Friske settepoteter er nøkkelen til å bekjempe potetvirus Y

Potetvirus Y (PVY) har vært en viktig skadegjører i potet i lang tid og må fortsatt bekjempes aktivt. Viruset overføres primært via bladlus, og smitten kan spre seg raskt mellom potetplanter.

PVY reduserer avlingen og gir dårligere kvalitet på potetene, som blant annet kan sprekke eller bli små. For å stoppe spredning av viruset er det helt avgjørende å bruke friske, virusfrie settepoteter. Planter uten smitte gir sunnere vekst og høyere avling. Dessuten blir pakkeprosessen mye enklere, fordi færre poteter må sorteres bort.

Sender til virustesting

Dette er også erfaringen til Knut Salve Lunden, daglig leder ved Reddal Fellespakker i Grimstad, der 13 produsenter samarbeider om pakking og salg av tidligpoteter.

– Virustesting for å garantere friske settepoteter er helt avgjørende, sier Lunden.

Han forteller at produsentene var blant de første som fikk potetvirus Y i åkeren Norge. Da var det ingen som visste hva som var galt. Potetene vokste dårlig og sprakk, og det tok lang tid å finne ut av årsaken. Til slutt ble prøver sendt til Danmark, der viruset ble påvist.

– I dag sender vi alle prøvene til NIBIO for virustesting og det gjør en enorm forskjell. Når du starter med rene settepoteter, slipper du de store tapene i felt, sier han.

Ifølge Lunden lønner det seg ikke å bruke settepotetmateriale som har mer enn 5-10 prosent smitte.

– Vi er veldig strenge på kvaliteten. Helst vil vi ikke bruke settepoteter med mer enn 2–3 prosent smitte, og 10 prosent er en absolutt grense. Da kjøper vi heller inn nytt og bedre materiale, for det lønner seg alltid å starte med rene settepoteter.

– Jeg blir stresset om jeg ser mer enn 5 prosent smitte – og jeg skjønner ikke at noen tør å la være å teste. Risikoen er altfor stor, og konsekvensene kan ødelegge hele produksjonen.

Lunden peker på at mange potetbønder overser virus fordi de tror det er noe annet, og understreker at flere burde teste settepotetene dersom de vil satse på høykvalitetsproduksjon.

Hos produsentene av tidligpoteter har rene settepoteter vært et fokus over lengre tid.

Varme somre øker smittetrykket

Også seniorforsker Dag Ragnar Blystad ved NIBIO understreker viktigheten av at settepotetene har god kvalitet.

– Settepotetkvalitet er helt avgjørende når det gjelder potetvirus. Høykvalitets settepoteter er selve grunnlaget, og det er dette som gjør at produsentene av tidligpotet kan ha kvalitetspoteter som serveres på kongens bord, sier Blystad.

– PVY overføres med bladlus. Dette er den største utfordringen i potetåkeren, selv om man ofte ikke legger merke til at lusa er der. Dersom en åker har litt virus i starten, kan bladlusene sørge for at smitten øker fra 2 til 20 prosent i løpet av en sesong. I kjølige somre skjer det lite, mens i varme somre øker smittetrykket raskt. PVY gir symptomer som kan ligne på tørråte, med visne blader og nekrotiske streker under bladene, forklarer seniorforskeren.

Ta ut planter med symptomer

– Når dyrkerne finner planter med symptomer, bør de ta disse ut av åkeren i juni, juli eller august, sier Blystad.

– Etter denne perioden fungerer de ikke lenger som smittekilde. Problemet er imidlertid at smitten kan følge med i settepotetene til neste sesong. Sorten Asterix kan for eksempel ha smitte uten å vise tydelige symptomer, kanskje bare litt ujevn bladfarging. Viruset kan likevel redusere avlingene uten at det synes, opplyser han.

Seniorforskeren forteller at tidlige sorter som Juno er spesielt følsomme.

– Når Juno får for mye sprekking, vil ikke Norgesgruppen eller Coop kjøpe potetene. Da ender potetene som avfall og det blir et rent økonomisk tap for bonden. Rundt 2007–2008 oppsto det en krise da tidligprodusentene i Grimstad-området fant ut at problemene var knyttet til virus, og Juno viste seg å være spesielt utsatt. Men det er flere andre sorter som også kan rammes, påpeker han.

– Dersom PVY får bre seg fritt, kan potetavlingene halveres.Avlingstapet kan bli 40 til 70 prosent i alle sorter, i tillegg til kvalitetsproblemer som sprekking og små knoller.

Vil sikre kontinuerlig friske settepoteter

For å håndtere risikoen for potetvirus har Norge et fremavlssystem som bygger på strenge karanteneordninger.

– Alt materiale av potet til dyrking som tas inn til Norge, tas inn som små vevskulturplanter og testes ved en nasjonal karantenestasjon hos NIBIO for å sikre at det ikke bringer med seg virus eller andre sykdommer, forteller Blystad.

– Deretter oppformeres settepotetene i det offisielle fremavlssystemet på Overhalla klonesenter på felt med lav risiko for bladlus og virusspredning. Dette inngår i en større kjede som skal sikre en kontinuerlig strøm av friskt, virusfritt settepotetmateriale, der smitte testes og overvåkes nøye.

– Også Bjertnes og Hoel tar inn egne sorter i veksthus og oppformerer dem i egne felt. Hensikten er å redusere tiden plantene står i felt og samtidig minimere sjansen for at bladlus sprer smitte.

Blystad forteller at dyrkerne ønsker å teste egne settepotetpartier dersom de mistenker for mye virus.

– I Grimstad sender produsentene gjerne inn prøver til testing for å være sikre. På den måten unngår de å skape små lommer med smitte som kan spre seg videre, forteller seniorforskeren.

Blystad sier det er for tidlig å si hvordan situasjonen blir denne sesongen, men Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har funnet planter med tydelige symptomer på streksjuke, noen som viser at det har vært spredning i feltene.

– Været vil avgjøre mye, siden bladlusaktiviteten varierer kraftig med temperatur og værforhold. Det er viktig å kjenne symptomene og følge nøye med, oppfordrer Blystad.