Volbu

Publisert: 14.09.2017

Volbu overvåkingsfelt ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland.

Fakta om Volbufeltet

Nedbørfeltet til Volbufeltet er valgt for å representere dal- og fjellbygdene, med melkeproduksjon og sau som dominerende driftsform. Overvåkingen av Volbubekken startet i 1991. Feltet består av to målestasjoner, en like før utløpet av bekken til Volbufjorden (Eikra - hovedstasjon) og en stasjon nesten øverst i feltet (Nyhaga), som skal måle utmarksavrenning. Overvåkingen av Volbufeltet utføres av NIBIO Løken.

Totalt areal	1660 dekar
Dyrket mark	691 dekar, 42 % av totalareal
Husdyrtall	0,1 gjødseldyrenhet (GDE) pr dekar
Avsetningstype	Morene
Jordart	Siltig mellomsand

Klima

Nedbørfeltet ligger i et område med typisk innlandsklima. Feltet preges av kalde vintre, ofte med stabilt snødekke og relativt varme somre. Feltet ligger klimatisk helt i yttergrensen for korndyrking. Området er preget av generelt nedbørfattige perioder i første halvår, der forsommertørke i vekstsesongen er vanlig. I registreringsperioden fra 1991 og frem til nå har imidlertid forsommertørke vært mer sjelden enn i tidligere år. Normal middeltemperatur (1961-1990) for året er 1,6°C, og normalnedbør er 575 mm.

Nedbør- og temperaturregistreringer hentes fra Landbruksmeteorologisk stasjon (LMT) på Løken.

Topografi, jordsmonn og arealer

Jordbruksarealene ligger i den nederste delen av feltet, fra 440 til 675 moh. Høyeste punkt i nedbørfeltet er 863 moh. Hellingsgraden varierer mye og fordeler seg på klassene 6-12 %, 12-20 % og 20-25 % helling. Størst helling er det i utmarksarealet øverst i feltet.

Arealtype	Antall dekar	Prosent
Dyrket mark	691	42
Skog	896	54
Myr	17	1
Gårdstun, veier	56	3
SUM	1660	100

Tabellen viser fordeling av arealer i Volbubekkens nedbørfelt.

Trolig ble nærmere 1/3 av arealet grøftet for 70-80 år siden, hvor det ble etablert steingrøfter med ca 60 m dybde og 12-15 m grøfteavstand. Det er i dag uklart hva som virker av dette. Videre er ca 1/3 sporadisk grøftet og de resterende 1/3 av arealet har trolig ikke noe grøftesystem som virker.

Metoder

Måleutstyr og prøvetaking

Begge målestasjonene i feltet er utsyrt med en målerenne i betong, vannstandssensor og vannpumpe. Dette er koblet til en målehytte med automatisk prøvetakingsutstyr og kommunikasjonsrør i målerenna. Vannprøver blir tatt ut i mengder proporsjonalt med vannføring i bekken, og blir sendt til analyse ca hver 14. dag. Det analyseres for næringsstoffer og partikler.

Innsamling av gårdsdata

Hvert år samles det inn opplysninger fra bøndene om vekst, avling, gjødsling, jordarbeiding og sprøyting. Gårdsdataene brukes i tolking av data for avrenning av fosfor, nitrogen og partikler.

Jordbruksdrift

Siden registreringene startet i 1991 har nesten 90 % av jordbruksarealet vært eng og beite. Resterende arealer har i hovedsak vært benyttet til grønnfôrvekster, kornkulturer og potet. Det meste av jordarbeidingen skjer om våren.