CRISPR får grønt lys i EU – Norge følger etter

NIBIO-forsker Tage Thorstensen og teamet hans har stått bak både Norges første genredigerte matplante og verdens første CRISPR-redigerte isbergsalat med økt resistens mot råtesopp. Strenge regler har hittil hindret videre testing i åker og bruk i markedet. Nå har EU gjort et midlertidig vedtak om nye regler som gjør det enklere å bruke genredigering med gensaksen CRISPR på planter uten at de automatisk regnes som GMO (genmodifiserte planter). Oppmykningen av regelverket i EU omfattes av EØS-avtalen og vil derfor få betydning for Norge– og for forskerteamet i NIBIO.

Norge må følge etter

CRISPR-teknologi gjør det mulig å målrettet slå av gener som gjør en plante mottagelig for sykdom og stress. Du kan også slå av gener som lager stoffer man ikke ønsker.

Mer hardføre planter kan blant annet redusere behovet for plantevernmidler i landbruket. CRISPR-teknologien skiller seg fra GMO fordi man bruker målrettet genredigering uten å innføre fremmede gener, mens GMO tradisjonelt innebærer at gener fra andre arter settes inn i planten.

– Etter mer enn ti år med diskusjoner har EU gjort et midlertidig vedtak om at genredigerte planter skal behandles etter samme lovverk som andre planter, sier Tage Thorstensen fornøyd. Han forteller at nyheten om lovendringen kom på dagen 10 år etter at han skrev en kronikk om mulighetene for bruk av CRISPR i avisa Dagens Næringsliv.

– Det var et morsomt sammentreff, kommenterer han.

Lovendringen må gjennom noen flere skritt i EU før endelig vedtak. 28. januar stemte EU-parlamentets miljøkomite (ENVI) for vedtaket, og dermed er den endelige lovendringen som er forventet i april, ett skritt nærmere. Deretter vil det ta et par år før loven blir iverksatt i praksis.

De nye reglene gjelder planter der genredigeringen ikke har ført til innføring av fremmed DNA, men der endringene tilsvarer mutasjoner som også kan oppstå naturlig.

– Slike planter skal nå ikke reguleres strengere enn andre planter, sier Thorstensen.

Skal ikke merkes

Et sentralt krav har vært at det skal være åpenhet rundt patenter. Etter lange diskusjoner om patenter og merking ble det åpnet for patentering – men at disse må registreres i en database og at de skal kunne lisensieres på likeverdige og rettferdige vilkår. Det skal ikke være lov å patentere egenskaper eller sekvenser som forekommer i naturen.

– Nå legges det opp til at planter som er genredigerte kan patenteres, men ettersom lisensene må være rettferdige betyr det at ingen skal kunne blokkere andre fra å bruke teknologien, sier Thorstensen.

– Dette gjør CRISPR-teknologien tilgjengelig for bønder og foredlere, samtidig som det gir insentiver for bioteknologiselskaper til å investere penger i utvikling av nye genredigerte sorter, påpeker han.

Genredigerte produkter vil ikke måtte merkes i butikken, men frøene skal merkes, slik at produsentene selv kan velge.

– Forbrukeren vil dermed ikke møte en «genredigert gulrot» i butikkhyllen. Denne avklaringen har vært viktig.

– Mange land har ventet i ett tiår på dette vedtaket. Beslutningen er helt avgjørende for videre kommersialisering og for å kunne ta teknologien i bruk i praksis, sier NIBIO-forskeren.

Nå venter han spent på hvor raskt de nye reglene vil bli iverksatt.

– I EU tar slike prosesser tid - gjerne ett til to år før regelverket trer i kraft. England har allerede satt i gang tilsvarende regelverk i fjor. Det er usikkert hvor lang tid det tar for Norge å følge etter, men det bør skje raskt etter EU, siden manglende samordning i praksis ville blitt et handelsproblem. Derfor må regelverket være koordinert, påpeker Thorstensen.

Han har imidlertid et håp om at det allerede i år kan bli mulig å sette den genredigerte salaten ut i en vanlig åker som en del av forskningen.

– Vi planlegger feltforsøk. Regelverket er så strengt at vi fikk nei fra Miljødirektoratet til å ta med oppkuttet CRISPR-salat til Arendalsuka i august i fjor. Men det kom en endring i genteknologiloven 1. oktober som gjør at det har blitt noe lettere å gjennomføre feltforsøk, selv om Norge fortsatt ligger langt bak EU.

– Så målet er å få gjennomført feltforsøk med genredigert salat allerede i sommer!

Vil jobbe med viktige norske matplanter

NIBIO bygger nå opp CRISPR-infrastruktur, og nye vekstrom står allerede ferdige.

– Det er lagt til rette for at hele utviklingsløpet kan skje internt: molekylærbiologisk arbeid som kloning og redigering av arvestoffet i lab, genredigerte celleklumper i skåler og småplanter i vekstrom, opplyser Thorstensen.

Fremover vil forskerne fortsette arbeidet med å utvikle nye salatsorter som er mer tolerante mot soppsykdommer. Slike sykdommer kan føre til store avlingstap med betydelige økonomiske konsekvenser for norske produsenter.

