Mange renseparker på Jæren er så fulle at de har mistet effekten
Renseparker er mye brukt som miljøtiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer fra jordbruksområder med mye eng og husdyrhold, som på Jæren. Foto: Eva Skarbøvik
En undersøkelse fra NIBIO og Hå kommune viser at mange renseparker på Jæren er fulle av sediment og derfor har redusert renseeffekt. Studien avdekker også svakheter i utforming og dimensjonering av flere av anleggene.
Renseparker, gjerne omtalt som fangdammer i andre deler av landet, er et viktig miljøtiltak i jordbruket. På Jæren er det anlagt flere hundre slike anlegg, som skal holde tilbake jordpartikler og næringsstoffer før de når innsjøer og kystvann.
En undersøkelse fra NIBIO, gjennomført i samarbeid med Hå kommune i Rogaland, viser imidlertid at mange av dem ikke fungerer optimalt. Hovedårsaken er at mange av dem er fulle av sediment og dermed har mistet renseeffekten.
– At renseparkene er fulle av sediment viser at de faktisk har gjort jobben sin. Da har de i mange år samlet opp næringsrikt materiale som ellers ville blitt fraktet nedover vassdragene, sier seniorforsker Eva Skarbøvik, som har ledet arbeidet.
– Problemet er bare at når de er fulle, så må de tømmes for å kunne fungere igjen.
Undersøkelsen tyder også på flere strukturelle utfordringer med renseparkene, blant annet manglende våtmarksfilter og for liten størrelse i et område med mye nedbør.
Kostnader hindrer tømming
Prosjektet har kartlagt hvorfor mange renseparker ikke tømmes når de er fulle. Den viktigste grunnen er kostnader, særlig knyttet til egeninnsats. SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) dekker om lag 70 prosent av utgiftene.
I tillegg trekker bøndene frem risikoen for jordpakking når det kjøres med gravemaskiner på eng og åker, og dessuten en krevende søknadsprosess.
– Enkelte kommuner, som Hå kommune, har gjort en stor innsats for å hjelpe med søknader tilknyttet tillatelser og refusjon av utgifter, sier Skarbøvik.
– Vi håper nå at flere kommuner følger etter, slik at flere renseparker kan tømmes.
Våtmarksfilter mangler mange steder
Et annet funn er at mange renseparker mangler et godt utviklet våtmarksfilter. Dette er særlig uheldig i vestlandsjordbruket, der bekkene som drenerer eng med husdyrhold ofte inneholder mye organisk materiale og løste næringsstoffer.
– I slike systemer er et tett og velfungerende våtmarksfilter ekstra viktig, sier Skarbøvik.
Både forskere og forvaltere er enige om at det er viktig å motivere til utplanting av tettere våtmarksfilter.
– Vannstanden etter sedimentasjonsdammen bør være relativt lav, maksimalt 30-50 cm, for at plantene skal trives, forteller Skarbøvik.
– Her bør det plantes stedegne, bredbladede våtmarksarter, som for eksempel dunkjevle, takrør, strandrør eller iris, for å styrke rensingen.
Vanskelig å måle renseeffekt
Renseeffekt måles ofte ved mengden slam som har akkumulert seg i bunnen av renseparkene.
Det ble også gjort i dette prosjektet, men mange renseparker var allerede fulle. Dermed var det vanskelig å vite hvor lenge de hadde hatt redusert kapasitet.
Videre forsøkte forskerne å måle løste næringsstoffer med stikkprøver av vann i inn- og utløp.
– Prøvene ga oss nyttig informasjon, men er lite egnet til å beregne renseeffekt, fordi konsentrasjonene varierer raskt, sier Skarbøvik.
Biologiske prøver kan gi et mer langsiktig bilde av vannkvaliteten, siden indikatorarter viser utviklingen over tid. NIBIO-forsker Yvonne Rognan tok prøver ved inn- og utløp i tre renseparker, og fant at vannkvaliteten ble dårligere nedover i anlegget.
– Dette skyldes at jo lenger nedstrøms i renseparken vi kommer, desto mer finpartikler og organisk materiale avsettes, forklarer Rognan.
– I disse delene påviste de biologiske indikatorartene et høyt innhold av næringsstoffer og organisk materiale – altså dårligere vannkvalitet.
De biologiske analysene bekreftet dermed at renseparkene virker, ved at de fanger opp partikler, organisk stoff og næringsstoffer. De ga likevel ikke et presist mål på selve renseeffekten.
Mye regn gir behov for store renseparker
En annen utfordring er at mange renseparker er for små med tanke på mengden nedbør de mottar.
– Oppholdstiden blir for kort til at renseprosessene får tid til å virke, forklarer Skarbøvik. – Topografien begrenser gjerne også hva som kan gjøres med eksisterende anlegg.
Hun er opptatt av at nye anlegg bør plasseres mer strategisk, for eksempel ved siden av bekken, slik at de fanger opp avrenning fra jordene bedre.
Prosjektdeltaker og seniorforsker Anne-Grete Buseth Blankenberg, som har jobbet med fagfeltet i en årrekke, understreker at renseparker først og fremst skal fange opp det som tiltak på jordene ikke klarer å redusere.
– På Jæren mottar renseparkene i dag både store vannmengder og høye næringsstoffkonsentrasjoner, sier Buseth Blankenberg.
