Bruk av signalstoffer i integrert plantevern

IPV_Feromonfelle til fangst av sommerfugler web Foto Nina Trandem
Feromonfelle til fangst av sommerfugler. Den røde dispenseren inneholder feromonet. En trekantet felle fordeler feromonet effektivt utover i området rundt fella. Foto: Nina Trandem

Signalstoffer eller semiokjemikalier (gresk:semeon = signal) er kjemiske stoffer som gir vekselvirkninger mellom organismer. Insekter benytter seg av slike luktstoffer for å skaffe seg informasjon om verden omkring dem. De bruker luktesansen i alle faser av livet, og luktspor som føres med vinden kan gi informasjon om både mat og maker.

Signalstoffer er naturlig forekommende stoffer som produseres av insektene selv eller av vertsplanter. Slike stoffer påvirker insektenes atferd. Dette «kjemiske språket» mellom insekter, og mellom insekter og planter, er svært komplisert og kalles ofte «kjemisk økologi». De naturlige forekommende signalstoffene kan også produseres som syntetiske stoffer for utnyttelse i skadedyrbekjempelse. Hittil har spesielt feromoner og kairomoner fått stor oppmerksomhet.
 

Feromoner

Signalstoffer som insektene bruker til kommunikasjon med individer av samme art, kalles feromoner. Dette er stoffer som for eksempel gjør at hunner og hanner finner hverandre for parring. Hunnen sender ut et feromon som lokker til seg hanner. Hannene hos de fleste møll og andre sommerfugler har store antenner dekket med spesialiserte sanseceller som sender informasjon til et senter i hjernen som kun behandler informasjon fra feromoner. I skadedyrkontroll kan man benytte feromoner til å forstyrre eller forvirre skadedyrets formering, eller til å lokke dem til feller, og dermed overvåke og bekjempe angrep.

Den vanligste metoden i skadedyrkontroll er feromonforvirring. Når sammensetningen av luktkomponentene i et feromon er kjent, kan de produseres kunstig og avgis fra spesielle luktdispensere. Når store mengder syntetisk feromon avgis i et område, vil hannene få problemer med å finne frem til hunnene. Resultatet er at insektene ikke får parret seg og dermed ikke produserer egg og larver som kan gjøre skade på planter og ressurser vi ønsker å beskytte. Feromonforvirring har store fordeler i forhold til konvensjonell bekjemping med sprøytemidler, ettersom feromoner ikke er giftige og det ikke finnes problemer med resistens. Feromonforvirring er mest effektivt på store arealer der innflyging av befruktede hunner fra utsiden av det behandlede arealet kan minimeres. Gitt de rette forholdene, kan feromonforvirring føre til en permanent reduksjon av populasjonen til et skadedyr.
 

Kairomoner

Kairomoner er luktstoff som påvirker individer av forskjellige arter. Luktstoffer som planter avgir, er for eksempel viktige for at plantespisende insekter finner riktig vertsplante. Siden planter ikke kan rømme fra sine fiender, benytter de seg gjerne av avansert giftkjemi og planteforsvar for å hindre at de blir spist. Dette har ført til at de aller fleste plantespisende insekter har utviklet spesielle enzymer som kan bryte ned og avgifte planteforsvaret. Spesialiseringen har også ført til at insekter har utviklet et sanseapparat for å finne riktig vertplante og luktstoff. Alle planter avgir lukt, og hunner av plantespisende insekter benytter slike luktstoff for å finne riktig vertplante for avkommet.

Når en plante er under angrep av et skadedyr, vil ofte luktprofilen endre seg. Denne endringen kan sees på som plantenes SOS. Disse endringene har flere funksjoner og kan få andre planter til å starte produksjon av forsvarsstoffer, men også lokke til seg predatorer og parasitter som spiser plantespiseren. På den måten kan luktsignaler inngå i kompliserte samspill i naturen.
 

Strategier for bruk av luktstoffer

Ved å identifisere hvilke luktstoff insekter benytter i vertsgjenkjenningen, kan syntetiske kairomoner brukes for å lokke insekter i feller. Kairomonfeller kan benyttes til å overvåke tidspunkt for insektangrep, størrelsen på angrepet og til massefangst for å hindre skade. Fellefangst med kairomoner kan derfor være et viktig verktøy i integrert plantevern, både for overvåking (se om skadeterskel er overskredet) og for bekjempelse (massefangst). Kairomoner har den fordelen at de påvirker hunner på søk etter næring- og eggleggingsplasser, mens feromoner kun vil påvirke hanner.

Per i dag har vi ingen syntetiske stoffer med feromoner og kairomoner tilgjengelige for direkte bekjempelse av skadedyr i plantedyrking i Norge. Luktstoffer som brukes i insektfeller for overvåking og varsling av skadedyrangrep kan imidlertid benyttes. Overvåking med feller kan gi informasjon om størrelse og tidspunkt for eventuelt angrep slik at riktige tiltak kan iverksettes. I utgangspunktet blir insektfeller brukt for å varsle dyrkeren om når han skal sprøyte, men kan også brukes for å bestemme når fiberduk/ insektnett skal legges på en kultur. 
I andre europeiske land blir signalstoffer brukt til kontroll av skadedyr og benyttes i både økologisk og konvensjonell produksjon. Et eksempel er bruk av forvirringsteknikk med feromondispensere for å forstyrre parring hos eplevikler og plommevikler.