Utskrift
For en eier av bygg er det viktig med fokus på totaløkonomi, hvor både byggekostnader og alle omkostninger for drift av bygget kommer inn i bildet.
Knut Magnar Sandland
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 924 52 344 knut.magnar.sandland@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
SWECO
For å få mest mulig totaløkonomi i byggeprosjekter er det viktig å ha fokus på å velge kostnadseffektive løsninger, dvs. løsninger som ivaretar krav og funksjon til bygget på en mest mulig optimal måte. For bygg som vurderes med bærende trekonstruksjoner er det viktig at dette legges til grunn og vurderes i så tidlig fase som mulig.
Med erfaring fra tradisjonelle bygg med bærende konstruksjon av betong/stål er det fort gjort å tenke et tradisjonelt bygg i første runde, for så å prøve å endre dette til et bygg med bærekonstruksjon i tre. Det er en del forutsetningen og forskjeller mellom bærekonstruksjoner i betong/stål og tre som medfører at om tre skal vurderes som bærende hovedbæresystem for bygg, bør dette gjøres i så tidlig fase av prosjektet som mulig.
Planløsninger, spennvidder må tilpasses bærende trekonstruksjoner for de aktuelle belastningene og lastene som bygget utsettes for. Det er mange ulike treprodukter og løsninger som kan benyttes i trebygg og det er lurt å se på hvilke treprodukter og løsninger som egner seg best for det aktuelle bygget ut ifra type bygg, størrelse på bygg, etasjehøyder, form, planløsninger m.m.
Det er også viktig med god tverrfaglighet i tidlig fase for å bli enig om prinsippløsninger for:
Det er mange fordeler med å bygge med i tre sammenlignet med tradisjonelle materialer som betong og stål som blant annet:
For å oppnå best mulig fremdrift og rask byggetid er det viktig å velge løsninger og oppbygninger som ikke resulterer i fuktfeller som kan forsinke fremdriften. Det er viktig å ha gode rutiner for logistikk, lagring, mellomlagring og midlertidig fuktsikring og fuktkontroll av utsatte områder av bygget under oppføring for å opprettholde fremdriften.
I forhold utfordringer og kostnader for bygg i tre er dette avhengig av type bygg og bruk. For bærende trekonstruksjoner som er synlige er det normalt sett ikke behov for vedlikehold. Trevirke vil naturlig innstille seg på likevektsfuktigheten inne i bygget og det vil variere over en årssyklus. Dett vil medføre at trevirke i noen perioder vil tørke ned og i andre perioder utvide seg. Dette vil kunne resultere i naturlig tørkesprekker som kun er av estestisk art.
For trevirke inne i klimavegg vil det normalt sett være veldig små endringer i likevektsfuktighet over tid og det vil normalt sett ikke påvirke trevirket.
Trevirke brukt utendørs vil normalt sett ha større fukt- og værpåkjenning og materialer og behandling må velges ut ifra hva som er mest hensiktsmessig. Dette gjelder ofte i hovedsak ikke bærende konstruksjoner som kledning i fasade.
SWECO
Påbygg på eksisterende bygg kan være en mulighet for å øke verdien på eksisterende bygg gjennom å tilføre ekstra utnyttbare kvadratmeter.
Med tanke på urbanisering og mange som ønsker å flytte til tettbygde strøk blir dette mer og mer aktualisert. Å bygge på eksisterende bygg kan være samfunnsøkonomisk fordelaktig og samtidig bidra til bærekraftig forvaltning av eksisterende bygg.
Bærende konstruksjoner i tre vil på grunn av relativ lav egenvekt være godt egnet som bæresystem for påbygg på eksisterende bygg. For eksisterende bygg er det for de fleste bygg i liten grad tatt hensyn til fremtidige endringer i form av påbygg. De bygg hvor dette er hensyntatt, har i stor grad ivaretatt denne bruksendringen og det vil være enklere å gjennomføre påbygget. Men for de fleste bygg er dette ikke noe som er hensyntatt i forhold til fremtidige endringer eller opsjoner.
I mange eksisterende bygg av tyngre materialer som betong, mur og stål kan det være reservekapasitet i forhold til et påbygg. Men det er en fordel at påbygget og bæresystem ikke påfører eksisterende bygg for store belastninger. Tyngre byggesystem på påbygg vil kunne sette en begrensning for hvor mange ekstra etasjer som kan bygges på. Ved å velge et «lett» påbygg og lettere bærende konstruksjoner er det større muligheter for å få flere etasjer og økt utnyttbare kvadratmeter for påbygget.
