Hopp til hovedinnholdet

Sørlandsasal

subsimilis_93-1723-2

Sørlandsasal har stive og faste blad. Foto: Per H. Salvesen

Sørlandsasal (Sorbus subsimilis Hedl.) er endemisk for Norge og antas å være viltvoksende bare i et lite område langs kysten av Sørvest-landet. Den finnes plantet og forvillet langs kysten i alle fall fra Aust-Agder til Sunnfjord. Sørlandsasal kan forveksles med den innførte arten fransk asal (S. mougeotii).

Kjennetegn

Sørlandsasal har stive og faste blad (bladplate (6-)7-10(-12,5) x 4-7(-8) cm) som er omtrent halvannen til to ganger så lange som brede (lengde-breddeforhold 1,3-1,8). Bladene er bredt elliptiske til svakt omvendt eggformete. De er bredest midt på eller litt ovenfor midten, avrundete og med smalt til bredt kileformet basis. De er skåret mindre enn 1/4 inn mot midten med avrundete, sagtannete lapper med fine, spisse tenner og 9-11 par tydelige og tettstilte nerver. De har blank til noe matt grønn overside og er lyst filthårete under med gulhvit til senere gråhvit behåring. Blomstene hos sørlandsasal er 14-16 mm brede med rødlige pollenknapper som er (0,7-)0,9-1,3 mm lange. Fruktene er (9-)10-11 mm lange og 8-9 mm brede, runde til litt eggformete med påsatt spiss (beger), blanke og mørkerøde i fargen og med tydelige korkporer.

 

Sørlandsasal er tetraploid, det vil si med fire kromosomsett. Arten antas å være resultat av krysning mellom rognasal og norsk asal, med den sistnevnte som mor. Arten formerer seg ukjønnet ved apomiksis. Sørlandsasal blir vanligvis et middels stort, fåstammet tre på 4-10 m. Den vokser typisk i bratte berg og i ur, gjerne i skogkanter, men inngår også i sekundærskog der lynghei og beitemark gror igjen.

 

Noen angivelser av sørlandsasal kan representere forvekslinger med det innførte prydtreet fransk asal. Fransk asal blir relativt små trær, opptil 6 m høye, har påfallende blanke, bredt elliptiske blad med 11-13 par tydelige og tettstilte nerver. Bladene er vanligvis grunnere skåret enn hos sørlandsasal, og de er lyst ullhårete under. Bladlappene er små, avrundete og lite overlappende. Hos sørlandsasal kan lappene overlappe noe på unge skudd og på langskudd.

 

Pollenknappene hos fransk asal er kremfargete som hos svensk asal. Sørlandsasal har rødlige pollenknapper. Fruktene hos fransk asal er dessuten runde uten påsatt spiss og mangler tydelige korkporer, i alle fall i det forvillete materialet som er undersøkt så langt.

 

Kulturhistorie og prydpotensiale

Sørlandsasal blir et vakkert tre eller en stor busk. Arten har vært i kultur i alle fall siden 1870-tallet og er særlig ofte plantet ved kirker og gravplasser. Funn av arten langs kysten øst for Kristiansand og nord for Stavanger representerer alle opprinnelig plantede eller forvillete trær.

 

Utbredelse

Sørlandsasal er endemisk for Norge. Den finnes tilsynelatende opprinnelig viltvoksende lokalt i et lite område på kysten av Sørvest-landet fra Lindesnes til Egersund. Utenom dette området er arten trolig nokså nylig forvillet i blant annet Kristiansand, Mandal, Sandnes, Stavanger, Karmøy, Tysvær, Sveio, Bømlo, Bergen og Gulen kommuner.

 

Verneinteresser

Sørlandsasal har et begrenset antall forekomster. Den finnes dels på tidligere kulturmark (beite, eng) som er utsatt for rydningshogst og beitebruk, og dels utilgjengelig i berg og ur. Forekomstene er konsentrert til små områder og er til dels meget fåtallige. Den vurderes som nær truet i den nye norske rødlista for 2010. 

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen.

 

Ordforklaringer

Diploid

Et individ av en organisme med to homologe kromosomsett i vanlige celler, ett fra mor(-planten) og ett fra far(-planten). n angir det haploide nivået som vi finner i kjønncellene, mens 2n angir nivået i vanlige celler. Tri- og tetraploidi angir henholdsvis tre og fire kromosomsett i vanlige celler.

Endemisme

Brukes om en organisme (gjerne en art) med naturlig utbredelse begrenset til et bestemt område; eks. endemisk for Norge.

Kromosom

Genmaterialet i cellene fordeler seg på enheter som kalles kromosomer. De består av DNA kveilet sammen med spesielle proteiner. Kromosomer som inneholder gener for samme egenskaper vil danne par ved celledelingen som fører til dannelse av kjønnsceller. Ett av kromosomene i hvert par inneholder egenskaper arvet fra far, det andre fra mor. Kromosomer som danner par på denne måten kalles homologe.

Apomiksis

Apomiksis i snever forstand brukes om en type ukjønnet formering hvor det dannes frø uten befruktning (kalles også agamospermi), og det er denne typen formering vi finner hos noen av artene i Sorbus. Noen ganger brukes begrepet om alle typer ukjønnet formering og inkluderer da også vegetativ formering

Soerlandsasal_subsimilis_frukt.jpg
Sørlandsasal i frukt i kultur på Milde utenfor Bergen. Foto: Per H. Salvesen
Soerlandsasal_subsimilis_blomst_Loevstakken.jpg
Sørlandsasal fra Løvstakken ved Bergen. Legg merke til rødlige pollenknapper og grunt innskårne blad. Foto: Per H. Salvesen
Fransk_asal_mougeotii_blomst_Karmoy.jpg
Fransk asal, en innført art som kan forveksles med sørlandsasal. Merk at denne har kremfargete pollenknapper og blad med enda flere nerver. Foto: Per H. Salvesen
Kart_soerlandsasal_subsimilis.jpg
Utbredelsen av ørlandsasal(Sorbus subsimilis). Eksemplarer plantet i hager o.l. merket med stjerne. Kartet er basert på undersøkelse av levende planter og herbarieeksemplarer. Per H. Salvesen 2010.