Hopp til hovedinnholdet

Rotsårnematoder

Rotsårnematode i hvete Foto MSV

Foto: Marit Skuterud Vennatrø

Rotsårnematode (Pratylenchus spp.) er en frittlevende nematode som vi ofte finner i jord der det dyrkes korn, og som assosierer med skader og avlingstap. Symptomene er svært like skadene korncystenematoder forårsaker, og forveksles derfor ofte.

I korn er Pratylenchus crenatus den vanligste arten, men P. penetrans er også vanlig å finne hos oss. Rotsårnematoder trives best i lette jordarter, og er påvist i jordbruksjord nord til Troms.

 

rotsårene ødelegger røttene MPT.jpg
Rotsårnematoder infiserer røttene og beveger seg inn og ut av rota. Foto: M. P. Tangvik

 

KONTAKTPERSON

Fra egg i jorda til aktiv larve

Rotsårnematoder er en frittlevende nematode som kontinuerlig beveger seg inn og ut av planterøttene, og regnes derfor som migrerende endoparasitter. Livssyklusen er kortere enn hos korncystenematoder, og under gunstige forhold kan de gjennomføre flere generasjoner i løpet av en sesong. Egg legges enten fritt i jorda eller inne i røttene. Rotsårnematoder kan overvintre som egg, juvenile stadier eller som voksne individer. Juveniler og voksne er aktive i jorda, og så snart jordtemperaturen om våren blir høy nok (omentrent 5 °C) begynner de å søke etter en vertsplanter.

 

 

 

Tidlige tegn kan lett overses

De første symptomene på angrep av rotsårnematoder viser seg ofte tidlig i vekstsesongen. Dårlig etablering, ujevn plantevekst og klorotiske planter med redusert vekst er typiske symptomer.  Symptomene er diffuse og kan lett forveksles med andre stressfaktorer, som næringsmangel, dårlig pH, pakkeskader eller vannmettet jord. I skadeområdet blir ugraset ofte mer dominerende fordi kornplantene konkurrerer dårligere om lys, vann og næring. Når rotsårnematodene har bygget seg opp til høye populasjoner i jorda, kan det være krevende å redusere smittepresset. Forebygging, tidlig påvisning og god kunnskap om symptomene avgjørende for å begrense skader og avlingstap.

 

I bygg kan skadene fra rotsårnematoder være kloroser, gulning av bladspisser og mye ugras.
I bygg kan skadene fra rotsårnematoder være kloroser, gulning av bladspisser og mye ugras. Foto: Marit Skuterud Vennatrø

 

 

 

 

Rotsårene nematoden lager ødelegger røttene

Symptomene på plantene skyldes nematodens aktivitet under bakken. Når rotsårnematodene angriper unge røtter, forstyrres rotutviklingen, og rotsystemet blir helt eller delvis ødelagt. Angrepne planter utvikler få finrøtter, og røttene blir korte eller butte eller unormalt forgreinet. Karakteristiske langsgående nekroseflekker (rotsår) dannes der nematoden har trengt inn i rota, og røttene får ofte en mørkere farge. Et svekket rotsystem reduserer plantens evne til å ta opp vann og næringsstoffer, noe som fører til klorose, veksthemming og redusert avling. Rotsårene kan også fungere som inngangsport for bakterier og sykdomsfremkallende sopper, noe som kan forsterke skadene ytterligere.

Rotsystemet blir ødelagt.jpg
Rotsystemet blir gradvis ødelagt når nematodene beveger seg inn og ut av røttene. Inngangssårene etter nematoden kan sees som små, langsgående nekrosereren. Foto: Marit Skuterud Vennatrø

 

 

 

 

Sesong og klima påvirker skadeomfanget

Rotsårnematoder trives særlig godt på sandholdige jordtyper, men kan også forårsake betydelige skader på lett leirjord. Erfaringer viser at en kald og lang vår gir nematodene gode forhold for å infisere røttene mens plantene fortsatt er små. Dette øker risikoen for større veksthemming og avlingstap senere i sesongen. Skadeomfanget blir ofte større når plantene samtidig utsettes for stress (for eksempel tørke) eller andre sykdommer.

sesong og klima vil påvirke MSV.jpg
Skadene blir ofte synlige i åkeren når plantene har utviklet 2–3 blader. Angrepene viser seg som flekkvise områder med dårlig plantevekst, der plantene er mindre, svakere og ofte mer gulaktige enn resten av åkeren. Slike skadesymptomer opptrer gjerne i avgrensede områder der nematodetettheten i jorda er høyest. Etter hvert som sesongen utvikler seg, kan forskjellene mellom friske og angrepne planter bli tydeligere. Foto: Marit Skuterud Vennatrø

 

 

 

 

Stort skadepotensiale

Rotsårnematoder kan forårsake betydelige skader i korn. Erfaringer viser at intensiv korndyrkning over tid kan føre til høy reproduksjon av nematodene og økt smittepress i jorda. Når populasjonene blir store, og klimaforholdene samtidig er gunstige for nematodene, kan skadeomfanget bli betydelig. I alvorlige tilfeller kan angrep føre til store avlingstap og i enkelte områder nærmest totalskade i åkeren.

