Biologisk bekjempelse

Aphidius colemani - en bladlusnylteveps. Foto: Erling Fløistad
Aphidius colemani - en bladlusnylteveps. Foto: Erling Fløistad

Biologisk bekjempelse defineres som bruk av levende organismer, inkludert virus, til å bekjempe planteskadegjørere (dvs. skadedyr, plantesykdommer og ugras). Slike organismer kan være naturlig forekommende, og de kan oppformeres og selges som biologiske plantevernmidler. Preparater med nytteorganismer omfatter makroorganismer (rovmidd, nytteinsekter og nyttenematoder) og mikroorganismer (sopp, bakterier og virus).

Ifølge EU og OECDs retningslinjer og Forskrift om plantevernmidler, er mikroorganismer «en mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, herunder laverestående sopper og virus, som kan formere seg eller overføre genetisk materiale». Makroorganismer defineres som "parasittoider, parasitter og predatorer innen insekter, edderkoppdyr og nematoder". Det er tre ulike strategier for bruk av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere:
  • Introduksjonsmetoden (klassisk biologisk kontroll)
    Utslipp av fremmede nytteorganismer mot skadegjørere med samme geografiske opprinnelse (forventet permanent etablering). Denne metoden er foreløpig ikke brukt i Norge.
  • Oversvømmelsesmetoden
    Gjentatte og ofte store utslipp av masseoppformerte fremmede eller naturlig eksisterende nytteorganismer mot skadegjørere (ikke forventet permanent etablering). Sesongintroduksjonsmetoden er en spesialisert utgave av oversvømmelsesmetoden. Dette er den vanligste metoden ved skadedyrkontroll i norske og europeiske veksthus. De naturlige fiendene slippes ut for å gi en øyeblikkelig virkning, men også en virkning gjennom hele vekstperioden mot skadedyr som har mange og kortvarige generasjoner, som spinnmidd, bladlus, mellus og trips.
  • Konserveringsmetoden
    Endring av miljø/ dyrkningspraksis for å beskytte og fremme spesifikke naturlig eksisterende nytteorganismer. Her legges forholdene til rette i plantekulturen eller omgivende vegetasjon for å gi best mulig levevilkår for nytteorganismer som allerede er til stede (manipulering av habitatet). Til denne metoden hører også det å begrense bruken av kjemiske midler som skader de naturlige nytteorganismene.
 

Historikk

Biologisk bekjempelse ble mye brukt i årene før 1940, i fravær av alternative metoder og syntetiske midler. Interessen for biologisk plantevern avtok etter hvert som kjemiske plantevernmidler ble introdusert. Biologiske preparater ble dermed sett på som nisjeprodukter med lite marked og liten økonomisk gevinst. Dette er i ferd med å endres, ettersom myndighetene i EU og Norge krever at integrert plantevern skal benyttes for å redusere bruken og avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. Hovedmålet er å minimere helse- og miljørisikoen ved ensidig plantevernmiddelbruk, og begrense utvikling av plantevernmiddelresistens hos planteskadegjørere. Biologisk bekjempelse ved hjelp av nytteorganismer er et viktig alternativ eller supplement til kjemiske plantevernmidler.

Norske importører ønsker å søke om godkjenning av preparater med nytteorganismer, men de opplever at det er tidkrevende og kostbart å fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon for å få preparater godkjent. Det tar også lang tid fra søknad om godkjenning er levert til preparatene er ferdig vurdert (ofte mer enn 2 år).
 

Nytteorganismer godkjent til biologisk bekjempelse i Norge og i Europa

Utvalget av godkjente preparater med nytteorganismer mot planteskadegjørere i Norge er begrenset, og de er kun godkjent mot skadedyr og plantesykdommer. Per i dag er det godkjent 24 arter av makroorganismer (Tabell 1) og 4 arter av mikroorganismer (Tabell 2). Oversikt over godkjente nytteorganismer (inkl. preparater og etiketter) til biologisk bekjempelse i økologisk og konvensjonelt landbruk finnes på Mattilsynets nettsider om plantevernmidler. I Norge er det i dag Bombus Natur, L.O.G, NORGRO og VekstMiljø som importerer godkjente preparater med makroorganismer. De importerer fra følgende leverandører i Europa: Agrobio (ES), BASF/ Becker Underwood (UK), BioBest (BE), BioProduction (DK), Borregaard BioPlant (DK), Koppert (NL) og Syngenta Bioline (UK). Godkjente mikrobiologiske preparater importeres av Bayer, NORGRO, Granli planteskole og Innlandet Trepleie. De importerer fra henholdsvis Bayer (DE), BioBest (BE), Verdera (FIN) og BTL Bomendienst (NL).

 
Tabell 1. Makroorganismer som er godkjent mot planteskadegjørere i Norge (i alfabetisk rekkefølge).

 

Art

Type organisme

Virkeområde

1

Neoseiulus (tidligere Amblyseius) cucumeris

Rovmidd

Trips, dvergmidd (og spinnmidd)

2

Amblyseius montdorensis

Rovmidd

Trips, mellus (og midd)

3

Amblyseius swirskii

Rovmidd

Amerikansk blomstertrips, veksthusmellus og bomullsmellus

4

Aphidius colemani

Snylteveps

Foretrekker ferskenbladlus og agurkbladlus

5

Aphidius ervi

Snylteveps

Foretrekker potetbladlus, grønnflekket veksthusbladlus og rosebladlus

6

Aphidoletes aphidimyza

Rovgallmygg

Bladlus (kan også spise mellus, rovmidd eller andre små byttedyr)

7

Chrysoperla carnea

Gulløye

Bladlus (kan også spise mellus og andre små byttedyr)

8

Cryptolaemus montrouzieri

Marihøne

Ullus (Planococcus/Pseudococcus)

