Nepe

Nepedyrking har lange tradisjoner i Norge. Nepe var den eneste og viktigste rotveksten i hele Skandinavia fra før vikingetiden og i hele middelalderen helt til poteten kom. I Magnus Lagabøters landslov fra 1274-76 var det regler om bøter om noen stjal fra "næpnareitr".

Nepe 005 (002)
Nepe ble dyrket i Norge allerede på 1200-tallet. Foto: Even Bratberg
Ingrid Bratberg Målselvnepe.JPG
Ingrid Bratberg med et knippe av delikatessen 'Målselvnepe'. Kjemiske analyser av 'Målselvnepe' viser at den har høyt innhold av sukker og annet tørrstoff. Foto: Even Bratberg.
Målselvnepe Oslo (002).JPG
Det er fest i Tromsø når de første målselvnepene kommer på torget. De siste årene er nepa også å finne på torvet i Oslo, der dette bildet er fra. Foto: Even Bratberg
Nepe  lav 020 (002).jpg
Neper av sorten 'Snøball', en av mange grønnsaksorter som ble frøavlet, forbedret og tilpasset til norske forhold på gartnerskolen på Dømmesmoen i Grimstad. Foto: Even Bratberg
Målselvnepe Even 2016 (6) besk.jpg
Even Bratberg, planteforedler og tidligere statskonsulent i hagebruk i en åker med 'Målselvnepe' på Toten. Foto: Privat
Solanepe

Nepe kunne dyrkes i kaldt klima, ga mye energi i form av karbohydrater og ga tilskudd av C-vitamin, som ga en helsegevinst.

Et annet bevis på omfattende nepedyrking på 1200-tallet var at den grådige erkebiskopen Jon Raude innførte tiende (10% skatt) på nepe i 1270-åra. På 1600- og 1700-tallet ble nepe rekvirert som mat for soldater.

'Målselvnepe' registrert i Smakens ark

Nepedyrking er mindre viktig i dag, men fortsatt står to norske nepesorter på den offisielle sortslista; nemlig 'Målselvnepe' og 'Kvit mainepe'. Spesielt 'Målselvnepe' har gitt interessen for nepe et oppsving. Den sorten har fått ry som en delikatesse og er blant annet oppført på Slow Foods Smakens Ark for Norge.

Hos NordGen er 27 frøpartier av nepe med opprinnelse fra Norge bevart. Sortene hos NordGen er en eller flere ulike stammer eller typer av de to sortene nevnt ovenfor og dessuten 'Solanepe', 'Foll', 'Gul Finlandsk', 'Budalsnepe', 'Snøball Dømmesmoen', 'Forus', 'Kapai 67' og dessuten noe foredlingsmateriale uten sortsnavn.

Frø tilgjengelig fra NordGen

Sorter som er bevart hos NordGen er tilgjengelig for bruk, først og fremst til forskning og planteforedling, men også for privat bruk.

Even Bratberg, tidligere statskonsulent for hagebruk og aktiv planteforedler har samlet opplysninger om en del av de viktigste nepesortene. Noen av dem er omtalt nedenfor. 

'Målselvnepe'

'Målselvnepe' har sitt opphav i det som ble kalt ’Russernepa’ som kom til Nord-Norge i forbindelse med pomorhandelen fra første halvdel av 1800-årene. Det foregikk utvalg og frøavl hos lokale produsenter helt fra første stund og det oppsto mange ’stammer’.

Utvalg og frøavl har foregått på Troms landbruksskole, nå Senja videregående skole, helt tilbake fra før 1920 til inn i 1940-årene og igjen fra 1960. På grunn av økt interesse for "delikatesse-nepa" dyrkes det fortsatt frø av denne.

Det finnes flere stammer av 'Målselvnepe', men Gibostad stamme er den som ble beskrevet i forbindelse med ’Godkjenning for avl under offentlig kontroll’ i 1982, og som nå blir frøavlet og er i handelen.

