kommenterer Carl-Henrik Lensjø Alvin.

Overingeniøren – tredjemann i klinikkteamet – har akkurat kommet inn. Han er iført hvit labfrakk. Fremtoningen minner mer om en plantedoktor enn en laboratoriearbeider. Han skal undersøke en prøve og setter seg foran et av mikroskopene som står på rekke på benken foran vinduene.

– Vi bruker hovedsakelig mikroskop til å identifisere insekter, sopp, midd og nematoder, sier han.

– Som regel begynner vi med å studere planten med egne øyne. Vi ser etter typiske tegn på sykdom eller skade. Deretter leter vi etter små skadedyr og mikroorganismer under lupe eller mikroskop for å se hvordan de ser ut.

– For å finne ut hvilke bakterier eller sopp som kan gjøre planten syk, kan vi dyrke dem på spesialtilpassede næringsplater og flasker.

Om forskerne mistenker en ny type sykdom, må de til slutt gjøre en grundig bekreftelse ved hjelp av flere metoder, ofte ved hjelp av DNA-sekvensering. Det er viktig at den diagnosen de syke plantene får er riktig, derfor følger vi internasjonale standarder og grundig testede metoder.

Åpent for alle

Hvem som helst kan sende inn prøver til Planteklinikken – ikke bare av planter:

– Det er et stort virvar av ting som kommer hit. Vi får mange forskjellige typer prøver av grønnsaker, korn, jord og vann – og mye sopp. Det er både produsenter og enkeltpersoner som tar kontakt, sier Helgheim.

Hun forteller at de også får en del bilder fra folk som har fotografert problemer i hagen sin.

- Vi prøver så godt vi kan å identifisere hva problemet kan være, men det er ganske vanskelig kun ut ifra bilder, påpeker hun.

 Vi blir avbrutt av klinikktelefonen. Det er en bonde som vil diskutere en skadegjører han mistenker er til stede i åkeren. Helgheim gir råd om hva han bør sende inn og hvordan. For det er viktig at prøvene blir tatt riktig og sendt på en forsvarlig måte.

– Når du lurer på hva som er galt med en plante og vil sende inn prøver for analyse, er det helt avgjørende for svaret hvilken del av planten som sendes inn. Tar du prøven selv er det alltid viktig å ta med både det som ser sykt ut, pluss noe av de delene av planten som ikke ser syke ut. Er du i tvil, så ring og spør først, oppfordrer Helgheim. Hun legger til at det finnes retningslinjer for samling av prøver på nettsiden.

– Mange ganger skyldes for eksempel visne blader og grener i toppen, at noe er galt med rota eller nederste del av stammen, påpeker Fajardo.

– Ha en klar problemstilling: man kan ikke bare sende en bøtte jord. Man må beskrive symptomer og hva man ønsker å teste.

– Dette gjør at analysen blir målrettet og effektiv, kommenterer hun.

Gjengangere

Det er imidlertid noen gjengangere blant det som sendes til klinikken.

Fajardo forteller at de jobber mye med jordbåren sopp som Phytophthora, men også med nematoder – både potetcystenematoder (PCN) og andre typer nematoder som finnes i jord og kan gjøre store skader.

– Vi har også en del å gjøre med vannprøver, slam, skadegjørere og sopp. Pythium er et eksempel på en sopp vi ofte finner. Mange arter av Pythium er plantepatogene som angriper særlig frø, røtter og unge planter.

Når det gjelder slam og jord, er prøvetaking og testing viktig for å unngå spredning av skadegjørere og ugras.

– Når jord skal flyttes fra ett sted til et annet, må man for eksempel være sikker på at man ikke tar med seg uønsket ugras. Derfor lar vi frøene i jorda spire, slik at vi kan identifisere hvilke arter som finnes. Vassarve dukker ofte opp, sammen med andre vanlige ugras, forklarer hun.