– Prosjektet med nye salater tar sikte på å utvikle alternativer til dagens sorter. Vi har lykkes med å gjøre planter mer resistente mot storknolla råtesopp. Dermed har vi vist at det er mulig å få det til. I et nytt prosjekt skal vi nå også jobbe med sykdommer som salatbladskimmel og salatantraknose. Jeg opplever at flere bønder har blitt positive. Det samme gjelder stadig flere av selskapene i verdikjeden for matproduksjon, sier han.

– Det er også stor interesse for NIBIOs arbeid med genredigering i potet. Potet er en svært viktig kulturplante. Den er en grunnleggende matplante og relativt enkel å arbeide med, sammenlignet med mange andre arter. Vi jobber blant annet med å utvikle Norges første tørråteresistente potet, forteller forskeren.

Genredigerte epler som ikke blir brune og som er mer resistente mot skurv, er et annet viktig prosjekt.

– Epler er Norges mest dyrkede frukt, med 12–19 000 tonn årlig. Epleskurv, forårsaket av soppen Venturia inaequalis, kan gi store avlingstap på mottakelige sorter, mens restriksjoner på plantevernmidler og forbrukernes krav om mindre kjemikalier gjør sykdomsbekjempelsen utfordrende. Samtidig ender opptil 40 prosent av eplene som matsvinn, ofte fordi de blir brune etter oppkutting, opplyser Thorstensen.

Ledende kompetansemiljø

Han beskriver CRISPR-teamet i NIBIO som et lite, men dedikert miljø med masterstudenter, ingeniører og forskere.

– Målet er å bygge opp et sterkt kompetansemiljø og et tyngdepunkt i Norge. For å lykkes, må det satses med ressurser.

– Samarbeid mellom bedrifter og forskningsaktører er dessuten avgjørende for å få fram produkter. Skal noe nå markedet, må det gå gjennom selskaper, på samme måte som for eksempel all medisinutvikling skjer gjennom kommersielle aktører.

– Regelverket har gjort dette mer realistisk, og nå kan genredigering faktisk gjøre en forskjell i norsk matproduksjon, tror han.

Føre var

Thorstensen har i de siste ti årene måttet forsvare CRISPR-teknologien i mange sammenhenger. Han sier at motstandere av genredigering ofte trekker fram føre-var-prinsippet og uforutsette mutasjoner.

– Intensjonen er god, men manglende forståelse av genetikk setter grenser for debatten, mener han.

NIBIO-forskeren påpeker at vi i dag allerede har ukjente mutasjoner i tradisjonell foredling, og hageplanter og matplanter vi aksepterer i dag, er sterkt foredlet, og har langt flere ukjente genetiske endringer enn det som introduseres ved genredigering.

– I tillegg introduseres helt nye matplanter som brokkolini og rosenkål på markedet. Disse  inneholder helt nye og ukjente genkombinasjoner og mutasjoner uten risikovurdering. Dette er ufarlige mutasjoner, men det er rart at motstandere mot genredigering ikke bekymrer seg for alle disse ukjente mutasjonene når de er så bekymret for én målrettet mutasjon som introduseres ved CRISPR-redigering.

– Føre-var-argumentet har vært brukt i mange år, og derfor var det en stor lettelse at EU endelig gjorde dette vedtaket, selv om det tok tid, påpeker han.

Verktøy i kampen mot sykdom og matsvinn

Thorstensen understreker likevel at genredigering ikke er løsningen på alt, men et viktig verktøy i møte med klimaendringer og økende sykdomspress:

– Det krever tilrettelagt regelverk, risikokapital, forskningsmidler og ikke minst aksept hos forbrukerne, for å få en genredigert plante på markedet. Med genredigering kan man gjøre målrettede forbedringer av plantenes egenskaper mye raskere og effektivt enn ved vanlig foredling, hvor man må krysse planter over flere generasjoner for å oppnå ønsket egenskap.

– Kombinert med kunstig intelligens som kan brukes til å velge gener, effektivisere redigeringen og forutsi effekter, vil bruk av genredigering i utviklingen av mer bærekraftige planter skje mye raskere enn ved foredling.

Dette blir stadig viktigere for å tilpasse plantene klimaendringene og minske matsvinn og redusere behovet for plantevernmiddelbruk, tror han.

Må bli mer fremoverlent

NIBIO-forskeren påpeker at en deregulering av genredigerte planter også har store handelspolitiske konsekvenser. EU har lenge ligget bak USA og Kina på dette området.

– For å være konkurransedyktig må EU bli mer framoverlent. Jeg håper implementeringen skjer raskt. Det har ikke vært mulig å kommersialisere CRISPR-produkter, og private investorer holdt seg unna. Nå er det annerledes. Vi ser som sagt at store aktører i verdikjeden er svært interesserte. Regelendringene har åpnet nye muligheter.

Thorstensen fremhever også betydningen internasjonalt:

– Sykdommer i kaffe, kakao, sitrustrær og vinranker øker, og i mange deler av verden, særlig i Afrika, er det ikke samme muligheter til å dyrke mat sikkert på grunn av tørke og sykdommer. Genredigering kan være et viktig bidrag til å sikre matforsyning og bærekraftig produksjon.

– Genredigering er ikke løsningen på alt, men sammenlignet med det som allerede er akseptert, er det et svært viktig verktøy. Foreløpig har vi i Norge kunnet kjøpe oss ut av problemene når det gjelder matproduksjon, men det holder ikke på sikt, avslutter Thorstensen.