Hopp til hovedinnholdet

Eik

eik
Dan Aamlid / © NIBIO                                                          

Eika er kongen blant trærne. Det blir sagt at den bruker 500 år på å vokse og 500 år på å dø. Det finnes to viltvoksende arter eik i Norge, vintereik og sommereik. Dette er varmekjære treslag som inngår i edelløvskogen.

Eik er antageligvis det treet i Skandinavia som er levested for flest arter. Rundt 1500 arter av insekter, sopp, mose og lav er funnet på eik.

Både sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea) er nordlige utløpere av en større europeisk utbredelse. Det er vanlig at disse artene hybridiserer, det vil si at de krysser seg med hverandre. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom de to eikeartene, særlig fordi mellomliggende former er vanlige. Bladene på vintereika har vanligvis lengre skaft enn de på sommereika.

Ved planting av eik, er det viktig å ha kunnskap om hvor eikenøttene kommer fra. Forsøk med trær fra forskjellige bestand i Norge og Danmark viser stor genetisk variasjon for viktige egenskaper, blant annet for overlevelse, vekst og stammeform.

 

Bruk av eik

Eik er et hardt treslag med lang naturlig holdbarhet og har derfor blitt mye brukt til skipsbygging helt fra vikingtida. Osebergskipet, funnet i en gravhaug i Vestfold, er en 22 meter lang eikeskute bygd rundt år 800 e.Kr.

Eik er et ettertraktet treslag innen nordisk møbeldesign og brukes gjerne til stoler og bordplater. I tillegg brukes eik til parkett og dører. Eik er motstandsdyktig mot råte, og er derfor et av få treslag i Norge som kan brukes utendørs uten beskyttelse.  Kjemiske stoffer i kjerneveden, så kalte ekstraktivstoffer, sørger for god holdbarhet. Eik av god kvalitet brukes også i tønner for lagring av vin og whisky. Tanniner og andre stoffer i eika påvirker smaksresultatet, og smaken kan variere etter hvor eiketrærne kommer fra.

gmleik.jpg
Grov, gammel og styvet eik. Dette er en av Norges tjukkeste eiker og den står i landskapsvernområdet Berge i Kvam kommune i Hordaland. Denne eika er også hul. Grov sprekkebark, og ulike miljøer med død ved og vedmuld, er grunnlaget for eikas rike mangfold av arter. Foto: Harald Bratli

Verdifull for biomangfoldet

Gamle eiker utvikler en stabil, grov og oppsprukken bark som gir stor variasjon i mikroklima og andre økologiske forhold. Dette gir et rikt mangfold av sjeldne arter av insekter, sopp, lav og moser. I tillegg er døde greiner, døde partier på stammen og utvikling av hulrom viktige levesteder for mange arter.

 

Utbredelse

Eika er vidt utbredt lenger sør i Europa og går bare så vidt inn i Norge i sørlige og kystnære strøk. Sommereika tåler det kaldere innlandsklimaet bedre enn vintereika som bare vokser ute ved kysten. Eika overlevde siste istid sør i Europa og kom til Norge for ca. 7000 år siden. Under varmetida (5500-500 f.Kr.) var utbredelsen av eik mye større enn i dag. I løpet av 1600-tallet ble de store eikeskogene delvis borte på grunn av skipsbygging og oppdyrking av jord.

 

Sykdom på eik

Sykdommen ”Sudden oak death” tok livet av mange eiketrær i California på 1990-tallet. Sykdommen skyldes en pseudosopp Phytophthora ramorum som også har kommet til Europa. De europeiske eikeartene ser ut til å være motstandsdyktige, men sykdommen angriper også blant annet lerk og rododendron, og har potensial til å bli mer utbredd i Norge.

 
sommereik.jpg
Sommereik (Quércus róbur). Kjennes best igjen på den korte bladstilken (2-7 mm) og at bladet oftest er breiest ovenfor midten og smalner tydelig av mot basis. Bladet er uregelmessig rundlappet med 3-6 par lapper. Blomster-/nøttestilken på sommereik er ofte lange og tynne (2-10 cm). Utover i vekstsesongen er oversiden av bladene skinnende mørkt grønn, mens undersiden er lysere, blålig grønn. Foto: Jeanette Brun, NMBU
vintereik.jpg
Vintereik (Quércus petraéa). Bladene på vintereik er lengre enn hos sommereik. Vintereik har til forskjell fra sommereik, lang bladstilk (1-3 cm). Bladene hos vintereik er breiest ved eller nedenfor midten, bladet er symmetrisk rundlappet med 5-9 lapper. Blomster-/nøttestilkene hos vintereik er korte og kraftige. Utover i sesongen er oversiden av bladene skinnende grønn, mens undersiden er lysere, blålig grønn. Bladene er fint stjernehåret på undersiden. Foto: Jeanette Brun, NMBU
Til plakater om skogtrær