Lagrer godt

'Målselvnepe' er en middels sen sort som i Tromsø trenger 60 døgn fra såing til første høsting og 90-100 døgn til 50% av avlingen er høstet. Sorten har stor avling og svært god spisekvalitet med mild smak. 

Utseendemessig er dette en flatrund nepe med gul skall- og kjøttfarge. Halvparten av røttene er flatrunde, tredjeparten flate og resten varierer fra runde til høyrunde. Islett av fiolett og/eller grønn farge kan forekomme nær bladfestet. 'Målselvnepe' har stor dyrkingsverdi som middels sein matnepe og lagrer meget godt, omtrent som kålrot.

'Snowball Dømmesmoen stamme'

Denne ble kalt 'Sneball' eller 'Sneballnepe' hos oss. Dette er opprinnelig en utenlandsk nepesort ’Snowball’ som ble mye brukt i Norden og som står oppført med det engelske navnet i frøkataloger før den norske stammen kom i handelen.

På Statens gartnerskole Dømmesmoen ble det startet med frøavl av grønnsaker med en gang skolen ble etablert i 1923. I tillegg fikk skolen en stipendiatstilling betalt av ’Fuhrs Fond for frøavlens fremme’ som skulle arbeide med skolens frøavl. På den måten fikk skolen etter hvert egne stammer av noen grønnsakslag, bl. a. to nepesorter, 'Solanepe' og 'Sneballnepe'. Frøavlen av denne sorten ble påbegynt i 1923 med stamfrøavl på utvalgte røtter av sorten 'Sneball'. Dette foregikk helt frem til 1941.

Hvit rot og hvitt kjøtt

I forsøk i 1951-53 ble 'Sneball, Dømmesmoen stamme' beskrevet slik. Avling: 50% etter 60 dager på Ås, etter 85 dager på Kvithamar. Form: Runde 39%, flatrunde 11%, høyrunde 21% og andre 6%. Hvit rot og hvitt kjøtt, svært høy kvalitet. 'Sneballnepe' blir omtalt som en tidlig sort som passer ’for tidlig dyrking på friland og i benk’. Sorten tilhører gruppen matnepe eller mainepe. 

'Solanepe'

'Solanepe' er en svært tidlig blåtoppet nepesort som har vært dyrket mye på Jæren og også ellers i landet. Opphavet er nepe som ble tatt med fra USA av Andreas T. Joa tidlig på 1900-tallet. Andreas døde etter få år og bruken av denne nepesorten ble overtatt av broren Enok T. Joa på Sola på Jæren.

Historien forteller at Enok bestilte frø av denne sorten til seg selv og tre andre produsenter på Joa fra et stort frøfirma i USA. Sigvart Sola kjøpte og overvintret i 1927 røtter for frøavl og solgte frø til andre produsenter på Sola som sto på torget med varene side. På denne måten fikk denne nepesorten etter hvert navnet 'Solanepe'.

Fra Amerika

Men sorten hadde mange navn før det ble vanlig å bruke navnet 'Solanepe'. Den ble først kalt 'Mainepa', men også 'Blåtopp' etter sortens amerikanske navn. I frøkatalogen til Lærdal i Stavanger ble den i noen år rundt 1930 kalt 'Amerikansk hvit rødhodet', og siden i 1937 kalt 'Amerikansk Jærsk stamme' eller 'Joa'.

I et Særtrykk av ‘Sortsliste for hagebruket 1966-70’ står det blant annet om 'Solanepe': For benk og tidligste dyrking på friland. Merk at 'Solanepe' er langt sterkere mot klumprot enn de ander Milan-stammene.

'Solanepe' ble frøvalet av mange frøfirma som etter hvert navnga egne stammer, f.eks LOG og Norsk Frø. 

'Kvit mainepe' 

Sortseier var den nå nedlagte Hellerud forsøksgård og første godkjenningsår 1963. Den er meget sterk mot klumprot, har flate røtter med hvitt kjøtt og meget høgt tørrstoffinnhold. Brukes også som grønnfôrnepe, men gir mindre bladavling enn den norske sorten 'Foll' fra NLH 1964.