Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
På myr og torvmark som vart rekna som nyttbar til oppdyrking og/eller skogproduksjon vart det under kartlegging av markslag i økonomisk kartverk registrert myrdybde, vegetasjon og omdanningsgrad. Opplysningane vart registrert på kartet ved bruk av ein eigen symbolserie, kalla «myrkosten». Det er desse opplysningane som er framstilt i dei to kartlaga «Myrdybde og vegetasjon» og «Omdanningsgrad».
Norsk genressurssenter arbeider med bevaring og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i Norge. Plantegenetiske ressurser bevares in situ, det vil si i sitt naturlige vokseområde, gjennom aktiv bruk hos bønder, gartnere eller hobbydyrkere (on-farm), eller ex situ, som betyr at plantetypen bevares i en eller annen form for genbank.
Med varmere og våtere vær kan det bli økt behov for plantevernmidler, med de virkningene dette kan ha for vannforekomstene.
De artsrike kulturmarkene i kulturlandskapet er forma av lang tids jordbruksdrift, men de har likevel en vegetasjon som er prega av viltvoksende plantearter. Slike vegetasjonstyper omtales også som semi-naturlige naturtyper, og de har ofte et høyt artsmangfold både av planter, sopp og insekter. I dag er de fleste av disse naturtypene rødlista og det er ofte behov for å sette i gang med målretta restaurering og skjøtsel for å ivareta dem.
Urbant landbruk kan forstås som landbruksrelaterte aktiviteter i og rundt byer og tettsteder. Aktivitetene er gjerne bedre integrert i byen enn annet landbruk, enten i form av en forretningsmodell som drar nytte av nærheten til byen, eller som ikke-kommersiell hagedyrking med for eksempel sosiale formål.
Hensikten med denne TEMA-siden er å gi praktisk rettet informasjon og råd om vannovervåking. Vi presenterer også hvordan vi i NIBIO kan bistå med vannovervåking, tilstandsvurdering, tilførselsberegninger, avlastningsbehov og trendanalyser. Dessuten viser vi sanntidsdata fra sensorer i jordbruksbekker.
Eit sett temakart som karakteriserer vekstsesongen i Noreg er nå tilgjengeleg på kilden.nibio.no. Karta er basert på interpolerte vêrdata i 1x1 km rutenett og vises for område med dyrka og dyrkbar jord. Daglege vêrdata er levert av Meteorologisk institutt for 35-års perioden 1981 til 2015. På bakgrunn av dette datagrunnlaget viser karta vekstsesongens lengde, varmesum og nedbørsmengd og differanse mellom nedbør og potensiell fordamping (vassbalanse) for kvart einskild år i 35 års perioden. For kvart tema er det også laga eit kart som berre viser midtverdien (medianverdien) for vêrdatapunkta i 35-års perioden.
Eit sett temakart som karakteriserer vekstsesongen i Noreg er nå tilgjengeleg på kilden.nibio.no. Karta er basert på interpolerte vêrdata i 1x1 km rutenett og vises for område med dyrka og dyrkbar jord. Daglege vêrdata er levert av Meteorologisk institutt for 35-års perioden 1981 til 2015. På bakgrunn av dette datagrunnlaget viser karta vekstsesongens lengde, varmesum og nedbørsmengd og differanse mellom nedbør og potensiell fordamping (vassbalanse) for kvart einskild år i 35 års perioden. For kvart tema er det også laga eit kart som berre viser midtverdien (medianverdien) for vêrdatapunkta i 35-års perioden.