Gran

granskog_hovedbilde
Foto:  Arne Steffenrem © Skogfrøverket / NIBIO  

Gran finnes omtrent over hele landet og er et av de vanligste treslagene i Norge. Gran er et fuktighetskrevende, men skyggetålende treslag.

Gran er vårt viktigste tømmertreslag. Hvert år hogges omtrent 13 millioner grantrær i Norge. Halvparten går til produksjon av papir, cellulose og tremasse. Resten går til byggemateriale.

Gran er det treslaget vi foredler mest på i Norge. Genetisk variasjon i egenskaper er en forutsetning for foredling. Trær med gode egenskaper knyttet til vekst, trevirkekvalitet og motstandsdyktighet mot råtesopp blir valgt ut i skogen. Utvalgte grantrær settes i frøplantasjer for frøproduksjon. Frøene blir høstet og solgt til planteskolene som dyrker fram småplanter.

Spredning

Bartrærne sender ut store mengder pollen når de blomstrer. Det kan se ut som store gule skyer over skogen. Gran er 20-40 år gammel før den blomstrer. Frøene har små vinger og kan fraktes over store avstander med vinden.

Utbredelse

I Norge finnes gran naturlig nesten over hele landet. Under siste istid ”overvintret” gran og furu
sør og øst for isen. Granskogen kom østfra til
Norge for 3000 år siden og er fortsatt på vandring vestover. Verdens antatt eldste tre er ei gran i Dalarne i Sverige. Dateringer viser at røttene er over 9000 år gamle!

granhunnblomst.jpg
Hunnlige granblomster, kongler. Dan Aamlid / © NIBIO

Granas genetiske diversitet

Grana har med sin kontinuerlige utbredelse i nordområdene og med sin store produksjon av frø og pollen, stor genetisk variasjon. Genetiske studier viser imidlertid at grantrær i populasjoner mange steder i landet er nært i slekt med hverandre.

Grana i det nordlige utbredelsesområdet tilhører en genetisk sett relativt homogen gruppe. Likevel er det store forskjeller i Nord-Europa når det gjelder diversitetsnivået og graden av slektskap innen populasjonene. Det er i de isolerte populasjonene på vestlandet og i nord, at grana har lavest diversitet og høyest slektskap innad i populasjonene.

Innavl i utkantpopulasjoner

I 1884 skrev Forstmester Gløersen artikkelen "Vestlands-granen og dens innvandringsveie". Her argumenterte han for at gran på vestlandet kom østfra over fjellet. De genetiske analysene som har blitt gjort så langt tyder på at han hadde rett. Vi kan derimot ikke si hvilke områder østafjells som har gitt opphav til granbestandene i Modalen, Suldalen, Voss og Luster.

Det som er spesielt med disse utkantpopulasjonene er at de er mer genetisk fattige og har et høyere slektskap innad enn populasjonene i resten av Nord-Europa. Resultatene samsvarer godt med at disse populasjonene er blitt etablert av få trær som siden har stått og innavlet.

Lite pollen og frø i kaldere klima

I nord skyldes det lave variasjonsnivået og stor grad av slektskap sannsynligvis klimatiske begrensninger. Såkalte "flaskehalseffekter" under koloniseringen etter siste istid og et klima som begrenser både pollen- og frøproduksjon er faktorer som kan forklare det lave variasjonsnivået i nord.

Det har også vært diskutert hvorvidt den nordligste grana og spesielt om grana i Sør-Varanger har genmateriale felles med sibirsk gran. Så langt har vi funnet at norsk gran vest for Uralfjellene og sibirsk gran øst for Uralfjellene er to genetisk adskilte grupper. Likevel viser undersøkelser av DNA fra kloroplastene, som er spredt med pollen, at pollen fra sibirsk gran har blitt spredt vestover og at det sannsynligvis er en hybridisering på gang i nord.

Selv om norsk gran og sibirsk gran altså er å regne som to forskjellige genetiske grupper, er det mye som tyder på at pollen fra sibirsk gran kan ha påvirket den genetiske strukturen i norsk gran.

Oppsiktsvekkende resultat

Forskere er overrasket over at granpopulasjonene i Nord-Europa har så stor grad av slektskap som denne undersøkelsen viser. Resultatene stemmer også med analyser gjort på gran i Mellom-Europa. En forklaring på at det er en høy grad av slektskap innad i populasjonene kan være at det er et relativt lite antall graner i en bestand som bestøver hunnblomstene.

Det er også viktig å huske på at grana i Nord-Europa opprinnelig stammer fra en og samme istidspopulasjon, og at grana under koloniseringen av Nord-Europa gikk gjennom flere genetiske flaskehalser.

Nye genkombinasjoner til skogen

Hvorvidt granas genetiske strukturer henger sammen med skogshistorikken er ikke godt undersøkt hos gran, men man vet at den genetiske strukturen hos skogtrær blant annet henger sammen med hvordan skogen har blitt regenerert. Eksempelvis har man i en furuskog i Sverige der regenereringen ble gjort ved å la frøtrær stå igjen (50 trær per hektar) over en periode på 14 år, estimert en innavlskoeffisient på 0.25. Det vil si at nesten alle trærne som ble etablert var fullsøsken eller en blanding av halvsøsken og fullsøsken.

I utvelgelse av framtidas foredlingspopulasjon er man i dag svært opptatt av å velge ubeslektede trær slik at man så langt som mulig skal unngå slektskap i frøplantasjene. Slik vil man også kunne produsere frø i frøplantasjene som har liten grad av innavl og som vil kunne tilføre skogene en "ny" sammensetning av genetisk materiale.

Plakat om gran

Norsk genressurssenter har utarbeidet en plakatserie med informasjon om norske skogtrær. Følg linken under for gratis nedlasting eller bestilling.
Til Plakater om skogtrær
KONTAKTPERSON
granskudd.jpg
Visste du at granskudd er fulle av vitaminer og dessuten spiselige? De kan spises "rå", syltes eller brukes til å lage gelé, sirup og saft av. Foto: Dan Aamlid / © NIBIO
nakenfrøete planter

Bartrær er såkalte nakenfrøete planter. Frøemnet som utvikler seg til et frø når det blir befruktet sitter nakent inne i hunnblomsten. Nakenfrøete utvikler derfor ikke frukter som de dekkfrøete blomsterplantene gjør. Hunnblomsterstandene hos gran og furu blir til kongler.

granfrø.jpg
Granas frø har små vinger og kan fraktes over store avstander med vinden. Foto: Dan Aamlid / © NIBIO