9

Dacnusa sibirica

Snylteveps

Minerfluer (Liriomyza og Chromatomyia) i 1. og 2. larvestadium

10

Diglyphus isaea

Snylteveps

Minerfluer (Liriomyza og Chromatomyia) i 2. og 3. larvestadium

11

Encarsia formosa

Snylteveps

Veksthusmellus (og bomullsmellus) i 3. og 4. larvestadium

12

Eretmocerus eremicus

Snylteveps

Bomullsmellus (og veksthusmellus) i 2. og 3. larvestadium

13

Feltiella acarisuga

Rovgallmygg

Spinnmidd

14

Heterorhabditis megidis (ikke lenger i salg, erstattet av H. bacteriophora)

Insektpatogen nematode

Rotsnutebille- og oldenborrelarver

15

Heterorhabditis bacteriophora

Insektpatogen nematode

Rotsnutebille- og oldenborrelarver

16

Hypoaspis aculeifer

Rovmidd

Jordlevende sopp-/ hærmygg, vannfluer, trips-pupper og spretthaler

17

Hypoaspis miles

Rovmidd

Jordlevende sopp-/ hærmygg, vannfluer, trips-pupper og spretthaler

18

Macrolophus caliginosus

Rovlevende bladtege

Veksthus- og bomullsmellus (spinnmidd, bladlus, trips, sommerfugl-egg og minerfluer)

19

Orius majusculus

Nebbtege

Trips

20

Phasmarhabditis hermaphrodita

Sneglepatogen nematode

Nettkjølsnegl (åkersnegl) og små brunskogsnegl

21

Phytoseiulus persimilis

Rovmidd

Spinnmidd

22

Steinernema carpocapsae

Insektpatogen nematode

Vannfluer, gransnutebiller og sommerfugler

23

Steinernema feltiae

Insektpatogen nematode

Hærmygglarver

24

Steinernema kraussei

Insektpatogen nematode

Rotsnutebillelarver

 
Tabell 2. Mikroorganismer som er godkjent mot planteskadegjørere i Norge (i alfabetisk rekkefølge).
  Art Type organisme Virkeområde
1 Bacillus subtilis
QST 713
Bakterie Gråskimmel, mjøldogg, Alternaria, Sclerotinia
2 Isaria fumosorosea Apopka strain 97 Sopp Mellus
3 Phlebiopsis gigantea Sopp Rotkjuke på gran- og furustubber
4 Verticillium albo-atrum WCS850 Sopp Almesjuke

Det finnes 103 makroorganismer og 43 mikroorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere på det europeiske markedet. Enkelte av disse er aktuelle i norsk plantedyrking. Informasjon om aktuelle makroorganismer finnes i EPPOs «positivliste» (standard PM 6/3) og godkjente mikroorganismer finnes på EUs nettsider. EPPOs «positivliste» gir en oversikt over makroorganismer som er brukt i minst fem EPPO-land i minst fem år uten at negative effekter er observert. I tillegg finnes en del informasjon om organismene på nettsidene til tilvirkere og importører, se også NIBIOs oversiktstabell og «Lenker».

Retningslinjer for godkjenning

Mikroorganismer til bruk som plantevernmidler er regulert på samme måte som kjemiske plantevernmidler. Men egenskapene til mikrobiologiske plantevernmidler er forskjellig fra egenskapene til konvensjonelle kjemiske plantevernmidler. OECD og EU ønsker derfor å revurdere regelverket for mikrobiologiske plantevernmidler. 

Det er ingen felles EU-retningslinjer for godkjenning av makroorganismer, slik det er for mikroorganismer. Norge har et eget regelverk om innførsel og utslipp. Import av fremmede arter er regulert av Naturmangfoldloven, mens nytteorganismer til biologisk bekjempelse er regulert av Matloven. I følge Matloven (Forskrift om Plantevernmidler) skal biologiske preparater ha "tilfredsstillende agronomisk virkning", og de kan ikke ha «uakseptable skadevirkninger overfor menneskers og dyrs helse" eller "vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold".

 

Det er hovedsakelig arter som er påvist naturlig i Norge som det er størst håp om å få godkjent på friland og i plasttunnel. I tillegg må det være minimale helseskadelige og økologiske konsekvenser ved bruk av organismene. Preparater som inneholder nytteorganismer som er nye for Norge kan per i dag bare importeres, markedsføres og brukes i Norge dersom de er vurdert av VKM og godkjent av Mattilsynet.

 
Følgende kriterier er vurdert som viktige for å få aktuelle preparater godkjent så raskt og enkelt som mulig:
 
  • Næringen skal ha behov for preparatet.
  • Organismen bør være godkjent i EU/EPPO (fortrinnsvis nordre sone) fordi dokumentasjon og vurderinger da allerede er tilgjengelig.
  • Organismen (arten) bør finnes naturlig i Norge (spesielt for friland/ plasttunnel). Dersom ikke, må det sannsynliggjøres at den ikke kan overvintre og etablere seg på friland.
  • Det bør finnes effektivitetsforsøk fra tilsvarende klimatiske forhold (område/ land), slik at krav om effektivitetsforsøk i Norge kan reduseres eller bortfalle helt.
  • Organismene må ikke være genmodifisert (i flg. Forskrift om økologisk produksjon)
  • Hvis det foreligger behov for å dokumentere at organismen finnes i Norge eller at organismen ikke kan overleve i Norge, så bør disse studiene være lite ressurskrevende.
 
NIBIO samarbeider med næringa for å fremme godkjenning og bruk av preparater med nytteorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i Norge. Hovedoppgaven er å stimulere importørene til å søke om godkjenning, og stille vår kompetanse til rådighet i søknads- og godkjenningsprosessen.