Prydplanter
Gamle stauder, roser, grøntanleggsplanter og stueblomster er genressurser av nasjonal verdi. Spesielt av flerårige planter som stauder og roser finnes svært mange arter og sorter som har lange tradisjoner i Norge. Genressurssenteret har i over 15 år samarbeidet med botaniske hager og noen museer om å kartlegge og ta vare på historiske prydplanter.
KONTAKTPERSON
Forfatterne:
Informasjonen på disse sidene ble først publisert på nettstedet www.plantearven.no. Nå er en del tekst og bilder hentet fram og publisert på nytt her. Informasjonen er produsert av fagpersoner i Norsk genressurssenters store nettverk, spesielt av disse tre:
Brynhild Mørkved, - konservator og førsteamanuensis i botanikk ved Universitetsmuseet i Tromsø, blant annet med ansvar for plantesamlingene i Tradisjonshagen i Tromsø botaniske hage.
Mari Marstein, - konservator ved MiA-Museene i Akershus, blant annet med ansvar for plantesamlingene på Gamle Hvam.
Per Arvid Åsen, -botaniker og førstekonservator ved Agder naturmuseum og botaniske hage i Kristiansand, blant annet med ansvar for plantesamlingene i Tusenårshagen.
Stauder brukes som en fellesbetegnelse på flerårige blomstrende eller dekorative ikke vedaktige hageplanter. Mange av staudene man kan finne i gamle hager har svært lang historie i Norge. Typiske arter er floks, asters, iris, peoner, akeleier, stjerneskjerm og løytnantshjerte, og mange kan spores tilbake til 1800-tallet. Nord-Norge hadde sin egen hagekultur med hardføre stauder som ulike typer av hjelm (Aconitum), mjødurt og seiersløk.
Georginer
Georginene er et kapittel for seg. Disse kunne ikke overleve ute om vinteren så knollene måtte tas inn om høsten og lagres frostfritt. Men georginene er blitt ansett som verdifulle planter, i mange tilfelle familieklenodier som mange har satt sin ære i å bevare, og derfor er mange gamle georginer bevart.
Roser
Roser overlever lenge, og roser vi kan finne i gamle hager i dag, kan også spores tilbake til før 1880. Mange av de gamle rosene stammer fra roseforedling lenger sør i Europa, men har mistet sitt opprinnelige navn og kan i dag ha fått navn som bonderose, prestegårdsrose eller bestemorsrose.
Gjennom roseeksperters detektivarbeid kan de bestemmes tilbake til rosegrupper som for eksempel albaroser, damascener-roser, Gallica-roser eller centifolie-roser.
Prydbusker og trær
Andre grupper av prydplanter som har overlevd er busker og trær som syriner, fagerbusk, Forsythia og jasmin. Går man tur i skogen og finner syriner kan man være nokså sikker på at her har det stått et lite hus eller et småbruk. Bare noen murer og syrinene står igjen.
På denne siden vil Genressurssenteret publisere omtaler av en del av de gamle plantene. Foreløpig finnes omtale av et par gamle rosesorter.
