Spisslønn

Spisslønn (Acer platanoides) tilhører lønnefamilien og er sambu, som betyr at planten har adskilte hannlige og hunnlige blomster. De langstilkede bladene sitter parvis motsatt på kvistene og har flere spisse, tydelige lapper med få tenner i bladkanten. Fruktene har store vinger som sørger for vindspredning. Lønn står ofte spredt innimellom andre trær. Spisslønn blir rundt 25 meter høy og opptil 200 år gammel.

 

Utbredelse

Spisslønn (Acer platanoides) har en vid utbredelse som strekker seg over store deler av Europa og bort til Kaukasus i øst. Sannsynligvis overlevde den siste istid i refugier sør i Europa. I Norge har spisslønn sin naturlige utbredelse på Østlandet, og på Sørlandet der den vokser langs kysten bort til Spind i Vest-Agder. Vi finner også spisslønn på Vestlandet der den er i rask spredning. Om forekomstene på Vestlandet er naturlige eller ei, vet man ikke. I Nord-Trøndelag, Troms og i Nordland derimot, har spisslønna spredt seg fra plantede forekomster.

 

Lønn kom i subboreal tid

Når det gjelder våre treslag, har alle vandret inn til Norge etter siste istid. De har kommet sørfra eller østfra og muligens har også noen populasjoner kommet fra de britiske øyene. Varmekjære lauvtreslag som for eksempel eik, bøk, ask og spisslønn er nordlige utposter fra populasjoner i Sør- og Mellom-Europa.

 

Spisslønn kom til Norge i subboreal tid (5000 - 2500 år før nåtid) sammen med eik, ask og lind. Sein spredning og geografiske barrierer (Dovrefjell) kan være forklaringer på hvorfor disse artene ikke er mer utbredt lengre nord. Sannsynligvis har ikke alle treslagene i Norge nådd sitt potensielle utbredelsesområde enda. Artenes potensielle utbredelse vil også kunne endre seg med de klimaendringene som står på trappene.

 

Spisslønnfrøet med sine store vinger som roterer som propellvinger i lufta, kan spre seg med vinden over store avstander. Sannsynligvis ville den selv klart å gjøre "spredningshoppene" til Nord-Trøndelag, Troms og Nordland hvis den hadde hatt lengre tid på seg.

 

Platanlønn svartelistet

Til Norge kom platanlønn (Acer pseudoplatanus) trolig rundt 1750 da den ble brakt hit og plantet som prydtre ved storgårder, kirker og i byer. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet forvillet platanlønnen seg. Den er i dag i meget rask spredning og finnes i alle fylker. I Norge produserer platanlønn frø allerede fra 10-15 års alder, og den sprer seg villig ved hjelp av den vingede frukten.

 

Ungplantene til platanlønn tåler å vokse i skygge, noe som gir platanlønn fortrinn framfor andre treslag. Samtidig er den en kolonist og sprer seg til brakk innmark, beitemark som ikke lenger er i bruk og kantsoner som ikke slås. Platanlønn er i dag i kategorien høy risiko på Norsk svarteliste 2012.

 

Lønnas høstfyrverkeri

Hva gir oss lønnas vakre høstfarger? De fleste trærne bryter ned klorofyllet for å trekke tilbake de nyttige nitrogenforbindelsene som er i klorofyllmolekylet. Når klorofyllet trekkes tilbake kommer de gule fargestoffene til syne (karotenoider, xantofyller og falavonoider), fargestoffene som hele tiden har vært der. Lønn bygger dessuten opp nye fargestoffer i bladene når høsten kommer, røde antocyaniner.

 

Hvorfor bruker lønna energi på å bygge opp nye fargestoffer når bladene uansett snart skal felles? Noen forskere har lansert en teori om at de røde fargestoffene er et signal til insekter som leter etter overvintringsmuligheter om å ligge unna. Ved å bruke ressurser på å vise seg fram, signaliserer trærne et godt forsvarsystem og bladlusene vil dermed kanskje styre unna de mest prangende trærne.

 

Lønn er med sine sterke røde høstfarger en av tresortene som blir minst infisert av bladlus, noe som gir støtte til denne teorien. En annen forklaring på hvorfor lønn produserer nye fargestoffer på høsten, er at det røde pigmentet fungerer som "solkrem" Under høsten avtar fotosynteseaktiviteten og de røde pigmentene kan være en ekstra beskyttelse for å hindre at de siste klorofyllmolekylene blir skadet av UV stråler.

 

Plakat om Spisslønn

Norsk genressurssenter har utarbeidet en plakatserie med informasjon om norske skogtrær. Følg linken under for gratis nedlasting eller bestilling.

Til plakater om skogtrær