Kolstad og Bye

 

Overvåkingen av Kolstadbekken utføres av NIBIO Apelsvoll. Nedbørfeltet til Kolstadfeltet er valgt fordi det er representativt for regionen med hensyn til jordsmonn og korndyrking som dominerende driftsform. I tillegg er nedbørfeltet godt avgrenset.
 
Klimaet i feltet er typisk for mjøsdistriktet, med relativt varme, tørre somre og kalde vintre. Normal årsnedbør (1961-1990) er 585 mm. Lengden på vekstsesongen regnes til ca 160 døgn.
 
Terrenget i nedbørfeltet er småkupert, med markert helling mot vassdraget. Feltet ligger 200-320 moh.

 

Arealtype	Antall dekar	Prosent
Dyrket mark	2090	68
Skog	805	26
Gårdstun, veier	185	6
SUM	3080	100

 

Hvert år samles det inn opplysninger fra bøndene om gjødsling, jordarbeiding, sprøyting, vekst og avling. Gårdsdataene brukes i tolkning av data for avrenning av fosfor, nitrogen og partikler.

 

Vannføring registreres ved kontinuerlig måling av vannhøyden i et V-overløp. Registreringen skjer ved hjelp av en trykksensor tilknyttet elektronisk datalogger. Det tas ut vannføringsproporsjonale prøver. I gjennomsnitt hver 14. dag blir en blandprøve tatt ut og sendt til analyse for partikler og næringsstoffer.

 

Bye overvåkingsfelt er det minste feltet i JOVA-programmet. Det er kun et enkelt skifte på 40 dekar, som ligger ytterst på Nes, 3 km øst for Tingnes. Feltet er en del av et større skifte på 200 dekar.Klimaet er typisk for Mjøs-distriktet, med relativt varme, tørre somre og kalde vintre. Den potensielle fordampingen er i underkant av 400 mm pr år. den aktuelle noe lavere. Det er normalt med forsommertørke. Lengden på vesktsesongen regnes til ca 160 døgn.
 
Feltet har ca 6 graders helling, ca 200 meter hellingslengde. Laveste punkt ligger ca 130 moh., det høyeste ca 155 moh. Jorda på skiftet er en moldrik, veldrenert morene-lettleire, med en del innhold av grus. 
 
Den hentes inn skiftedata hvert år. Vekstene på skiftet varierer mellom hvete, bygg og potet, med hvete de fleste år.
 
Ved målestasjonen registreres avrenning av grøftevann og overflatevann separat, med tilhørende prøvetaking av vannet. Det tas ut vannføringsproporsjonale prøver, og ca hver 14. dag tas det ut blandprøve til analyse. Det analyseres for partikler og næringsstoffer.