Konvensjonelle trebeskyttelsesmidler
Impregneringsmidler beskytter treet mot sopp- og insektangrep og øker dets levetid. Type impregneringsmiddel og sammensetningen påvirker egenskapene til de ulike treproduktene. Økende etterspørsel og samfunnets krav om mer miljøvennlige måter å beskytte tre på, har gitt nye trebehandlingsmetoder.
Saltimpregnering
Norge har i over 60 år benyttet kobber, krom og arsen (CCA) til impregnering av trevirke, som en effektiv og rimelig beskyttelse mot råteangrep for alle typer utendørs anvendelser. For å minimere skade på helse og miljø ved spredning av krom og arsen, ble det i 2002 innført forbud mot salg av CCA-impregnert trevirke. Et alternativ til CCA er kobbersalt som gir treet en grønn farge. Kobberbaserte midler benyttes i dag i nesten 90 prosent av alt impregnert trevirke i Norge.
Royalbehandling
Royalbehandling er en totrinns-prosess der yteveddelen av furuplanken er kobberimpregnert med et oljesjikt i de ytterste millimeterne av planken. Oljesjiktet reduserer fuktopptaket i treverket og bidrar til redusert svelling og krymping.
Resultatet er mindre sprekker og mindre utlekking av kobber fra trevirket til omgivelsene. Oljen kan tilsettes fargepigmenter som gir økt estetisk verdi og en overflate som er mer holdbar mot UV-stråling.
Kreosot
Kreosot var dominerende i Norge fram til cirka 1940, da vannbaserte impregneringsmidler begynte å ta over. Enkelte av stoffene i kreosot, slik som benzo[a]pyren og enkelte av fenol-forbindelsene, har vist seg å være kreftfremkallende. All privat bruk er derfor forbudt. Det kan fortsatt brukes av profesjonelle til yrkesmessig og industriell bruk. Alternativer til kreosot er diskutert, men ingen erstatning er funnet ennå.
Superwood
Superwood-trevirke er hovedsakelig gran impregnert med CO2 og en fungicid under høyt trykk og høy temperatur. Trykket i en slik prosess (rundt 70 bar) når den såkalt superkritiske tilstanden, noe som gjør at en optimal mengde av impregneringsmiddelet blir jevnt fordelt i trestrukturen.
Superkritisk impregneringsmetode benyttes fordi trevirke av gran er vanskelig å impregnere med konvensjonelle metoder (lavt trykk, maksimalt 12 bar). Selve behandlingen endrer ikke fargen på trevirket.
KONTAKTPERSON
Erik Larnøy
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 922 62 657 erik.larnoy@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
KONTAKTPERSON
Erik Larnøy
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 922 62 657 erik.larnoy@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Publikasjoner
Abstract
Creosote is commonly used as a wood preservative for highway timber bridges in Norway. However, excessive creosote bleeding at various highway timber bridge sites lead to complaints, and a potentially bad reputation for wooden timber bridges. Macro-and microanatomical factors such as the amount of heartwood, annual ring width, annual ring orientation, ray-height and composition and resin canal area were investigated in order to classify seven timber bridges in Norway into bleeding- and non-bleeding bridges. A classification into bleeding and non-bleeding was possible for discriminant categories based on three anatomical factors analysed on wood core samples. The amount of heartwood content dominated the influencing factors, even obscuring the significance of other factors. Classification with a low amount of variables was done preferably on sample level instead of bridge level, due to the restricted number of 17 core samples per bridge.