Fajardo forteller at både byggebransjen og bønder sender inn jordprøver.

– Det er særlig aktuelt for de som driver med jordflytting. Det er faktisk krav om testing for PCN når man flytter jord, kommenterer avdelingsingeniøren.

Planteklinikken tar også imot prøver fra hageeiere og private som melder fra om problemer.

– Ofte handler det om hekk eller trær som begynner å dø, eller kjøkkenhager hvor ingenting vokser. Vi kan gi råd om bildediagnostikk, foreslå tiltak eller veilede om når det er best å sende inn prøver. For eksempel er det ikke lurt å ta prøver av sopp når den er i hvilefase, men heller vente til neste vår, kommenterer hun.

Viktig for flere næringer

Også insekter analyseres grundig ved innsending til NIBIOs Planteklinikk.

Carl-Henrik Alvin forteller at Planteklinikken mottar både levende insekter og limfeller.

– Da ser vi etter skadegjørere og vektorer for sykdommer. Bladlus er for eksempel viktige vektorer, og det finnes også karanteneskadegjørere vi må følge nøye med på.

En karanteneskadegjører på planter, er et skadedyr, en sykdom eller en ugrasart som ikke finnes naturlig i et land, men som kan gjøre stor skade på planter, jordbruk eller naturen hvis den kommer inn og sprer seg. Slike skadegjørere er det faktisk forbudt å introdusere og spre i Norge.

Alvin trekker frem et eksempel på insekt som gjorde inntrykk:

– Vi fikk inn roser fra Kenya der vi fant en spesielt skadelig minérflue. Den er det virkelig ikke ønskelig å få inn her i landet. Under stereomikroskop kunne vi se larvene som lager tunneler inne i bladet. Akkurat det er jo spennende for en entomolog, innrømmer han.

Samarbeidet mellom hele forskerteamet er en viktig faktor for at klinikken skal få så gode resultater som mulig.

– Vi hadde en prøve som først ble sendt til soppavdelingen, men en forsker fra virusgruppen oppdaget at det faktisk var et virus og ikke sopp. Dette illustrerer hvor viktig det er at forskere på forskjellige felt samarbeider: skadedyr, sopp og virus må ses i sammenheng.

– Det er mye forskjellig som dukker opp – prøver kommer som sagt fra både privatpersoner, hagesenter, blomsterimportører og andre aktører. Noen ganger mistenker vi at det kan være en karanteneskadegjører.

Mange bønder sender inn prøver i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning (NLR).

Når noe går galt i veksten, sender de inn både planter og jordprøver. Ofte er det Mattilsynet som ber dem gjøre det.

Helgheim legger til at de store overvåkings- og kartleggingsprogrammene, som Mattilsynets programmer, også har prøver som går gjennom laboratorium.  Disse utgjør en veldig stor del av prøvemengden.

– Vi har ansvaret for å registrere prøvene i et kvalitetssikret labdatasystem, sjekke at all informasjonen om prøvene er riktig og å sende ut analyserapporter. All informasjon blir lagret på en sikker måte, slik at vi kan følge utviklingen over tid, opplyser hun.

Krevende og spennende

Klinikkteamet er alle enige om at det faglige arbeidet er både krevende og spennende:

– Nye funn, som bakterier på jordbær eller virus i bladlus, er gøy å påvise. Mange henvendelser fra publikum kan være morsomme eller overraskende – som historier om greiner tatt med fra fest eller trær som deler arvemateriale gjennom horisontal genoverføring. Dette viser hvordan nye sykdommer kan oppstå i naturen og spre seg, sier Alvin.

– Gjennom alt dette er målet vårt å hjelpe både fagfolk og privatpersoner, gi informasjon og råd, og oppfordre til å være nysgjerrig og søke kunnskap – samtidig som vi prioriterer ressursene våre slik at vi kan gi best mulig støtte der det trengs mest, avslutter Fajardo.