Volum og tilvekst gjennom 100 år

R_3_Volum og treslag

Stokmarknes, Hadsel, Nordland.

Foto: Leif Kjøstelsen.

Skogen i Norge vokser som aldri før. I løpet av de siste 100 årene er skogvolumet tredoblet. Årlig bruttotilvekst er mer en dobbelt så høy i dag som på 1920-tallet. Gran dominerer, men furu og lauvskog har økt mest.

På selve skogarealet står det nå 964 millioner kubikkmeter, som er over tre ganger så mye som på 1920-tallet da tømmervolumet var på 312 millioner kubikkmeter.

Det er mest gran, 426 millioner kubikkmeter, og volumet gran har økt 2,6 ganger siden den første landstaksten. Den største økningen i volum er det imidlertid furua og lauvtrærne som står for. For disse treslagene er volumet i dag 3,6 ganger så stort sammenlignet med volumet på 1920-tallet. I dag står det 296 millioner kubikkmeter furu og 241 millioner kubikkmeter lauvtrær i de norske skoger.

Tallene for volum er uten bark.

Volum_gr_fu_lauv_2014_2018_no.JPG
Utvikling av stående volum av gran, furu og lauvtrær for all skog. Resultatene for 1925 omfatter omtrent all skog i Norge. Takstene fra 1950 til 2006 omfatter skog under barskoggrensen, men ikke skog i Finnmark. Fra og med 2007 og 2009 er også fjellskog og all skog i Finnmark inkludert i takstresultatene. Kilde: NIBIO – Landsskogtakseringen 1919-2018.

Årlig tilvekst hos gran, furu og lauvtrær

Den årlige tilveksten i Norges skoger er beregnet til 24,6 millioner kubikkmeter. Den årlige tilveksten har mer enn doblet seg siden 1920-tallet, da tilveksten var om lag 11 millioner kubikkmeter. Tilveksten har økt for alle treslagsgruppene. Tilveksten for gran, furu og lauvtrær er nå henholdsvis 13,3 - 5,5 - , og 5,8 millioner kubikkmeter per år.

I perioden 2014-2018 ble det hogd skog som tilsvarer 53 prosent av tilveksten.

Tilv_gr_fu_lauv_2014_2018_no.JPG
Utvikling av årlig tilvekst for gran, furu og lauvtrær for all skog og total skogavvirkning. Resultatene for 1925 omfatter omtrent all skog i Norge. Takstene fra 1950 til 2006 omfatter skog under barskoggrensen, men ikke skog i Finnmark. Fra og med 2007 og 2009 er også fjellskog og all skog i Finnmark inkludert i takstresultatene. Kilde: NIBIO - Landsskogtakseringen 1919-2018 og Statistisk sentralbyrå 1919-2018.

Hva skyldes den økte veksten?

Landsskogtakseringens tall viser at det vokser tre ganger så mye skog i dag som på 1920-tallet.  Hvordan kan dette ha seg? Er det plantet tettere enn tidligere, eller vokser trærne bedre enn før?

For å forklare utviklingen må vi først og fremst ta utgangpunkt i hvordan skogtilstanden var for 100 år siden. Befolkningsvekst og industriell vekst, hadde gitt etterspørsel etter tømmer og høyere tømmerpriser som førte til at skogen den gang var dels uthogget og glissen. Den gang fryktet man for at skogen skulle forsvinne på grunn av mye hogst og med liten tanke på ettervekst.

Skogforvalter Agnar Barth illustrere dette i artikkelen «Norges skoger med stormskridt mot undergangen» i Tidsskrift for skogbruk i 1916. Han skrev følgende: 

«Alle skogkyndige i vort land har forlængst været klar over, at skogens tilvekst ikke på langt nær dekker den aarlige hugst, (…), at gjenveksten i vore skoger gjennemgaaende er mere end skrall».


Disse bekymringene og mangel på kunnskap om tilstanden i skogene førte til opprettelsen av Landsskogtakseringen i 1919. Resultatene for 1920- tallet viste at det ikke stod så bra til med skogressursene i Norge. Fra politisk hold ble det satt i gang en økt satsing på skogbruk og skogskjøtsel.

På 50- og 60-tallet krydde det av glade skolebarn og skogeiere i skogene, og det ble plantet over 100 millioner trær hvert år. På Vestlandet lød parolen «Skogkle fjellet». Det er blant annet tilveksten til disse skogplantene som gjør at det i dag er over tre ganger mere stående skog målt i kubikkmeter enn det var i begynnelsen av det forrige århundre.

Den årlige skogavvirkningen har variert mellom år, men hogsten, helt siden 1950-tallet har ligget godt under tilveksten per år. Dette har ført til en oppbygging av trekapital i form av mye mer kubikkmeter i Norges skoger. Dette sammen med lengre vekstsesonger, økt bonitet og gjengroing av kulturlandskapet er også med på å opprettholde en høy tilvekst og økt antall stående kubikkmeter skogsvirke i Norges skoger.