Det er mange aktører som har sett på ulike muligheter for å bruke trekonstruksjoner for påbygg. Påbygg med bærende trekonstruksjonen vil sammenlignet ned andre bæresystem i tyngre materialer som betong og/eller stål gi reduserte belastninger ned mot eksisterende bygg. I mange tilfeller kan eksisterende og tyngre konstruksjoner i betong/mur håndtere de ekstra lastene som påbygg med bærende konstruksjoner i tre påfører bygget.
Med påbygg kan det være ulike forutsetninger for hvordan dette er tenkt. Et alternativ kan være at eksisterende bygg skal benyttes som «fundament» for påbygget og den nye konstruksjonen tilpasses eksisterende bæresystem. En slik løsning forutsetter at eksisterende bygg kan håndtere den ekstra belastning fra påbygget.
I andre tilfeller må enten eksisterende bygg forsterkes med tanke på påbygget, eller at det etableres et eget bæresystem for påbygget. I praksis blir dette et bygg som bygges som et frittstående bygg over eksisterende bygg.
Det er mange måter å tenke påbygg på eksisterende bygg på. En måte er å følge planløsning og geometri til det eksisterende bygget og dermed «kopiere» etasjene under med noen flere etasjer.
I andre tilfeller kan det være ønskelig å endre planløsning, funksjon og geometri til påbygget ved at det både tilfører ekstra etasjer, med en geometri som ikke samsvarer med eksisterende bygningskropp. I slike tilfeller må det vurderes om det må etableres et eget bæresystem for påbygget eller om det eventuelt er mulig å forsterke eksisterende bæresystem for å tilpasse geometri og bæresystem for påbygget.
Det bør i innledende fase for påbygg av eksisterende bygg vurderes hvilke løsninger som er mulige og rasjonelle innenfor de rammene som ligger for påbygget.
Det kan være økonomisk bærekraftig å bygge på eksisterende bygg. Reguleringer kan tillatte større volum på eksisterende bygg, enten i form av større fotavtrykk eller ved at eksisterende bygg bygges på i høyden.
For eksisterende bygg er det for de fleste bygg i liten grad tatt hensyn til fremtidige endringer i form av påbygg. De bygg hvor dette er hensyntatt har i stor grad ivaretatt denne bruksendringen og det vil være enklere å gjennomføre påbygget. Men for de fleste bygg er dette ikke noe som er hensyntatt i forhold til fremtidige endringer eller opsjoner.
Utfordring for eksisterende bygg vil være økte laster og forutsetninger som vil oppstå, spesielt ved påbygg på eksisterende bygningsmasse. Det vil normalt sett være en fordel å bygge med lette konstruksjoner på eksisterende bygg for å unngå for store økte laster på eksisterende bygningsmasse. Trekonstruksjoner vil dermed kunne være en god løsning for å bygge på eksisterende bygg i høyden.
Påbygg i lette konstruksjoner (=trekonstruksjoner) på eksisterende tunge bygg (i betong/stål) vil normalt sett ha gode forhold for å ivareta avstiving og de økte lastene fra de lette trekonstruksjonene. Med tunge konstruksjoner i eksisterende bygg er det normalt enklere forutsetningen for global avstivning av bygget med hensyn til økte horisontale laster for bygget.
Det er flere muligheter med hensyn til å bygge lette trekonstruksjoner på eksisterende bygg, både tradisjonelt bindingsverkskonstruksjoner, søyle- og bjelkesystem i limtre eller massivtreelementer kan være mulige løsninger. Når det gjelder etasjeskillere med tilpasset spennvidde på eksisterende bæresystem, kan det for spennvidder under 5,0 meter benyttes tradisjonelt bjelkelag, mens for større spennvidder vil bjelkelag basert på limtrebjelker, LVL bjelker, gitterbjelker eller massivtreelementer være mulige løsninger. For lange spennvidder må det vurderes utveksling med f.eks. stålbjelker eller lignende.
Ved påbygg er det en del endrede forutsetninger som også må vurderes med hensyn til løsninger som blant annet:
Et påbygg med lette bærende konstruksjoner vil også gjøre det lettere med håndtering og løfting på byggeplass og normalt sett kreve mindre kraner på byggeplass for å løfte dette opp i høyden enn for tunge konstruksjoner. Tilgang og tilkomst på eksisterende bygg vil i stor grad være med på å synligjøre hvilke alternative løsninger for påbygget som er mest rasjonelt å bruke. For påbygg i tettbebygde strøk med dårlig tilkomst må det vurderes hva som er mest hensiktsmessig for et påbygg. Det er viktig å ta med entreprenør i tidlig fase av et slikt tiltak for å finne de mest optimale løsningene for det aktuelle bygget.
