Tema
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Tema
Klimatilpasning
Plantedyrking i et endret klima
Plantedyrking i endret klima gir behov for tilpasningstiltak. Disse tiltakene omfatter drenering, vekstskifte, tiltak mot jordpakking, valg av sorter og arter og tilpasset gjødsling.
Vegetasjonstypar
Alpin fukthei
Alpin fukthei er vanligvis knytta til strøk med mye nedbør. Den opptrer helst på næringsfattig grunn torv, på konkave terrengformer og i hellende terreng, gjerne i mosaikk med myr, rishei eller lavhei av gråmosetype.
Senter for arktisk landbruk
Landbruk i arktis - en podkastserie
Dette er en liten podkastserie på fire episoder om grovfôrdyrking og utmarksbeite i arktisk landbruk. Her tar vi opp ulike problemstillinger rundt grasdyrking og utmarksbeite. Ta den med på øret der du er.
Plomme
Victoria Nå
Senter for presisjonsjordbruk
Presisjonsgjødsling
Presisjonsgjødsling innebærer å tilpasse gjødslingen til plantenes spesifikke behov for næringsstoffer på ulike steder innen et skifte. Det krever både effektiv kartlegging av dette behovet og utstyr som kan tildele variabel mengde gjødsel.
Kulturmarkstyper
Strandeng
Strandengene har trolig vært brukt til beite helt fra menneskene begynte med husdyrbruk i Norge. På grunn av regelmessige oversvømmelser av sjøvann er strandengene naturlig treløse, næringsrike og produktive. Slike områder ble i all hovedsak brukt som beite for storfe og hest, men også for sau og den øverste delen ble ofte slått. I dag er de semi-naturlige strandengene vurdert å være en sårbar (VU) naturtype.
Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren
Dyrket mark
Arealbrukskategorien dyrket mark består av områder som er fulldyrket jord. De utgjør ikke mer enn 2,9% av Norges landareal. Områdene skal kunne fornyes ved pløying, men det er ikke et krav at det pløyes.
Miljømodellering og tiltak
SWAT+
