Alpin fukthei

Typen kan også opptre på grunnlendt mark som er influert av sigevann over berget. Alpin fukthei kan også forekomme i områder med moderate nedbørsmengder, her på fattig morene med dårlig drenering. Denne utforminga er fuktig, men ikke forsumpa, og vil finnes på låglendte areal.

Alpin fukthei kan betraktes som en overgangstype mellom fastmark og myr og inneholder både myrplanter og fastmarksarter. Typen domineres av gras og halvgras som blåtopp og bjønnskjegg. Andre grasarter som finnskjegg og smyle kommer inn med vekslende dekning. Lyngdekninga vil variere, men avtar sammen med blåtopp, opp mot mellomfjellet. Der finner vi ei skrinn utforming dominert av bjønnskjegg og arter som stivstarr og krekling. Av urter er tepperot og rome vanlig. Mosedekket er varierende, ofte med et betydelig innslag av torvmoser.
 
Ei utforming som finnes i fjellet på Østlandet er dominert av gras og halvgras som finnskjegg og bjønnskjegg. Torvull og ulike starrarter kan inngå. Krekling kan ha høgt innslag. Av urter er tepperot vanlig. Mosedekket er varierende og kan ha betydelig innslag av torvmoser. Rikere utforminger med innslag av arter fra lågurteng og rik grasmyr kan forekomme.

Utheva skrift: Dominerende arter; * Fastmarksarter som skiller fukthei fra myr; # Myrplanter som ikke går på fastmark.

Fuktheier forekommer i nedbørrike strøk av landet, dvs. fra Agder og langs kysten nord til Vesterålen. Typen finnes helst i lågfjellet, men kan gå opp i mellomfjellet. Der forholda ligger til rette for det kan fukthei dekke store areal. Øst for vannskillet er nedbøren for liten til at det vanligvis utvikles fuktheier, men typen kan forekomme på areal med dårlig drenering.