SWECO
Det er mange faktorer som spiller inn når det skal vurderes om et eksisterende bygg skal rehabiliteres eller om det skal rives og bygges nytt. Det kan være mer eller mindre krav om hva som det er tillatt å gjøre med eksisterende bygg. Bygget kan være av verneverdig interessere, noe som setter begrensninger for hva som kan gjøres.
Om vi tar utgangspunkt i at det aktuelle bygget ikke har begrensninger i forhold til verneverdighet, så vil det være andre aspekter som avgjør om det vil være mest hensiktsmessig å rehabilitere bygget eller om det bør rives og erstattes av et helt nytt bygg.
Det er viktig å kartlegge tilstanden på eksisterende bygg inkl. fundamenter og evt. setninger/skjevstillinger av bygget. Det er noen spørsmål som det kan være utfordrende å finne gode svar på uten å gjennomføre en god kartlegging/»screening» av eksisterende bygg.
Har vi god oversikt over lasthistorikken til bygget og klimamessige påkjenninger på eksisterende bygg? Hvordan er robustheten i eksisterende konstruksjoner?
Eldre og eksisterende trekonstruksjoner må kartlegges i forhold til lastbærende kapasitet. Omfang av fuktpåkjenninger og tilstand må vurderes i forhold til hva som kan gjenbrukes og hva som bør eller må skiftes ut. Typisk vil dette gjelde fuktskader, oppsprekking av tverrsnitt, insektskader m.m. Ved oppgradering av bygget er det ofte ønske om å endre rom/planløsning som en del av rehabilitering av bygget. Dette vil endre lastforutsetningene for eksisterende bygg, noe som må hensyntas med rehabilitering. Eldre bygg i trekonstruksjoner har ofte mange innvendige bærevegger og korte spennvidder. Ved endring av rom-/planløsning må dette vurderes i forhold til forsterkning av eksisterende bæresystem. De endrende funksjoner som skal legges til grunn for rehabilitering og hvilke konsekvenser dette vil ha for eksisterende konstruksjoner, vil gi en god oversikt over hvilke endringer og tiltak som må legges til grunn for prosjekteringen.
Store endringer vil kunne gjøre det vanskelig å gjenbruke eksisterende konstruksjon på en god og rasjonell måte, mens mindre endringer kan være lettere å tilpasse innenfor eksisterende konstruksjon.
Større endringer av rom- og planløsninger hvor bygget åpnes mer innvendig vil kunne gi noen ekstra utfordringer mht. global stabilitet for bygget. Det kan være behov for ekstra tiltak i forbindelse med avstivning av bygget, noe som medfører behov for ekstra innebygd stabilitet i bygget.
Eldre trekonstruksjoner er normalt sett ikke dimensjonert for de strenge krav som stilles til dagens bygg mht. stivhet/vibrasjonsegenskaper («komfortegenskaper»), noe som medfører at høyden på etasjeskillere økes ved rehabilitering både mht. «komfortegenskaper» og evt. på grunn av endring av plan- og romløsninger.
Utover de rent tekniske/faglige vurderinger som legges til grunn for rehabiliteringen, så kan det være andre og overordnede krav som har stor betydning for om bygget skal rehabiliteres eller rives og bygge nytt. Klimakrav eller klimaambisjoner i prosjektet vil kunne være en sterk pådriver for at løsninger som baserer seg på rehabilitering er å foretrekke. Det er større nasjonale FoU-prosjekter under arbeid som blant annet ser på de klimamessige påvirkninger som kan legges til grunn for valg av rehabilitering vs. riving og bygge nytt.
Sett i forhold til klimamål (nasjonale klimamål) hevder FME ZEN (som SINTEF er en del av) at det lønner seg å rehabilitere fremfor å bygge nytt. Livsløpsanalyse av 120 prosjekter viser at klimamessig gir det mest gevinst, se link nedenfor om prosjektet.
