Hopp til hovedinnholdet

Ugras og skadedyr

Bannerbilde ugras og skadedyr

Foto: K. Westrum, E. Fløistad og N.S. Johansen NIBIO

Ugras og skadedyr er organismer som kan føre til avlingstap og redusert kvalitet på avlinga.

Ugras og skade- og nyttedyr i skog-, jord- og hagebruk

Blant insekter, midd og snegl har vi både skade- og nyttedyr. De omtales gjerne som skadedyr når de angriper planter som vi dyrker til mat, fôr eller som prydplanter. Enkelte skadedyr er også vektorer for sykdommer og kan spre f.eks. virus mellom planter. Videre kan insekter og midd omtales som nyttedyr når de dreper skadedyr eller når de hjelper til med pollinering av planter eller nedbrytning av organisk materiale.

Ett ugress er definert som en plante som vokser et sted man ikke ønsker å ha den. En slik definisjon betyr at samme art kan være ugress et sted, for eksempel i hveteåkeren, men ha pryd- eller nytteverdi i en annen sammenheng. Eksempel på nytteverdi av ugress er pollenkilde for pollinatorer og naturlige fiender til skadedyr.

Både blant ugrasene og skadedyrene finner vi såkalte fremmede invaderende arter. Disse kan utgjøre en trussel mot kulturplantene, men først og fremst mot våre hjemlige arter og naturtyper. Rynkerose er et eksempel.

For å kunne bekjempe skadedyr og ugras er det viktig å vite hvilken art vi har med å gjøre. Når vi vet hvilken art vi har, vet vi også hvordan denne arten lever og formerer seg og da blir det også lettere å si noe om hvordan den kan bekjempes. Artsidentifikasjon er derfor et viktig utgangspunkt. NIBIO har en stor samlet fagkompetanse innen identifikasjon og bekjempelse av ugras og skadedyr (insekter, midd og snegl) som er planteskadegjørere i Norge.

I tillegg har vi flere nettbaserte ressurser som sier noe om identifikasjon, biologi og bekjempelse:

Plantevernleksikonet

I Plantevernleksikonet kan du lese om bestemte skadegjørere og nyttedyr som finnes i Norge. Karanteneskadegjørere og fremmede invaderende arter er også omtalt i Plantevernleksikonet. Her finner du informasjon om utseende, spredning, bekjempelse, bilder, m.m.

Ugrasnøkkelen

Her kan du selv identifisere utvalgte ugras ved hjelp av bilder og beskrivelser.

Analyseliste

NIBIO kan identifisere de viktigste ugras, skade- og nyttedyr knyttet til planteproduksjon i Norge. Under følger en liste over de vanligste organismene vi analyserer.

Ugras i følgende grupper

Eksempler på viktige arter

Identifikasjons-metode

Sommerettårige ugras

Hønsehirse, meldestokk, svartsøtvier

 

 

Morfologisk identifikasjon med eller uten lupe. Noen arter kan også identifiseres molekylært.

Vinterettårige ugras

Vassarve, tunrapp

Toårige ugras

Balderbrå, knereverumpe

Flerårig stedbundne ugras

Burot, landøyda, markrapp

Flerårig vandrende ugras

Åkertistel, kveke

 

Skade- og nyttedyr i følgende grupper

Eksempler på viktige arter

Identifikasjons-metode

Edderkoppdyr inkl.
midd

Veksthusspinnmidd, jordbærmidd

Morfologisk identifikasjon med stereo-/mikroskop. Noen arter kan også identifiseres molekylært.

Biller

Rotsnutebiller

Bladlus

Havrebladlus

Bartrelus

Gul grangallelus, edelgranlus-arter

Mellus

Bomullsmellus

Skjoldlus

San José skjoldlus

Sugere

Gulrotsuger

Sikader

Potetsikade

Teger

Hagetege

Trips

Amerikansk blomstertrips

Sommerfugler

Kålmøll

Planteveps

Plommeveps

Tovinger
inkl. fluer og mygg

Minerfluer f.eks. Liriomyza spp.

Flekkvingefruktflue,

Gulrotflue, kålfluer, løkflue

Gallmygg, hærmygg, stankelbein

Snegler

Brunskogsnegl, flekkbåndsnegl

 

Molekylær bestemmelse av ugras og skade - og nyttedyr på planter.

Ugras og skade- og nyttedyr på planter som ikke kan bestemmes morfologisk kan, dersom det er utviklet metoder for det, bestemmes med DNA-test (sekvensering, barcoding, PCR).

Prøvetakningsveileder og rekvisisjonsskjema finner du som vedlegg til venstre på denne siden.

Bilde 1_Erling Fløistad.jpg
NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll er på besøk i åkeren hos Hans Tøger Holmsen i Rakkestad. Foto: E. Fløistad