To-radsbygg er særlig utsatt for skader ved høye populasjoner av rotsårnematoder
To-radsbygg er særlig utsatt for skader ved høye populasjoner av rotsårnematoder. Under slike forhold kan angrepene føre til betydelig redusert rotutvikling, svekket plantevekst og store avlingstap. Erfaringer viser at skadeomfanget ofte er størst i lette jordarter og i år med klimaforhold som favoriserer nematodenes aktivitet. Derfor er det viktig å følge med på forekomsten av rotsårnematoder og iverksette forebyggende tiltak der smittepresset er høyt.. Foto: Marit Skuterud Vennatrø

 

 

 

 

Mange vertsplanter

Rotsårnematoder har et bredt vertsplantespekter og kan formere seg på en rekke kulturplanter og ugrasarter. Dette gjør det vanskelig å finne vekstskifter som effektivt reduserer populasjonen i jorda, og rotsårnematoder regnes derfor blant de mest krevende nematodene å bekjempe.Det finnes heller ingen resistente kornsorter som kan redusere smittetrykket. Forebyggende tiltak er det viktig. Et variert vekstskifte med ulike plantearter er det viktigste tiltaket for å hindre oppbygging av høye populasjoner og redusere risikoen for skader i korn.

Det er også viktig å være oppmerksom på at enkelte vekster, som mais og rughvete, er svært tolerante overfor rotsårnematoder. Disse vekstene viser ofte få eller ingen skadesymptomer og gir normalt ikke avlingstap, men nematodene kan likevel formere seg kraftig. Dyrking av slike vekster kan derfor bidra til økt smittepress og større risiko for skader i etterfølgende, mer følsomme kulturer

Rotsårnematoder har et bredt vertsplantespekter og kan formere seg på mange ulike kulturplanter og ugrasarter. Havre, bygg og hvete er blant de mest mottakelige vertene
Rotsårnematoder har et bredt vertsplantespekter og kan formere seg på mange ulike kulturplanter og ugrasarter. Havre, bygg og hvete er blant de mest mottakelige vertene, og disse kulturene er samtidig lite tolerante for angrep. Det betyr at nematodene både kan formere seg godt og forårsake betydelige skader og avlingstap i disse vekstene.. Foto: Erling Fløistad og Åsmund Asdal

 

 

 

 

Best4Soil kan hjelpe deg å planlegge vekstskiftet

Best4Soil er et digitalt beslutningsverktøy som er utviklet for å redusere risikoen for nematodeskader og avlingstap i planteproduksjon. Best4Soil gir deg oversikt over hvilke nematodearter som er relevante for kornproduksjon, og om de ulike kornartene er gode vertsplanter eller ikke. Du kan sette opp kombinasjoner av nematodearter og kulturplanter og hente ut «nematodeskjema» tilpasset din drift. Du finner også informasjonsark med bilder av symptomer og råd for bekjempelse.

Logo - BEst4Soil
Best4Soil bygger på norsk/ internasjonal forskning og lokale erfaringer, og kan brukes som et hjelpemiddel til å planlegge vekstskifte for arealer men kjent nematodeproblematikk

 

 

 

 

 

Liten tilgang på effektive tiltak

Det finnes få effektive tiltak mot rotsårnematoder, men enkelte metoder kan bidra til å redusere populasjonen i jorda. Brakking er et av de mest effektive tiltakene og kan gi betydelig reduksjon, forutsatt at jorda holdes svart igjennom hele sesongen. God ugraskontroll er også viktig, siden mange ugrasarter fungerer som vertsplanter og bidrar til å opprettholde eller øke smittepresset. Tilførsel av husdyrgjødsel med høyt nitrogeninnhold kan i noen tilfeller ha en viss hemmende effekt på nematodepopulasjonen. Dyrking av tagetes (Tagetes spp.) er et annet aktuelt tiltak. Planten skiller ut stoffer fra røttene som kan hemme, skade eller drepe rotsårnematoder, og dermed bidra til å redusere populasjonen i jorda. Selv om ingen enkeltstående tiltak gir full kontroll, kan en kombinasjon av forebyggende tiltak og et gjennomtenkt vekstskifte bidra til å holde smittepresset på et lavt nivå.

Tagetes kan bidra til å redusere populasjonen av rotsårnematoder i jorda.
Tagetes kan bidra til å redusere populasjonen av rotsårnematoder i jorda. For å oppnå god effekt er en effektiv ugraskontroll i feltet avgjørende. Mange ugrasarter er gode vertsplanter for rotsårnematoder, og dersom disse får utvikle seg, kan de bidra til å opprettholde eller øke smittepresset. God ugraskontroll er derfor en viktig forutsetning for at dyrking av tagetes skal gi ønsket reduksjon i nematodepopulasjonen. Foto: Åsmund Asdal.

 

Kunnskap og diagnostikk legger grunnlaget for riktige tiltak

Rotsårnematoder er vanskelige å oppdage uten laboratorieanalyser, fordi de overjordiske symptomene ofte er uspesifikke og kan forveksles med andre veksthemmende faktorer. For å fastslå om rotsårnematoder er årsaken til skadene, er det derfor viktig å ta ut jordprøver som analyseres for frittlevende nematoder. Slike analyser gir et bedre grunnlag for å vurdere smittepresset og planlegge målrettede tiltak.

Planteklinikken tar imot jordprøver for nematodeanalyser. Dersom det påvises nematoder i prøvene, mottar dyrkeren et prøvesvar med veiledning og anbefalinger om aktuelle tiltak basert på norske erfaringer og kunnskap om nematodeproblematikk. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for valg av vekstskifte og andre forebyggende tiltak.

Les mer om uttak og innsending av prøver

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten
KONTAKTPERSON