Noen vurderinger mht. om det skal rehabiliteres eller bygges nytt:
Hvilke endringer som gjennomføres og hvilke konsekvenser de har for eksisterende bærekonstruksjon
SWECO
I tidlig fase av et byggeprosjekt vil det være fornuftig å utføre et mulighetsstudie for bruk av trekonstruksjoner. Om det er ønsker om å bruke trekonstruksjoner (fra eier) eller om det skal konkurrere på like vilkår med andre bærekonstruksjoner, så er det viktig å kunne få frem hvilke løsninger som det vil være fornuftig å legge til grunn for å løse bygget med bruk av trekonstruksjoner. I prosjektet kan det være miljøambisjoner som ligger til grunn for bygget og som kan spille en viktig rolle for å vurdere trekonstruksjoner.
Erfaringer og løsninger fra tilsvarende byggeprosjekter kan være gode referanser å legge til grunn for å optimalisere et bygg med trekonstruksjoner. Det begynner etter hvert å bli mange ulike bygg som er bygd med trekonstruksjoner, som for eksempel:
Det er viktig på et tidlig stadium å ha en funksjonsbeskrivelse og planer/forslag til planløsninger fra arkitekt som underlag for å vurdere trekonstruksjoner. Det vil være noen andre begrensninger for trekonstruksjoner enn for stål-/betongbygg.
Viktige momenter å vurdere:
SWECO
Ved ønske om å bygge bygg med bærende trekonstruksjoner vil det være fornuftig å sette av noe ekstra ressurser til å gjennomføre et skisseprosjekt/forprosjekt.
Skisseprosjekt/forprosjekt vil avdekke hvilke muligheter som ligger til grunn på bakgrunn av reguleringsplaner. Det er etter hvert bygd en god del bygg med bærende trekonstruksjoner og de som allerede er bygd kan være en god kilde for inspirasjon for nye bygg. Det vil være en del avhengigheter som det er viktig å få lagt til grunn i denne fasen, som blant annet:
Det er etter hvert gjennomført en rekke bygg med bærende trekonstruksjoner, og det finnes mange muligheter og inspirasjoner innenfor:
SWECO
Avhengig av størrelsen og kompleksiteten for et bygg, vil det være ulike behov fra prosjekt til prosjekt. For større bygg i tre vil den tverrfaglige avhengigheten ha stor betydning for et rasjonelt, effektivt og mest mulig økonomisk bærekraftig bygg i tre.
For trebygg er det viktig å ha en tidlig og god dialog mellom de ulike rådgiverne som skal prosjektere de bærende konstruksjonene og de som skal legge premissene for brannkonsept og lydkonsept.
Generelt vil brannkonsept ha stor betydning for hvilke muligheter som kan legges til grunn for de bærende konstruksjoner og i hvilken grad trekonstruksjonene kan være synlig og eksponerte overflate i bygge av tre. Dette blir av større betydning desto større og mer komplekst bygget er.
NIBIO
I Forskriften om offentlig anskaffelser (anskaffelsesforskriften) inngår det krav om at klimavennlige løsninger skal velges, og i forskriftens §7.9 «Minimering av miljøbelastning» heter det at:
«Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.»
Det kreves imidlertid at bestillerne har kompetanse på hva som fremmer klimavennlige løsninger, basert på fakta, samt hva som er mulig å sette som krav i et innkjøp – både på bakgrunn av lover/forskrifter og hva som finnes av dokumentasjonsunderlag for ulike løsninger. Å låse seg til en bestemt løsning kan også være uheldig fordi det kan hemme innovasjon hos leverandørene til å utvikle optimale klimamessige løsninger som en kanskje ikke hadde tenkt på i kravspesifikasjonen. Lillestrøm kommune har arbeidet aktivt med denne typen tilnærminger i sin anskaffelsesstrategi.
I intervjuundersøkelsen som er behandlet i rapporten "Lavutslippsmaterialer i bygg. Barrierer og muligheter" (se rapporten nederst på siden), ble det av flere pekt på at anskaffelser i større grad burde benyttes som et instrument for å oppfylle de politiske målsetningene som er satt for klimagassreduksjoner. Flere understreket at det kreves kunnskap hos de som bestiller («bestillerkompetanse klimagasser»). Man må bli tryggere på anskaffelsesregelverket – hva og hvordan skal man stille krav i en anskaffelse for å faktisk å oppnå lavest mulig klimagassutslipp fra materialbruk? Det ble også pekt på at det kan settes krav i offentlige anskaffelser i dag, blant annet ved å si at det skal utføres en utredningsfase der klimagassberegninger skal utføres.
