Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Mange føringer om jordvern peker på at de mest verdifulle jordbruksarealene bør ha sterkest vern. Skal vi vite hvor disse arealene er, må vi vite noe om jorda. Jordsmonnkart gir stedfestet informasjon om jordsmonnet og er et viktig kunnskapsgrunnlag når jordbruksarealer skal forvaltes, både regionalt og kommunalt.
Kommuner og fylker der over 50 % av fulldyrka og overflatedyrka jord er jordsmonnkartlagt får utarbeidet statistikk over viktige egenskaper ved jordsmonnet. Her kan du blant annet finne ut hvor mye av den fulldyrka og overflatedyrka jorda som er selvdrenert og hvor mye som har svært god jordkvalitet.
Regosol kommer av det greske ordet rhegos som betyr teppe. Betydningen i denne sammenhengen er et svakt utviklet matjordlag som ligger som et teppe over upåvirket opphavsmateriale.
Stagnosol kommer fra det latinske verbet stagnare som betyr å oversvømme. Navnet viser til jordsmonn som har problemer med å drenere bort overflatevann.
Podzol kommer fra de russiske ordene pod som betyr under og zola som betyr aske. Navnet peker på det svarte eller rustrøde B-sjiktet som i en udyrket Podzol vanligvis ligger under et askefarget utvaskingssjikt.
I Vestfold utgjør jordbruksarealet 19,5 % av totalt landareal i fylket. Nesten 70 % av dette arealet benyttes til kornproduksjon, og omlag 21 % benyttes til grovfôr. Det dyrkes også betydelig med frukt, potet og grønnsaker i fylket.
Arealbarometeret viser produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk i Norge. Samtidig viser det hvordan jordbruksarealene brukes.
Kartet Mest begrensende egenskap deler jordsmonnkartlagt areal inn i elleve ulike klasser i henhold til den mest begrensende jordegenskapen på arealet. Arealet kan i tillegg ha flere mindre begrensninger. Kartet ble oppdatert den 31. mai, 2022, og dette kan ha ført til endringer i klasseinndelingen for noen arealer.
I Akershus er det 887 500 dekar jordbruksareal, noe som utgjør 15,1 prosent av fylkets landareal. Omkring 3/4-deler av arealet benyttes til korndyrking.
I Telemark utgjør jordbruksarealet 1,9 % av totalt landareal i fylket. 56 % av dette arealet benyttes til grovfôr og ca. 30 % til korn. Frukt og bær dyrkes på 5 300 daa, noe som tilsvarer 2,2 % av arealet.