– Derfor er det viktig å fortsette arbeidet med miljøtiltak både på åker og eng, slik at mindre mengder næringsstoff kommer ut i vannforekomstene og renseparkene.
KONTAKTPERSON
Eva Skarbøvik
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 416 28 622 eva.skarbovik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Renseparker på Jæren: Råd om vedlikehold og utforming for bedre renseeffekt
Slik virker en rensepark/fangdam
En fangdam eller rensepark består av flere soner med ulike funksjoner:
Sedimentasjonsdam (innløp):
Her synker større jordpartikler og partikkelaggregater til bunns.
Våtmarksfilter:
Nedstrøms sedimentasjonsdammen bør det etableres ett eller flere grunne våtmarksområder (ca. 30–50 cm dype), beplantet med stedegne våtmarksplanter som takrør og dunkjevle. I denne sonen kan finpartikler og organisk materiale sedimentere. Vegetasjonen bidrar til å stabilisere bunnslammet og hindrer oppvirvling under flom. Samtidig tas noe næringsstoff opp av plantene, mens bakterier i rotsonen spiller en viktig rolle i nedbrytning av nitrogenforbindelser. Under oksygenfattige forhold kan nitrat omdannes til ufarlig nitrogengass.
Terskler mellom sonene:
Små terskler bidrar til å regulere vannstanden og sikre et stabilt vannspeil gjennom anlegget.
Råd for utforming og vedlikehold av renseparker
Selv om det er forskjell på øst og vest er grunnprinsippene like for hvordan en fangdam bør bygges opp. NIBIO har redegjort grundig for slike prinsipper på Tiltaksveilederen og i en NIBIO-POP fra 2024, knyttet til et prosjekt ledet av Anne-Grete Buseth Blankenberg. Der gis også konkrete råd om hvordan bunnsedimentet kan tømmes uten å ødelegge våtmarksfilteret.
– Dette prosjektet har ikke laget en ny NIBIO-POP med generelle råd fordi den fra 2024 er gyldig for både øst og vest, sier Eva Skarbøvik.
– Vi har likevel laget et faktaark myntet på forvaltning og bønder i vest, som forklarer litt om funnene i prosjektet.
Ny metode måler renseeffekten
For å få bedre data, testet prosjektet ut en ny metode med nitratsensorer i inn- og utløp av en rensepark i Hå kommune.
– Dette er første gang metoden er tatt i bruk i Norge, sier Skarbøvik.
– Den testes nå også i en fangdam i Akershus.
Sensorene krever jevnlig vedlikehold og rengjøring, særlig i et vannmiljø med mye næringsstoffer og biologisk vekst. Værforholdene på Jæren skapte også utfordringer underveis, og én av sensorene ble skadet og måtte erstattes.
Både grunneier og forskerne bidro i oppfølgingen av målingene, mens NIBIOs teknikere stod for installasjon, drift og vedlikehold av sensorene.
Målingene viste en nitratrensing på mellom 9 og 14 prosent i perioden mars til mai 2026.
– I denne perioden hadde våtmarksplantene vokst seg kraftigere og dekket en større del av renseparken, sier Karin Hansen Nærland, grunneier av renseparken og landbruks- og miljørådgiver i Hå kommune.
– Det er fint å se at dette har bidratt til bedre rensing.
Hansen Nærland har vært en viktig bidragsyter i prosjektet, sammen med det interkommunale samarbeidet Frivillige tiltak i jordbruket. De har oppsøkt bønder i kommunen og oppfordret til tømming av renseparker som er fylt opp av sediment.
Flere bønder har stilt renseparker til disposisjon for forskerne og bidratt i datainnsamlingen.
KONTAKTPERSON
Eva Skarbøvik
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 416 28 622 eva.skarbovik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Sammendrag
Prosjektet har omfattet vurdering av tilbakeholdelse av næringsstoff, sediment og organisk materiale i renseparker i Hå kommune, spørreundersøkelser blant grunneiere og forvaltning, og en begrenset litteraturgjennomgang. Vannprøver og nitratsensorer i inn- og utløp av renseparkene viste at nitrogen renses best i den varme årstiden, og dette kan redusere belastningen når algeveksten er som størst i nedstrøms innsjøer og kystområder. I den kalde årstiden renses nitrogen dårligere, og da renner det ofte like mye nitrogen ut av som inn i renseparkene. Analyser av bunnsediment viste at det hadde samlet seg opp ca. 150-300 tonn sediment og organisk materiale, med ca. 250-500 kg totalfosfor per rensepark. Dette viser at renseparkene holder tilbake både finkornet sediment, organisk stoff og fosfor, men flere av renseparkene var fylt opp med sediment og de bør derfor tømmes oftere. Kostnader (egeninnsats) ble sett på som største hindring for å få tømt renseparkene. Renseparkene bør ha et filter av våtmarksplanter nedstrøms sedimentasjonsdammen, som bremser opp vannet slik at små partikler og organisk materiale kan sedimentere, og som tilrettelegger for at bakterier kan utføre denitrifikasjon. Mange av renseparkene var underdimensjonert i forhold til de høye nedbørmengdene på Jæren. Renseparker er ment som et supplement til andre tiltak, men i dag tilføres de store mengder av fosfor, nitrogen og organisk stoff. Det er derfor viktig at det i tillegg gjennomføres andre miljøtiltak, på åker og eng.