NIBIO
Forutsigbarhet når det gjelder vedlikeholdsbehov og levetid for et materiale er viktig. For trevirke brukt utendørs er det utført en rekke undersøkelser når det gjelder holdbarhet, behandling og vedlikehold, og her er det gitt en oversikt over de viktigste forholdene. Dette er basert på Gobakken et al. (2014 - se rapport nederst på siden) som skrev rapporten «Levetid for tre i utendørs konstruksjoner i Norge. Målet med rapporten var todelt:
I Europa er det definert fem bruksklasser for tre:
Bruksklasse 1 og 2:
I bruksklasse 1 (typisk innendørs) og 2 (typisk baderom eller tildekketutendørs) er det liten fare for råteangrep ved bruk av våre nordiske treslag, men i risikoklasse 2 kan overflaten bli angrepet av svertesopp.
Bruksklasse 3
Det har vært utført få forsøk på å bestemme holdbarheten til forskjellige treslag utendørs over mark. Dette skyldes at holdbarhet tradisjonelt har vært bestemt i jordkontakt (EN 350-1 1994, EN 350-2 1994) hvor råteangrep skjer mye raskere. Holdbarhet graderes for kjerneved, fordi yteveden i de fleste treslag anses som ‘ikke holdbar’. Man regner med at holdbarheten over mark generelt følger samme gradering som i jordkontakt, bare mye langsommere. Utfordringen med å gjøre akselererte tester over mark er at om man innfører for drastiske påkjenninger vil resultatene bli urealistiske sammenlignet med vanlig bruk. Bruker man for milde testbetingelser vil det ta altfor lang tid før man får resultater.
Bruksklasse 4
Nordiske treslag, med unntak av eik kjerneved, har alle dårlig holdbarhet og levetid i jordkontakt. Det er fortrinnsvis importerte lauvtreslag som kan gi en holdbarhet tilsvarende ‘meget holdbar’ eller ‘holdbar’. Kjerneved av furu eller lerk vil kunne ha en levetid på 5-7 år i jordkontakt avhengig av jordsmonnet. Normalt testes holdbarhet til trematerialer i jordkontakt etter standarden EN 252 (1989).
Bruksklasse 5
I sjøvann har man i tillegg til råtesopprisiko også stor sannsynlighet for angrep av marine borere – spesielt pælemark (Teredo-arter) eller pælelus (Limnoria-arter). Ingen norske treslag og få utenlandske er motstandsdyktige mot marine borere. For å beskytte seg mot disse skadegjørerne, må man bruke behandlet rundvirke. Den impregnerte yteveden vil da beskytte kjerneveden som ikke er holdbar mot marine borere.
I Norden har det i lang tid vært vanlig å produsere impregnert trevirke ut fra hvilke bruksmiljø det impregnerte virket skal anvendes i. Allerede i 1976 etablerte Nordisk Trebeskyttelsesråd (Nordiska Träskyddsrådet - NTR) 4 impregneringsklasser for impregnert trevirke. Impregneringsklassene for furu og andre lett impregnerbare bartreslag er beskrevet i NTR Dokument nr 1:2013 (NTR 2013. Wood preservatives approved by the Nordic Wood Preservation Council. List no 89. Nordic Wood Preservation Council):
Impregneringsmidlene må være godkjent av NTR etter gjeldende krav i NTR-dokument nr. 2. I Norge må produsenten være tilsluttet Norsk Impregneringskontroll for å kunne produsere i henhold til de nordiske impregneringsklassene.
Bruksklassene 2-5 er basert på Evans FG, Flæte PO (2009). Treslag og holdbarhet. Fokus på tre nr. 2.
Prediktert levetid til treprodukter i Norge
Ut ifra analyse av data fra flere omfattende feltstudier i Norge, gjennomgang av relevant litteratur og eksperterfaringer, er det utarbeidet tabeller for levetid (i år) for ett utvalg av trematerialer i ulike bruksområder utendørs i Norge. Tabellene 1, 2 og 3 må anses som et dynamisk dokument, og gir levetidsdata for materialer av bartre (Tabell 1), løvtre (Tabell 2) og furu yteved behandlet med ulike trebeskyttelsessystemer (Tabell 3). Kilde: Gobakken et al. (2014), «Levetid for tre i utendørs konstruksjoner i Norge» (se rapport nederst på siden).
Fra prosjektet CLICKdesign vil det i 2022 foreligge et verktøy for levetidsestimering av ulike trematerialer i ulike bruksområder (se lenke i venstre kolonne). I det verktøyet kan man selv velge geografisk lokalitet og detaljeringsgrad. En presentasjon av en demo versjon av verktøyet ligger tilgjengelig på YouTube (se lenke i venstre kolonne).
