Lovende resultater for tørråteresistent CRISPR-potet

– Forsøket ble gjort allerede i vår, men plantene har først nå blitt store nok til at vi kan teste dem, sier Sjur Sandgrind, forsker ved NIBIO.

 – Resultatene ser lovende ut. Det finnes mange gener som påvirker mottakelighet og resistens for tørråte. Genet vi muligens har slått ut fungerer som en bremsekloss på plantens immunforsvar.

– Potetforedlere vil naturligvis være interesserte i kommersialisering dersom resultatene holder, sier Sandgrind.

Fruktbart samarbeid

Prosjektet drives i samarbeid med Graminor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Innlandet og flere kommersielle aktører.

– Vi har brukt den norske potetsorten Nansen i dette forsøket, forteller Magne Nordang Skårn, overingeniør ved NIBIO.

 – I tillegg har vi en liste over flere andre sorter levert av kommersielle aktører. Der er blant annet mandelpotet, som er svært mottakelig for tørråte, og noen utenlandske sorter som er interessante for potetchipsindustrien. Listen inneholder sorter med ulik grad av resistens, opplyser han.

Kan gi store positive effekter for norske potetbønder

Sandgrind understreker at når det gjelder resistens mot tørråte kan selv små forbedringer ha stor betydning.

– Selv om potetene kanskje ikke blir fullstendig resistente, vil selv en moderat forbedring kunne gi store positive effekter.

Han forklarer at det i dag er en rekke plantevernmidler som virker mot tørråte.

– Men vi ser at flere av dem mister effekt fordi tørråta utvikler resistens mot dem. Det er også et ønske om å fase ut flere av plantevernmidlene. Noen av sprøytemidlene har dessuten bare midlertidig tillatelse for bruk – en nødgodkjenning, fordi de ikke oppfyller Mattilsynets miljø- og helsekrav, forklarer Sandgrind.

I Norge sprøytes potetåkre i snitt 8-10 ganger pr sesong, opptil 16 ganger om det er mye tørråte. Mer enn 25 prosent av all sprøytemiddelbruk i Norge går til å sprøyte mot tørråte.

Sandgrind påpeker at bøndenes kostnader til kjemikalier alene ble anslått til 105–125 millioner kroner i 2022. I tillegg kommer kostnader ved tap av avling og negative effekter på miljø og helse.

– Det er en utfordring at det stadig dukker opp nye varianter av tørråte. Dessuten er det alltid en risiko for at de utvikler resistens.

– Derfor er det så viktig å finne nye verktøy. Selv en liten reduksjon i sykdomspress kan redusere behovet for sprøytemidler, gi bedre avlinger og bedre økonomi, særlig ettersom våtere og varmere klima kan gi tørråten bedre fotfeste, avslutter NIBIO-forskeren.