Rishei

Typen danner en sone nedafor de typiske rabbesamfunna, og kan dekke store vidder i lågfjellet. Rishei er typisk for næringsfattig og intermediær mark med moderat vassforsyning.

Risheias vegetasjon har mye til felles med blåbærskogen, og kan sees på som en fortsettelse av denne vegetasjonstypen over skoggrensa. Fysiognomisk skiller typen seg fra de som tidligere er omtalt ved god dekning av mer høgvokste lyngarter, dessuten vil busker som dvergbjørk, einer og vierarter kunne få betydelig dekning. Artstallet er som regel lågt, men ved god næringstilgang får vi mer artsrike utforminger på overgang mot engsamfunn og reinrosehei.
 
De vanligste utformingene har dvergbjørk, blåbær, fjellkrekling og smyle som dominerende arter og et tett botnsjikt av etasjehusmose. Ved godt snødekke kan dvergbjørka gå ut. Ved god vassforsyning kan lappvier og sølvvier få høg dekning. Nær setrer finnes ofte et busksjikt av einer. Ved sterkt beite av fattige risheier kan finnskjegg få sterk dominans.
 
I kontinentale strøk får de minst snødekte arealene et lavdekke i botnen og et mer glissent feltsjikt. I fjell med mer kystprega klima går dvergbjørka ut og vi kan få stort innslag av arter som røsslyng, finnskjegg og skrubbær. Ned mot myrkanter og vann kan vi finne høgvokst dvergbjørkkratt med innslag av vier og et tjukt mosedekke i botnen.

Utheva skrift: Dominerende arter; * I nedbørrike fjellområder

Dette er den vanligste av alle vegetasjonstypene i lågfjellet i strøk med moderate nedbørsmengder. Typen forekommer også på skoglause eller avskoga områder under skoggrensa.