Konstruktiv beskyttelse i praksis
Treverk kan være meget holdbart når trekomponenten monteres riktig og man velger riktig trekvalitet. For å oppnå dette, er det viktig å vite hvilke prosesser som bryter ned treet og hvordan disse kan stanses eller reduseres. Det er ofte detaljutformingen som avgjør levetiden. Tørt tre råtner ikke, og det vil si at dersom treverk har en fuktighet under 20 % vil treverket ikke råtne. Et godt prinsipp for å hindre råtesoppskader er en kontinuerlig og bevisst bruk av konstruktiv trebeskyttelse, samt å tilføre annen trebeskyttelse der risiko for råtesoppskader tilsier dette (Evans 2009). Generelle råd og prinsipper for bruk av tre i bygninger og konstruksjoner er listet opp under.
Fuktsikring
Det viktigste prinsippet ved konstruktiv trebeskyttelse er å holde trevirket tørt.
Tak
Utvendig kledning
Beslag, spiker og skruer
Overflatebehandling
NIBIO
Det er et klart mål, både nasjonalt og internasjonalt, at mengden avfall skal reduseres, og at avfallet som genereres enten skal materialgjenvinnes eller ombrukes. Avfallshierarkiet, ett viktig prinsipp i norsk avfallspolitikk, det vil si i fallende prioritert forebygging og avfallsminimering før ombruk, materialgjenvinning, forbrenning med og uten energiutnyttelse og deponering. EUs avfallsdirektiv (EU 2008 - EU 2008. EU Waste Framework Directive 2008. Directive 2008/98/EC 2008 on waste and repealing certain Directives) har en målsetting om at 70 prosent (i vekt) av avfallet fra bygge- og anleggsvirksomhet skal materialgjenvinnes innen 2020. Denne målsettingen omfatter ikke materialgjenvinning av farlig avfall, eller forbrenning med energiutnyttelse.
Miljøverndepartementet lanserte en ny nasjonal avfallsstrategi i 2013 som blant annet pekte ut bygg- og anleggsavfall og de utfordringene som er knyttet til målsetningene i EUs avfallsdirektiv som et prioritert område (MD 2013 - MD 2013. Miljøverndepartementet 2013. Fra avfall til ressurs – Avfallsstrategi.). Stortingsmeldingen ‘Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi’ (KMD 2017 - Det Kongelige klima- og miljødepartement 2017. Meld.St.45. Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi.) presenterer avfallspolitikkens rolle i en sirkulær økonomi, og vektlegger enda sterkere avfallsforebygging, økt ombruk og materialgjenvinning. Igjen ble det påpekt behovet for utvikling med hensyn på bygg- og anleggsavfall.
Total avfallsmengde i Norge i 2017 var på 11,7 millioner tonn, og 25 prosent av totalen ble generert ved bygge- og anleggsvirksomhet. Mengde avfall fra nybygging, rehabilitering og rivning har økt de siste årene - fra 1,8 millioner tonn i 2013 til 1,9 millioner tonn i 2017 (SSB 2019 - Se lenke i venstre kolonne).
Samtidig har materialgjenvinningen sunket fra 1 million tonn til 0,6 millioner tonn (SSB 2019). Det betyr at utviklingen for avfall fra bygge- og anleggssektoren (BA-sektoren) de siste årene har gått i motsatt retning av nasjonale og Europeiske materialgjenvinningsmål.
I 2017 sto riveaktivitet for 40 prosent av de totale avfallsmengdene fra BA-sektoren, og andelen har økt gradvis de siste årene. Tyngre fraksjoner (tegl, betong og metaller) utgjorde 50 prosent av den totale mengden, blandet avfall sto for 15 prosent og asfalt og tre utgjorde henholdsvis 10 og 13 prosent. Av total avfallsmengde fra BA-sektoren, ble 34 prosent levert til ombruk/materialgjenvinning i 2017 (SSB 2019).
Avfallsminimering
I avfallshierarkiet har forebygging og avfallsminimering høyeste prioritet (MD 2013 - Miljøverndepartementet 2013. Fra avfall til ressurs – Avfallsstrategi). Forebygging og avfallsminimering innebærer at man allerede i planleggingsprosessen av et nybygg eller en rehabilitering optimaliserer riktig mengde materialer (ikke for mye og ikke for lite), vurderer prefabrikkerte løsninger og setter i system et eventuelt salg av overskuddsmateriell som har dokumenterte egenskaper.
