Hopp til hovedinnholdet

Manglende krav til sunn såvare kan true norsk proteinsatsing

action

Heidi Udnes Aamot og Annette Folkedal Schjøll finner sjokoladeflekksopp på åkerbønner. Foto: John Olav Oldertrøen

Norge ønsker å øke produksjonen av erter og åkerbønner til proteinfôr. Samtidig frykter forskere at importert såvare kan føre med seg skadegjørende sopp og insekter som reduserer avlingene. Nå undersøker NIBIO omfanget av problemet og mulige tiltak.

Importert såvare til proteinvekster for fôrproduksjon kan føre til at nye skadegjørere spres.  Per i dag finnes det ikke noe regelverk for kontroll av importerte frø til dette formålet.

 

Skadegjørende sopp

Om skadegjørere først får etablert seg i produksjoner av proteinvekster til fôr er det i praksis ikke mulig å bli kvitt dem, siden det blir stadig strengere regler for sprøyting.

– Det er flere sykdomsfremkallende sopper i erter og åkerbønne som blir overført via frø, forteller NIBIO-forsker Heidi Udnes Aamot. De viktigste av de skadegjørende soppene er Ascochyta, Botrytis, og Fusarium.

– Frøsmitte av sopp kan gi redusert oppspiring, sykdomsutbrudd, tidlig behov for soppsprøyting og dårlig etablert plantebestand. I integrert plantevern er frisk såvare svært viktig. Når erter og åkerbønner dyrkes til modning, altså fôr, så finnes det ingen spesifikke krav til sunnhet i såvareforskriften. Der er det kun krav til spiring og renhet. Og det til tross for at forskriften sier at «Frøene skal være praktisk talt frie for skadegjørere som reduserer bruksverdien og kvaliteten på frøene», forklarer Udnes Aamot.

Såvare av ert og åkerbønne blir i hovedsak importert.

– Siden det ikke finnes noen spesifikke krav i forskriften, blir sunnhet ofte ikke testet, og kun unntaksvis finnes det informasjon om sunnhetstilstanden til partiene når de importeres og omsettes. Men vi har funnet høye smittenivåer i enkelte partier, fortsetter Udnes Aamot.

Slik ser bladene på åkerbønner ut når de er rammet av soppen sjokoladeflekk, Botrytis. Sykdommen rammer åkerbønner og erter og gir mørkebrune flekker på blader, stengler og belger og kan ødelegge avlingen under fuktige, varme dager. Foto: John Olav Oldertrøen
Slik ser bladene på åkerbønner ut når de er rammet av soppen sjokoladeflekk, Botrytis. Sykdommen rammer åkerbønner og erter og gir mørkebrune flekker på blader, stengler og belger og kan ødelegge avlingen under fuktige, varme dager. Foto: John Olav Oldertrøen

 

Fabafrøbille

Det er ikke bare sykdomsfremkallende sopp som kan følge med importert såvare og spres i proteinvekster. Også skadeinsekter kan utgjøre en risiko.

NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll jobber med skadeinsekter. For åkerbønner er det særlig én art forskerne følger med på: fabafrøbillen (Bruchus rufimanus).

– Fabafrøbillen er et frøoverført insekt som kan spres med åkerbønnefrø. Det er det eneste insektet vi kjenner til som spres på denne måten i åkerbønner, forteller Folkedal Schjøll.

– Fabafrøbillen kan følge med såfrø og angripe åkerbønnene. Det gir dårligere frøkvalitet og øker risikoen for soppangrep. Billen ble første gang registrert i Norge i 1974, men har trolig vært her lenge fordi den også lever på ville vekster. Først de siste årene, med økt dyrking av åkerbønner, har vi blitt mer oppmerksomme på hvor stort skadepotensial den kan ha, fortsetter Folkedal Schjøll.

Fabafrøbillen har mange strategier for å overleve, både på friland og i frø. Larvene angriper frøene, og den voksne billen kan følge med frøene og spre seg flere kilometer ved å fly. Voksne fabafrøbiller lever av pollen og nektar.

– Når en skal så åkerbønner bør en se etter små, fine hull eller omriss av hull i frøene.  Det kan være tegn på at en larve har forpuppet seg i dem. Importerte frø er ofte behandlet med midler som dreper billene, men reglene sier ikke noe om frø med skade, forklarer Folkedal Schjøll.

Åkerbønnefrø skadet av fabafrøbille. Foto: Gunda Thöming
Åkerbønnefrø skadet av fabafrøbille. Foto: Gunda Thöming

 

Kartlegger og forsker på tiltak

Siden det er et politisk ønske om at Norge skal være mer selvforsynt med proteinfôr må produksjonen øke. Gitt de utfordringene som er med planteskadegjørere som sopp og insekter og med et regelverk som ikke er kalibrert for disse vekstene, leter forskerne etter mulige tiltak samtidig som de forsøker å finne ut av omfanget av de importerte skadegjørerne.

– I ProMax-prosjektet undersøker vi hvordan vi kan øke produksjonen av erter og åkerbønner gjennom bedre sorter, sunnere såvare og bedre dyrkingsmetoder. Vi kartlegger blant annet hvor utbredt soppsmitte og fabafrøbille er i såvarepartier som selges til norske dyrkere, forteller Udnes Aamot.

– Vi undersøker også effekten av termisk (damp) behandling av frø. Dette kan være et tiltak som kan minske eller fjerne frøsmitte, gi bedre oppspiring og etablering av plantebestand, avslutter Udnes Aamot.

I fremtiden kan kanskje fabafrøbillen møte utfordringer dersom det plantes ut tidligblomstrende varianter av åkerbønner som et agn som får det meste av eggleggingen.

– Dette mens den sorten som skal høstes blomstrer senere. Utfordringene ved en slik strategi er imidlertid at en må bruke hele vekstsesongen for å få en god avling, avslutter Folkedal Schjøll.

KONTAKTPERSON
Økt norskandel i fôr Integrert plantevern Plantehelse
Åkerbønner og erter

Åkerbønner og erter er proteinrike belgvekster som kan nyttes som både mat og fôr

Økt dyrking og bruk av lokalt produserte proteinvekster kan være et alternativ til å erstatte noe av det som importeres av planteproteiner.

Proteinvekster i vekstskiftet gir bedre kornavling og redusert smitte fra soppsykdommer

Belgvekster som åkerbønner og erter kan i symbiose med nitrogenfikserende bakterier binde nitrogen fra lufta. Derfor trenger de heller ikke tilførsel av gjødsel.

I 2024 ble det dyrket omtrent 48 000 dekar med åkerbønner og 38 000 dekar med erter.

I naturen er det ofte et samspill, som her hvor vi ser små, grønne sikadenymfer som gjør skade på åkerbønneplanten. På samme bladet er gulløyelarve som lever av sikadenymfene. Foto: John Olav Oldertrøen
I naturen er det ofte et samspill, som her hvor vi ser små, grønne sikadenymfer som gjør skade på åkerbønneplanten. På samme bladet er gulløyelarve som lever av sikadenymfene. Foto: John Olav Oldertrøen
KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.