Småasalgruppa
Grenmarasal
Grenmarasal (Sorbus subpinnata Hedl.) finnes bare i Grenlandsområdet og rundt Kristiansand. Den er blant de rødlistede artene i slekta med få forekomster stort sett i områder med sterkt utbyggingspress.
Tema
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Tema
Treslag i Norge
Eik
Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Det finnes to viltvoksende arter eik i Norge, vintereik og sommereik. Dette er varmekjære treslag som inngår i edelløvskogen.
Treslag i Norge
Sogneasal
Sogneasal (Sorbus sognensis (Hedl.) Hyl. ined.) er foreløpig ikke gyldig beskrevet som art. Selv om den er lite kjent, velger vi her å behandle den som egen småart på lik linje med de andre i småasal-gruppa. Den er lokal og sjelden i Sogn og Fjordane.
Treslag i Norge
Grenmarasal
Grenmarasal (Sorbus subpinnata Hedl.) finnes bare i Grenlandsområdet og rundt Kristiansand. Den er blant de rødlistede artene i slekta med få forekomster stort sett i områder med sterkt utbyggingspress.
Liljer og løkvekster
Iris
Analyser av plantevernmidler og andre organiske stoffer
Analysetjenester
Blomster i kulturlandskapet
Kubjelle
Kubjelle (Pulsatilla pratensis) er en flerårig plante. Den blomstrer i mai med bare èn nikkende, klokkeforma blomst fra hver rosett.
Blomster i kulturlandskapet
Vårkål
Vårkål trives best i frisk til fuktig moldjord. Får den forhold der den trives godt, kan den dekke store, sammenhengende områder.
Senter for arktisk landbruk
Dyrking og bruk av korn i nord
Korn er en meget viktig næringskilde for både mennesker og husdyr, også i nord. Det er dyrket korn i Nord-Norge siden sein steinalder, og gjennom historien har en i stor grad vært selvforsynt, spesielt med bygg, til eget hushold. Etter andre verdenskrig ble kornarealet i nord kraftig redusert. Dette var i stor grad grunnet økonomiske og politiske årsaker, og i dag produserer vi minimalt med korn i regionen.
Fjellandbruk og fjellbygder
Fjellandbruk og klima
Klimaet er i endring og det vil påvirke fjellandbruket. Både innmark i fjellbygder og setergrender, men også utmarksbeiter og skog. Først og fremst gjennom lengre vekstsesong og høyere temperaturer, men også gjennom mer nedbør. Økt frekvens av flom, tørke og andre typer ekstremvær forventes. Klimaendringene virker sammen med endringer i arealbruk, og kan for eksempel forsterke gjengroinga som pågår i mange fjellbygder. Og selvsagt påvirker fjellandbruket klimasystemet. Både gjennom opptak av karbon, utslipp av metan og endring av overflaterefleksjonen (albedo).