Prefabrikkerte løsninger er blant annet prekutt av materialer til riktig lengde/bredde for direkte innmontering, større eller mindre elementer gjerne sammensatt av ulike materialer og større moduler slik som ferdigstilte baderomskabiner. Ved å velge prefabrikkerte løsninger, vil avfallsgenereringen flyttes fra byggeplass til produksjonsbedrifter av løsningene. På produksjonsbedriftene antar man at mengden generert avfall vil være lavere enn på byggeplassen når tilsvarende applikasjon/konstruksjon monteres.
Emballering av leverte materialer, produkter og moduler på byggeplassen utgjør også en stor del av avfallet fra byggenæringen. Et utviklet samarbeid mellom entreprenør og materialleverandører om ulike logistikk- og lagringsløsninger om minimering av emballering og/eller endring i emballeringspraksis bør ha en god effekt.
Ombruk og materialgjenvinning – utfordringer og muligheter
De samme kvalitets- og byggetekniske krav utløses ved ombruk av byggevarer i bygg som ved bruk av nye materialer i nybygg. Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK 2016 - se lenke i venstre kolonne) setter krav til dokumentasjon og omsetning av alle produkter til bygg. Byggevareforordningen er en del av denne forskriften som regulerer CE-merking av byggevarer etter en harmonisert standard eller en europeisk teknisk bedømmelse av varen. Dokumentasjonskravet i DOK gjelder for brukte byggevare som omsettes. Om man ombruker byggematerialer på stedet ved rehabilitering, utløses ikke kravet siden materialet ombrukes direkte av samme eier. Miljøprestasjonen til bygg i Teknisk forskrift (TEK 2017) regulerer bestemmelser som blant annet har betydning for ressursbruk og avfallsbehandling. Effektiv og tilrettelagt ombruk av byggevarer er utfordrende under dagens regelverk, og en tilpasning av regelverket slik at det harmoniserer mer med en sirkulær kvalitetsforståelse og ønsket fremtidig praksis er under vurdering av myndighetene. En rekke regulatoriske systemer og standarder er knyttet til avfall som går videre til energi- og materialgjenvinning. Disse regulerer gjerne kvalitet og innhold (f.eks. grenseverdier for kjemiske komponenter og ulike fraksjoner av farlig avfall) i avfallet som går videre inn i nye omdannede produkter eller som energi.
Byggenæringens Landsforening og NHP-nettverket (Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall) engasjerte Asplan Viak i 2018 til å utrede tekniske, juridiske, miljømessige og markedsmessige barrierer og muligheter for ombruk av byggevarer og tekniske installasjoner (Asplan Viak 2018 - Utredning av barrierer og muligheter for ombruk av byggematerialer og tekniske installasjoner i bygg. NHP-nettverket). I tillegg til de rent regulatoriske og juridiske forholdene, slik som beskrevet over, peker rapporten på barrierer som inkluderer et ikke-utviklet marked for profesjonelle aktører og manglende informasjon og kvalitetssikring av brukte byggevarer. Nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp fra bygg er en av de viktigste drivkreftene til ombruk. For enkelte prosjekter vil ombruk ha potensialet til å bidra vesentlig i klimaregnskapet dersom det benyttes i stort omfang. Endring av regulatorisk/juridiske rammeverk, bruk av økonomiske insentiver, kompetansebygging, etablering av markedsplass, kontrollordninger og risikohåndtering er foreslått som tiltak for å fremme ombruk.
Asfalt, metaller og papp/papir er fraksjonene som har høyest grad av materialgjenvinning. I totalvekt levert til materialgjenvinning, bidrar fraksjonene asfalt og tegl/betong/tyngre bygningsmaterialer mest. Trevirke utgjør 14 prosent av BA-avfallet, hvorav 99 prosent av dette energiutnyttes og kun én prosent materialgjenvinnes.
Det er en utfordring å øke ombruket og materialgjenvinningsgraden for trevirke, og på kort sikt kan man ikke forvente like høy materialgjenvinningsgrad for tre som for annet bygg- og anleggsavfall. En av årsakene er at forbrenning av treavfall gir energi som kan erstatte fossile energikilder. Videre har det hittil vært vanskelig å oppnå økonomi ved materialgjenvinning av treavfall siden Norge har mye jomfruelig tremateriale. Imidlertid er det et tydelig push fra myndigheter, interkommunale og kommersielle avfallsaktører, treindustri og byggebransje om å utløse innovasjoner med hensyn til minimering av avfall (kundetilpassede lengder på sagkvaliteter, elementer i krysslimt tre, byggesett m.fl.), ombruk (laftetømmer, krysslimt tre, design for demontering, ombrukskledning m.fl.) og materialgjenvinning (trebaserte plater, biokull og biokarbon, komposittmaterialer m.fl.) av tre og trebaserte materialer. I 2018 startet Arbor prøveproduksjon av trebaserte plater med innskudd av treavfall som råvare fra (Avfall Norge 2018 -Materialgjenvinning av returtrevirke. Rapport nr. 06/2018. Avfall Norge. ISBN 82-8035-041-1.), og man forventer at andre produsenter også vil teste ut lignende strategi. Videre er det flere utviklingsprosjekter der treavfall inngår som råstoff i nye produkter bl.a. i produksjon av biokarbon for smelteverksindustrien (NIBIO 2018 - se "Nyhet" nederst på siden) og kjernelag i krysslimt tre.
Demontering, håndtering, lagring og bearbeiding
I teorien kan man tenke seg at det er mulig å ombruke og materialgjenvinne tilnærmet alle komponenter i et bygg, men innsatsen, både miljø- og energimessig og økonomisk, vil være svært høy. Prosessen med å ta ett materiale fra et rivningsbygg frem til det er montert i et nytt bygg eller omdannet til et nytt produkt kan være lang og inneholde mange elementer, slik som: planlegging for demontering, demontering, sortering, mellomlagring, transport, ny mellomlagring, ny sortering, kvalitetskontroll, oppredning, produksjon, ny kvalitetssikring, transport, lagring, montering. I tillegg kommer ulike utfordringer i de ulike trinnene som for eksempel at påstøp gjør det komplisert å ombruke hulldekkeelementer, samt hvor demonterbare koblinger mellom ulike bygningsdeler er. Hver og en av aktivitetene vil ha et tilhørende klimaavtrykk og kostnad som vil bli tillagt materialet i en livsløpssyklus. Derfor er det avgjørende å følge strategien om ombruk og gjenvinning av de materialer som krever lavest innsatsfaktorer med hensyn på energibruk, miljø, klima og økonomi.
Foreliggende rapport er utarbeidet av NIBIO og Civitas på oppdrag for Klima- og miljødepartementet. Oppdraget har vært å beskrive status og barrierer for bruk av lavutslippsmaterialer i byggebransjen i dag, samt mulige tiltak og virkemidler for å øke bruken av slike materialer. Med lavutslippsmaterialer forstås her materialer som gir lave klimagassutslipp. Hva menes med lavutslippsmaterialer og hvordan beregne utslippene? Innledningsvis gjennomgås tilgjengelige beregningsverktøy, standardiserte beregningsmetoder og aktuelle innfallsvinkler for beregning av livsløpsbaserte klimagassutslipp fra materialer, fra henholdsvis sammensatte produkter, bygningsdeler og fra hele bygninger....
Kunnskap om levetid til trebaserte produkter brukt utendørs er viktig for at sluttbruker skal få en riktig forventning til materialets ytelse. Videre er levetidsdata for treprodukter avgjørende for å kalkulere totalkostnaden til bygninger og deres miljøpåvirkning ved for eksempel livsløpsvurderinger (life cycle assessments = LCA). Målet med rapporten er å sammenstille eksisterende kunnskap om levetid for tre i utendørs konstruksjoner, med spesiell fokus på norske forhold. De aktuelle bruksområdene som er inkludert er tre benyttet i jordkontakt, som utvendig kledning og i terrassedekker. Rapporten beskriver begrepet holdbarhet, sammenstiller ulike former for trebeskyttelse og diskuterer ulike metoder for å predikere levetid til tre. Mange faktorer påvirker levetiden til treprodukter, og de to viktigste eksterne faktorene er fuktighet og temperatur. Levetiden til tre i bygningskonstruksjoner avhenger primært av bruksområdet, den naturlige holdbarheten til materialet, trebeskyttelsesprosesser, tilstedeværelsen av vednedbrytende organismer, arkitektur og håndverksmessige kunnskaper. Feil utforming av bygningsdetaljer kan fungere som fuktfeller og dermed føre til blant annet tidlige soppskader. Det er derfor viktig å møte framtidens klimautfordringer med gode kunnskapsbaserte løsninger for optimal trebruk. Sekundært avhenger levetid av grundig og gjentatt vedlikehold. Et eget kapittel gir råd om konstruktiv beskyttelse. Rapporten gir også for første gang i Norge en oversikt over predikert levetid (i år) for de norske treslagene og andre materialkvaliteter i ulike bruksområder.
